Slike klimatall har ikke britene sett siden 1896

Kombinasjonen av gass og vindkraft har bidratt til det laveste CO2-utslippet i Storbritannia på 122 år — altså, da dronning Victoria regjerte.

Å finne balansen i verdens energimiks er viktig. Utslippene må ned i takt med at verdens energibehov øker. I denne artikkelserien belyses hvordan Equinor tenker når de nå går fra å være et olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap.

Året 2017 ble en miljømilepæl for britene. De hadde sitt aller første døgn uten kullkraft siden den industrielle revolusjonen, og man må helt tilbake til da dronning Victoria regjerte for å finne sist gang de hadde et år med så lave CO2-utslipp.

– Storbritannia er et godt eksempel på at man satser på flere områder samtidig, og at fossile energiformer kan spille godt sammen med de nye fornybare, sier Eirik Wærness, direktør og sjeføkonom i Equinor.

Vi møter ham i Holborn i London, et område med energihistorisk sus over seg. Her åpnet verdens første kullkraftverk i 1882, og Storbritannia ble det første landet som tok i bruk elektrisitet fra kull. I fire år ga kraftverket strøm til 968 tidligere gassfyrte gatelys før det stengte. Verket stengte fordi det ikke var lønnsomt, og man byttet så tilbake til gass. Historien er i ferd med å gjenta seg.  

– Storbritannia er et godt eksempel på at man satser på flere områder samtidig, og at fossile energiformer kan spille godt sammen med de nye fornybare

Erik Wærness, direktør og sjeføkonom, Equinor 

– Hva er det Storbritannia har lykkes så godt med for å redusere CO-utslippene sine?

– Økt bruk av gass og en storstilt satsing på fornybar elektrisitet, som vindkraft og sol, har gjort britene mindre avhengige av kull og fått ned utslippene. I tillegg krever myndighetene en høy pris fra kraftverkene på utslipp av CO, som stimulerer til å velge mer miljøvennlig og som har gjort kull mindre lønnsomt.

Hva sysnes Britene om endringene i energimiksen? Møt Payne-familen i videoen under. 

Tvillingene Noah og Finley (6) lærer om vindkraft fra faren, Robert Payne, som er ingeniør ved Dudgeon vindpark. Foto: VG Partner studio

Derfor blir gass viktig fremover
Kull sto for mindre enn syv prosent av Storbritannias strømproduksjon i fjor, ned fra hele 40 prosent i 2012. Samtidig har ny fornybar energi vokst og dekker nesten 30 prosent av strømbehovet, mens kjerne- og gasskraft står for resten. 25 prosent av gassen britene bruker kommer fra Norge.

Sjeføkonomen tror gass vil spille en viktig rolle i overgangen til et lavkarbonsamfunn.
– Det er den energiformen som raskest og enklest muliggjør å fase ut kull i elektrisitetssektoren, da gass kan fungere som en stabil strømkilde de dagene vind- og solkraft produserer mindre strøm fordi det er vindstille eller overskyet, sier Wærness.

– I tillegg brukes gass som råstoff i plastprodukter og industrielle prosesser og oppvarming og nedkjøling av bygg. Og det kan brukes som drivstoff i transportsektoren og sånn sett erstatte olje. Det er stor grunn til å tro at gass vil spille en rolle i lang tid fremover, legger han til.

Gass er ikke en fornybar energikilde, men den er likevel et attraktivt alternativ fordi den gir mer enn 50 prosent mindre CO2 i kraftproduksjon enn kull. I tillegg har gass en stor potensiell fordel når teknologien er på plass.

– Naturgass består stort sett av metangass som er sammensatt av karbon og hydrogen. Klarer man å fjerne og lagre karbonatomet, kan vi bruke gass som en kilde til rent hydrogen. Da er det ingen grenser på hvor mye gass vi kan bruke, sier Wærness.

Vindmøller i vann: Havvindparken Dudgeon ligger 40 kilometer utenfor kysten av Great Yarmouth i England. Foto Ole Jørgen Bratland / Equinor

Havvind vokser seg større
Men det er ikke kun gassen alene som har bidratt til rekordlave CO2-utslipp i Storbritannia.

Britene har subsidiert og støttet utbyggingen av mye vindkraft de siste årene, og i dag er det rundt 30 havvindparker som er i drift eller nesten ferdig konstruert.   

– 40 kilometer den veien står 67 store vindturbiner med et vingespenn på 154 meter og produserer strøm, sier Emil Orderud og peker ut mot havet mens vinden nesten blåser ham over ende. Det er her utenfor kysten av Great Yarmouth, en liten fiskeby på østkysten av Storbritannia, at Equinors største havvindpark Dudgeon ligger. 

– Vi åpnet i november i fjor, og så langt har det gått veldig bra. Det har vært en produksjon langt utover det vi forventet, sier Orderud, som er driftssjef for Dudgeon.  

Emil Orderud. Foto: VG Partner studio

– Hvorfor satser dere så mye på vind nettopp i Storbritannia?

– Britene har hatt en villet politikk. De ønsker å endre sitt energisystem og vri det mot mer fornybart. Offshore vind er et av de viktigste elementene i denne strategien. Det ønsker vi å være med på. I tillegg er Storbritannia heldige med forholdene de har, som er gode for å utvikle havvindkraft. De har gode kystlinjer for bunnfaste installasjoner og det blåser godt.

Dudgeon alene produserer nå strøm til over 400.000 britiske husstander. Equinors to andre havvindparker i Storbritannia, Sheringham Shoal og Hywind Scotland, forsyner ytterligere 250.000 husstander med elektrisitet.

To lange eksportkabler transporterer elektrisiteten fra Dudgeon og inn til land før strømmen sendes inn i en transformatorstasjon som er tilknyttet det nasjonale nettet. Strømmen som produseres er ferskvare og må brukes med en gang.

Lagring av elektrisitet er en av de store utfordringene energiindustrien står overfor når verdens energimiks skal endres i en mer bærekraftig retning.

Oppdag hvordan Equinor revolusjonerer fornybar energi: Batwind – verdens første batteri for havvindkraft

– Havvind kan levere over 20 prosent av strømproduksjonen i Storbritannia på et gjennomsnittlig år. Og det er ikke ubetydelig. Det har vært en rivende teknologisk utvikling de siste 10 årene, og vi jobber med å finne gode lagringsløsninger.

– Men hvis dette fungerer så bra med 67 vindturbiner, hvorfor lager man ikke bare flere?

– Storbritannia har tatt et stort skritt og har utviklet ganske mange vindparker, men det vil alltid være et lands regjering som forvalter sine områder på land og i havet. Vi som utbygger får tildelt et tomteareal som vi kan utvikle, og det handler om å gjøre det på en kosteffektiv måte. Å ha flere turbiner er ikke nødvendigvis det mest effektive. Å plassere turbinene på riktig sted er en vitenskap i seg selv, sier Orderud.

Etter å ha jobbet med vindkraft i ti år, er han overbevist om at det er en viktig del av fremtidens energimiks.

– Det er så opplagt for meg at en naturressurs som vind bør brukes og utnyttes på en god måte. Den teknologiske utviklingen sammen med kostnadsreduksjonene den siste tiden, gjør at alle piler peker mot at vind blir en enda viktigere del av fremtidens energisystem, sier han.

Positive: Robert Payne, kona Sarah og tvillingene Noah og Finley (6) er glade for at Storbritannia har klart å redusere CO2-utslippene sine. Foto: VG Partner studio

– Tenkte ikke på klimaet før jeg fikk barn
Vi reiser 30 minutter sørvest for Great Yarmouth, til en liten by med 15.000 innbyggere som heter Beccles. Her bor Robert Payne sammen med kona Sarah og tvillingene Noah og Finley (6). Hva tenker britene om denne utviklingen med mer gass og mer fornybart?

– Det er veldig positivt at vi har klart å få ned utslippene våre så mye. Vi har sett et enormt skifte fra kull og olje til mer fornybar energi de siste årene, med mye støtte fra politikerne våre. Jeg synes måten vi har gjort det på, har vært bra, sier Payne, som jobber som ingeniør på Dudgeon.

– Hvordan er energiforbruket deres?

– Det er nok en 60-40 fordeling mellom strøm og gass i huset vårt. Vi er avhengig av begge deler. Vi har mange elektriske apparater, belysning og en elbil som er avhengige av strøm, mens vi trenger gass til matlaging og oppvarming. Vi betaler rundt 135 pund (ca. 1500 kroner) totalt for strøm og gass i måneden, sier Payne.
Han sier at det er blitt mye mer fokus på klimautslipp og energiforbruk i de britiske mediene de siste årene. Og briter er blitt mer bevisste på hvor strømmen deres kommer fra. Payne er et godt eksempel på akkurat det.

