Beskrivelse av arrangement (maks 3400 tegn) *

Vennligst fyll ut en beskrivelse for arrangementet

Vær oppmerksom på at vi bare tilbyr besøk til noen få steder. Vennligst oppgi ønsket sted, så kontakter vi deg så snart vi kan.

Beklager, noe gikk galt!

Tusen takk!

Equinor er et internasjonalt energiselskap med virksomhet i rundt 30 land over hele verden. Vi har aktiviteter i Nord- og Sør Amerika, Asia, Afrika, Oseania og Europa - i tillegg til hjemmebasen vår, Norge.

Equinors resultater for tredje kvartal 2024

Undersidene i seksjonen for investorer er kun tilgjengelig på engelsk. Besøk lenken nedenfor og klikk deg deretter videre til den engelskspråklige versjonen av sidene.

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Vi forsyner verden med energi og gir kraft til menneskers liv:

Hver dag går våre folk på jobb for å løse energitrilemmaet: Pris, forsyningssikkerhet og klima. Vi er overbevist om at teknologi og innovasjon er nøkkelen – men hvordan? Møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene.

Oppdag historiene bak overskriftene

Hver dag går våre folk på jobb for å løse energitrilemmaet: Pris, forsyningssikkerhet og klima. Møt menneskene bak ideene. Les mer i vårt nettmagasin. 

Kutter utslipp med kunstig intelligens

Mye er skjedd på de fire årene Olav har jobbet i selskapet. Kunstig intelligens er gått fra å være litt nerdete, til å bli noe alle snakker om. I tillegg ble selskapets energiomstillingsplan lansert i 2022, og gjennomsyrer nå hvordan hele selskapet jobber. Nå arbeides det bredt for å utvikle og ta i bruk teknologier som kan støtte omstillingsplanen.

– Jeg opplever en bred forståelse for at teknologi og innovasjon vil være viktig for å lykkes med det grønne skiftet, og at dette er noe vi virkelig satser på. Det er veldig motiverende, sier Olav.

Sprenger grenser med Fibra

Stort behov for hastighet

Det virker som alt skal opp i skyen nå om dagen – og teamet hadde faktisk planer om å gjøre det samme med Fibra. Men så innså de veldig raskt at skyen ganske enkelt ikke ville være i stand til å levere den hastigheten de hadde behov for. Som følge av dette driver Fibra med “edge processing” – med servere og maskinvare på stedet.

– Vi setter opp alt fra maskinvare til Kafka og Kubernetes, og håndterer infrastrukturen på en måte som gjør det lett for oss å skripte alt. Det handler om mer enn bare å utvikle kode, sier Ian Utbjoa.

– Det finnes ikke mange andre prosjekter som håndterer en slik mengde strømmedata som vi gjør. Det å flytte det opp i skyen var ikke gjennomførbart verken fra et teknisk eller økonomisk ståsted, på grunn av den enorme hastigheten vi må håndtere dataene med, forklarer Ian.

Det å jobbe med Fibra betyr dermed å jobbe med et stort behov for hastighet, men det betyr også at du er mer enn en utvikler.


Slik ble Hywind født

Vi dro på seiltur med mennene bak Hywind for å finne ut hvordan de kom frem til konseptet – løsningen som er selve grunnlaget for den nyåpnede vindparken Hywind Tampen, verdens største flytende vindpark.

—Det er alltid labre vindforhold om natta i Færder-seilasen i Oslofjorden, sier Dag Christensen. Han står til rors i seilbåten sin. Han har ofte deltatt i den berømte regattaen, som går av stabelen hvert år i juni, og som er beryktet for sine krevende vindforhold — med negativt fortegn.
Og denne gangen, for 16 år siden, hadde han med seg kollega og ivrig seiler Knut Solberg på turen som mannskap.

— Så det var altså en av de gangene dere måtte ankre opp i Drøbaksundet for å vinne Færder’n, for å slippe å drive med strømmen akterover? spør vi spøkefullt.

