Er dette den ukjente klimaløsningen?

Dette er klimaløsningen som kan lagre CO2-utslippene dine under havet

Denne pipen i Oslo slipper ut CO2 tilsvarende 200.000 biler i året. Men gassen trenger ikke stige til værs og ødelegge klimaet. Den kan faktisk lagres 3000 meter ned i Nordsjøen.

– Her inne er det rundt 900 grader, så det er godt og varmt, sier Jannicke Gerner Bjerkås og peker mot den glødende ovnen.

På energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud brennes drøyt 1000 tonn med søppel hver dag. Avfallet kommer fra husholdninger i Norge og Europa, og fra ulike næringsvirksomheter og byggeplasser. Slik behandles avfall som ikke kan eller bør resirkuleres, samtidig som det produseres både fjernvarme og elektrisitet fra varmen.

Men selve forbrenningen slipper ut ca. 400.000 tonn karbondioksid (CO2) i året, som er omtrent 14 prosent av hovedstadens totale CO2-utslipp. Det er det største enkeltutslippet i Oslo og tilsvarer utslippet til ca. 200.000 biler i året.

– Røyken som kommer ut av pipen, er i stor grad vanndamp, men den inneholder mye CO2. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Bjerkås, som er CCS-direktør i Fortum Oslo Varme.

ENORME MENDGER: Når søppelet ditt brennes, går klimagassene rett til værs. Denne kranen på Klemetsrud løfter omtrent 3-5 tonn med avfall og slipper lasset ned i ovnene. På energigjenvinningsanlegget brennes drøyt 1000 tonn med søppel hver dag. FOTO: VG PARTNERSTUDIO

- Å produsere mer elektrisitet fra fornybar energi er veldig bra, men det alene vil ikke være nok.  CCS vil være en veldig viktig del av å nå FNs klimamål.

Stuart Haszeldine, professor i karbonfangst og -lagring ved Universitetet i Edinburgh

Stuart Haszeldine
Foto: Edinbrugh University

De aller fleste har hørt om vindmøller og solcellepanel, men uten den mindre kjente klimaløsningen karbonfangst og -lagring (CCS) vil det bli umulig å nå klimamålene.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har uttalt at verden må fange og lagre seks milliarder tonn CO2 pr. år fra 2050 om vi skal lykkes med å nå FNs klimamål. IEA ga nylig ut en statusrapport som viser at utviklingen innen vind- og solenergi går bra, men at man ligger langt bak skjema når det gjelder CCS.

Å produsere mer elektrisitet fra fornybar energi er veldig bra, men det alene vil ikke være nok. Vi er nødt til å fange og lagre CO2 i mye større grad for å redusere klimaendringene i tide. CCS vil være en veldig viktig del av å nå FNs klimamål, sier Stuart Haszeldine, professor i karbonfangst og -lagring ved Universitetet i Edinburgh.

Enkelt forklart handler karbonfangst og -lagring om å fjerne CO2 fra utslippskilder og lagre det permanent under bakken, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har uttalt at verden må fange og lagre seks milliarder tonn CO2 pr. år fra 2050 om vi skal lykkes med å nå FNs klimamål. IEA ga nylig ut en statusrapport som viser at utviklingen innen vind- og solenergi går bra, men at man ligger langt bak skjema når det gjelder CCS.  

– Hvorfor er det slik?

– Karbonfangst og -lagring er foreløpig for dyrt og ulønnsomt til at mange aktører vil drive med det. Man har ikke klart å kommersialisere eller skape en hel verdikjede for CCS, sier professoren. 

STOR LAGRINGSPLASS: Under havbunnen er det nok plass til å lagre 200 år med dagens nivå av CO2-utslipp globalt. 

Foto: Kjetil Alsvik

Her har Equinor lagret CO2 i over 20 år
– Bak oss tas det inn gass med høyt innhold av CO2, sier Sverre Overå mens vinden suser og bølgene slår inn mot plattformen i Nordsjøen.

Prosjektdirektøren i Equinor står ved rekkverket på Sleipner, hvor selskapet har fanget og lagret over 20 millioner tonn CO2 siden 1996, som tilsvarer det årlige utslippet til 10 millioner biler.

– CO2 fjernes fra gassen og sendes ned 1000 meter under plattformen til Utsiraformasjonen, hvor den lagres permanent i små porer i steinen, sier Overå.

– Hvorfor har ikke flere hørt om karbonfangst og -lagring (CCS), tror du?

– Alle har et forhold til solcellepanel og vindmøller, men CCS er ikke noe den enkelte kan gjøre selv. Du kan for eksempel ikke ha CCS på bilen din eller på huset. Det krever en større industriell satsing for å få det til og er kun relevant for de store utslippskildene. Det er på mange måter den ukjente klimaløsningen, sier Overå.

På Sleipner begynte man å fange og lagre karbon etter at CO2-avgiften ble innført. Dermed var det et økonomisk insentiv for å lagre CO2 i stedet for å slippe den ut i atmosfæren. Norge har blant verdens høyeste avgiftsnivå på fossil energi, mens i store deler av verden er det fremdeles «gratis» å forurense.