– Jeg tenkte egentlig aldri på klimaet før vi startet en familie og fikk barn. Da ble det viktig for meg å tenke på hva slags verden de skal vokse opp i. Vi må finne ut hvordan vi skal klare å løse energiutfordringene på en bærekraftig og klimavennlig måte, sier han.

Sulten: Finley (6) venter på at middagen skal bli ferdig. Britene bruker gass i mye større grad enn nordmenn, blant annet til matlaging og oppvarming. Foto: VG partner studio

Han sier at det er blitt mye mer fokus på klimautslipp og energiforbruk i de britiske mediene de siste årene. Og briter er blitt mer bevisste på hvor strømmen deres kommer fra. Payne er et godt eksempel på akkurat det.

– Jeg tenkte egentlig aldri på klimaet før vi startet en familie og fikk barn. Da ble det viktig for meg å tenke på hva slags verden de skal vokse opp i. Vi må finne ut hvordan vi skal klare å løse energiutfordringene på en bærekraftig og klimavennlig måte, sier han.

Derfor tar endringer i energisystemene lang tid
Tilbake i London står sjeføkonom Eirik Wærness og ser utover Themsen og båtene som farter opp og ned elven. Han sier at selv om man satser på ny fornybar energi og bruker mer gass, vil det alene ikke være nok til å møte fremtidens økende energibehov.

– Hvilke energiutfordringer har vi nå og fremover?

– For det første må vi produsere nok energi for å dekke den økende etterspørselen. Og da må vi fortsatt investere mye i olje og gass for å holde tritt. Så er den aller største utfordringen at vi må klare å levere den energien som etterspørres på en mer bærekraftig måte enn vi gjør nå. Det betyr at energimiksen må endres. Vi må få inn mye mer fornybar elektrisitet, og for de gjenværende fossile brenslene vi kommer til å bruke, må vi finne løsninger for å sikre så lave utslipp som mulig, sier Wærness.

– Mange er utålmodige og vil se endring nå. Hvorfor tar disse endringene så lang tid?

– Det er mange grunner til at det tar tid. Det er trege prosesser. Det skjer ganske store endringer, både med energiforbruk og våre muligheter for å gjøre ting mer effektivt. Men det synes kanskje ikke så godt globalt. Bilene som er kjøpt de siste årene, skal fortsette å kjøre på veiene de neste 15-20 årene. Verdensøkonomien vokser, og vi blir 2,5 milliarder flere mennesker frem mot 2050, som vil etterspørre varer og tjenester som vil kreve energi. Det må vi levere. Det er allerede halvannen milliard mennesker som ikke har tilgang til billig og stabil energi som de trenger for å øke sin levestandard. Å levere denne energien fort nok samtidig som vi endrer energimiksen, er ekstremt krevende.

Optimisme: Eirik Wærness sier det er stor grunn til optimisme, men understreker også at det er noen krevende energiutfordringer fremover. Foto: VG Partner studio

– Hvorfor kan man ikke trappe ned på olje og gass samtidig som man satser på fornybar energi?

– Grunnen til at vi må balansere fortsatte investeringer i olje og gass parallelt med storstilt satsing på ny fornybar energi, er først og fremst fordi det er snakk om to helt forskjellige former for energi. Ny fornybar energi er elektrisitet; det må vi investere masse i og det skal vi satse på. Der skal vi erstatte kull som kilde til elektrisitet, og det kommer etter hvert til å spise inn i gassens rolle i elektrisitet hvis vi lykkes. Så er det slik at olje- og gassetterspørselen i dag vokser og må dekkes. Og det er ikke bare til elektrisitet, men det er til transport, oppvarming, industrielle prosesser, og plastproduksjon for å nevne noen. Olje og gass brukes til mye mer enn vi kan bruke fornybar energi til enn så lenge.

– Her i Storbritannia peker pilene rett vei, og de hadde rekordlavt utslipp i fjor. Er det grunn til optimisme?

– Når man ser på hva som skjer i kraftsektoren her, der utslippene er blitt mye lavere, så gir det grunn til optimisme. Vi ser positive endringer og deler som går raskt enkelte steder. Teknologien utvikler seg veldig fort på noen områder, så det er stor grunn til optimisme. Men det er også grunn til å understreke at det er noen krevende energiutfordringer fremover. Balansert, realistisk optimisme er det beste, avslutter han.