— Det er ikke sikkert man vinner da, men man blir i alle fall ikke aller sist! skyter Knut Solberg inn fra babord rekke.




(saken fortsetter under)


Sniktitt bak kulissene: Dogger Bank havvindpark tar form

– Grunnen til at det har tatt litt tid er fordi vi prioriterer sikker og riktig installasjon, særlig grundig høyspenningstesting og kvalitetskontroll, forklarer Kaimes Beasley.

Og 10. oktober kunne vi annonsere første kraft fra turbinene til havs. Det er en milepæl for energisikkerhet, sysselsetting og Storbritannias grønne omstilling – og dersom vi skal nå netto null, vil det være behov for mange flere slike vindparker.

Derfor håper vi at Dogger Bank bare vil være et springbrett til enda større prosjekter i fremtiden. 

Første kilowatttimer

Slik fikk Amalie (28) en idé som kan løse et stort klimaproblem i havet

De er en del av årets Equinor and Techstars energy accelerator – et mentorprogram for oppstartsselskaper fra hele verden, som utvikler løsninger som reduserer verdens klimagassutslipp. Festet til roboten er en laser med et viktig oppdrag: å drepe det tynne laget med gresslignende organismer på skroget – det som kalles begroing.

3D-printing – fra «science fiction» til industriell virkelighet

Hva er 3D printing?

3D-printing, eller Additive Manufacturing (AM), er en produksjonsmetode der materialet bygges opp i lag, ett lag om gangen, basert på en 3D-modell for å lage et solid objekt.

Produktene kan trykkes i både metall og plast. De siste årene har 3D-printing gått fra å være en sci-fi-teknologi for fremtiden til å bli en industrielt tilgjengelig teknologi.

Det er en teknologi som gir fantastiske muligheter og fleksibilitet i produksjonen. Det kan spare kostnader, redusere CO2-utslipp, betydelig redusere leveringstid, sikre tilgang på ellers utdaterte reservedeler, erstatte fysiske varelager med digitale og gi forbedrede designmuligheter. Det er en teknologi i rask utvikling som endrer måten vi jobber på.

Flytende havvind i sikte

Det var helt vindstille denne sommernatten for 21 år siden. Den årlige Færderseilasen var i gang, og Hydro-kollegene Dag Christensen og Knut Solberg satt begge og speidet ut over fjorden. Dag festet blikket i en grønn stake, og plutselig våknet ingeniøren i ham.

Tenk om den ikke var fire meter høy, men hundre? Da hadde vi hatt en flytende vindturbin og kunne laget offshore vindkraft!

I den stille natten i Oslofjorden ble et frø om å utvikle flytende vindturbiner sådd i Norge. Dag og Knut ga seg ikke med tanken. Da de senere hentet vinddata fra Nordsjøen, ble de blåst av banen.

Fra idé til prototype

Tallene viste at Norge kunne bli en stormakt på havvind. Flytende havvind kunne gi store muligheter, rett og slett fordi om lag 80 prosent av verdens havvindressurser er i områder der havet er for dypt til å plassere vindturbinen på havbunnen.

Senere koblet flere seg på i utviklingen av flytende vindkraft, selv om mange trodde det ville være vanskelig å realisere, både teknisk og økonomisk. I samarbeid med blant andre Aker Solutions ble en prototype bygget.

Fra Karmøy til Trollvind

Og i 2009 stod en enslig, flytende vindturbin på utsiden av Karmøy og produserte kraft for første gang i historien. Siden den gang har Equinor blitt ledende i verden på flytende havvind. Sammen med partnerne våre bygget vi Hywind Scotland – et banebrytende prosjekt utenfor Peterhead, en fiskelandsby helt nord på de britiske øyer.

I dag er enda større ting i ferd med å skje: Equinor og partnere bygger Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark. Når parken om ikke lenge begynner å produsere strøm, skal den forsyne Snorre- og Gullfaksfeltene med fornybar kraft.

Den neste oppskaleringen – Trollvind – er nå på tegnebrettet, og kan stå klar allerede i 2027. Trollvind tar sikte på å bli over 30 ganger så stort som den skotske vindparken, og kan gi fornybar kraft både til offshore-installasjoner i Nordsjøen og industri på land.

Innovasjonene som forener fortid og framtid

Equinors 50 år lange historie er fortellingen om hvordan Norge fant olje og forvandlet det til en kilde til sysselsetting, vekst og velferd for generasjoner. Og det som binder det hele sammen er innovasjon og teknologi, men også mennesker som turte å tenke store tanker og jobbe langsiktig for å løse tilsynelatende umulige teknologiske utfordringer. Menneskene har tatt med eksisterende kunnskap og erfaringer inn i nye områder og ny industri, tenkt nytt basert på fagkunnskap, og stolt på evnen til å sette innovative løsninger ut i livet.

I dag står verden overfor en formidabel energiomstilling som gir Equinor nye muligheter til å være en pioner. Selskapet har satt seg mål om å bli blant de ledende i verden innen havvind, og ledende i Europa innen karbonfangst, -transport og -lagring. Og ikke minst, lykkes med å produsere olje og gass med de laveste utslippene i verden.

Hvordan kan teknologi og innovasjon brukes for å få dette til? Her er noen av prosjektene det jobbes med i dag:

Equinors teknologi­dronning

- Jeg var den eneste jenta i det meste av det jeg gjorde den gangen. Jeg har aldri vært redd for det, men det er klart at det ikke var bra at det var så lite bevissthet rundt kjønnsbalanse og mangfold.

Øvrum hadde gått på “nerdelinja” på det som den gang het NTH, Norges Tekniske Høyskole og som i dag er NTNU. Hun tok teknisk fysikk med spesialisering innen industriell økonomi, som den eneste kvinnen. Hun søkte på 7 jobber og fikk tilbud om 8, fordi Statoil kom med to ulike jobbtilbud.

- Jeg traff veldig godt på utdanningen og arbeidsmarkedet.

Den unge kvinnen var ikke redd for å bli møkkete på fingrene, og hun ville være med på alt det praktiske rundt driften ute på plattformen. I en periode da hun var utstasjonert til Elf hadde hun ansvaret for at produksjonssystemene offshore fungerte. Det meste var manuelt den gangen, hun måtte åpne ventiler, og følge med på at det var riktig trykk i rørene.

- De var ikke vant til damer der. Jeg måtte vise hvem jeg var, og hva jeg stod for. Jeg fikk tillit fordi jeg var åpen og var ute og snakket med alle, både lavt og høyt i systemet.

Som 32 åring ble hun den yngste av alle plattformsjefene og den enste kvinnelige. Det i seg selv åpnet dørene for mange andre kvinner – for i løpet av noen år etter det var det ytterligere 7-8 nye kvinnelige plattformsjefer.

Eneste dama i det meste

Slik ble karbonfangst og -lagring en avgjørende klimaløsning

Det er imidlertid ikke første gang Equinor har forsøkt å realisere industrielle CCS-prosjekter – og enkelte peker på Mongstad som et eksempel på at det er vanskelig å lykkes. Så hva er annerledes nå?

– I dag har vi Paris-avtalen som forener store deler av verden, og som har ført til at mange land og selskaper har satt seg nullutslippsmål. Da blir det tydelig at CCS må spille en rolle. Det gjør at vi har en mye større samlet kraft bak et felles mål, fastslår Fossum.

Emil Yde Aasen i Aker Carbon Capture mener 2020-tallet er «CCS-ens tiår».

– CCS-industriens framtid blir avgjort på de åtte årene vi har fram til 2030. De prosjektene som nå er i gang, er helt avhengige av å fungere som de skal, for å vise at vi kan stole på teknologien, poengterer han.

– Når vi kommer til 2030, håper jeg vi kan se oss tilbake og konstatere at vi har kommet opp på den skalaen vi ønsker, at markedet er modent og teknologien demonstrert på flere typer industrier – og at vi bare kan trykke på gasspedalen.