SLEIPNER: – CCS er veldig viktig. Energikilder som ikke kan elektrifiseres, har utslipp av CO2 som må tas hånd om. Det gjør vi her på Sleipner, forteller Sverre Overå, prosjektdirektør i Equinor. Foto: VG Partnerstudio

Vil få på plass verdens første infrastruktur for lagring av CO2
Nå vil Equinor, sammen med Shell og Total, få på plass et CO2-lager på norsk sokkel. Dette blir verdens første lager som kan ta imot CO2 fra ulike industrielle kilder. Prosjektet har fått navnet «Northern Lights».

– Ideen er at man skal fange gassen fra store utslippskilder på land, transportere den med skip til et mottaksanlegg nordvest for Bergen, sende CO2 i rør ut i Nordsjøen og injisere den for lagring 3000 meter under havbunnen, sier Overå.

Globalt er det få CCS-prosjekter som pågår nå. Det finnes noen eksempler, men ofte er det lagring av CO2 fra ett anlegg.

– Ingen prosjekter ser på å bygge en infrastruktur på den måten vi gjør, med en fleksibel transportløsning med skip som kan nå havner i hele Europa og et mottaksanlegg med et lager. Det er en løsning for mange industrier som ønsker å redusere utslipp, men ikke har mulighet til å lagre sin CO2. Dette blir fullskala CO2-håndtering, sier Overå entusiastisk.

INFRASTRUKTUR: Slik vil en fullskala CO2-håndtering se ut. Illustrasjon: Equinor

Dere mener staten må inn for å sikre finansiering og økonomi i prosjektet. Hvorfor er dere ikke villige til å ta større deler av regningen for å drive CCS-utviklingen fremover?

– Vi tar og vil ta en del av regningen. Men i dag er det ikke lønnsomhet med å bygge ut slike prosjekter. I likhet med utbygging av ny fornybar energi, er det nødvendig med statlig bidrag i starten for å realisere infrastrukturen og bygge et marked. Vi ser for oss en moderat pris for å håndtere CO2 på vegne av andre etter hvert. Ambisjonen er klar, nemlig at dette skal bli en selvgående industri på sikt, sier Overå.

– Kan CO2-lagring under havbunnen være farlig?

Et av spørsmålene ekspertene ofte får om karbonlagring, er om det er farlig å lagre CO2 under havbunnen. Mange lurer på om det kan føre til lekkasjer eller jordskjelv.

Professor Haszeldine sier at lagring av CO2 er en svært sikker måte å redusere klimaendringene på.

– CO2 finnes naturlig i større ansamlinger under jorden flere steder i verden, hvor det er blitt lagret geologisk i mange millioner år. Så vi vet at naturen kan lagre store mengder CO2 veldig sikkert og over lengre tid, sier han.

I tillegg sier professoren at man vet mye i dag om hvilke geologiske formasjoner som egner seg for CO2-lagring og hvor disse er i verden. Haszeldine påpeker også at man har instrumenter som kan måle bevegelser i jordskorpen som er 10.000 ganger svakere enn det folk kan merke på land.

– Hvor mye lagringsplass er det under havbunnen? Nok til å nå klimamålene?

– Ja, definitivt. På verdensbasis er det plass til over 200 år med dagens nivå av CO2-utslipp globalt. Nordsjøen er veldig godt utforsket, og Norge kan lagre 1000 år med sine utslipp der, avslutter professoren. 

Vil spre teknologien til resten av verden
På Klemetsrud gjenvinningsanlegg fikk de en gladnyhet i august. Da fikk de klarsignal fra Regjeringen om at de får tilskudd til å starte opp et forprosjekt for fangst av CO2.

De har tidligere fullført tester som viser at over 90 prosent av CO2 i røyken lar seg fange. Og når det store CO2-lageret kommer på plass, vil de kunne transportere og lagre den i Nordsjøen.

– Hva vil det bety å få fanget opp nesten 400.000 tonn CO2 fra Klemetsrud?

For Oslo er dette prosjektet avgjørende for å kunne oppfylle byens ambisiøse klimamål. Globalt er våre utslipp en dråpe i havet sammenlignet med de totale utslippene, men vårt prosjekt er viktig også i global sammenheng fordi det er et foregangsprosjekt, sier Bjerkås og konkretiserer:

Jannicke Gerner Bjerkås. CCS-direktør i Fortum Oslo Varme.
Foto: VG Partnerstudio

– Hvis vi kan videreføre teknologien, erfaringen og innsikten vi opparbeider oss her til resten av verden, kan det bety at mange flere prosjekter kommer raskere i gang, teknologiutviklingen går raskere og løsningene blir billigere. Da kan det få stor betydning for verdens klimaproblemer. Men skal vi få dette til, er det viktig at vi holder tempo oppe og får til en investeringsbeslutning slik at vi kan komme i gang senest i 2021, sier hun.

Relaterte saker:

Hvis du vil motta mail når vi publiserer en historie, meld deg på her: