På jakt etter utslipp som han vil til livs:

Slik hjalp «Karbon-Knut» Equinor
å nå utslippsmålet 2,5 år før tiden

Som en slags «karbon-detektiv», er det Knut Simon Hellands jobb å jakte mulige CO2-kutt i Equinor.

Da Helland begynte som energileder for norsk sokkel i Equinor i 2014, hadde han en krevende oppgave foran seg: 1,2 millioner tonn CO2-utslipp skulle kuttes fra norsk sokkel innen 2020. Det tilsvarer det årlige utslippet fra 600.000 diesel- og bensinbiler.

– Vi fikk jo umiddelbar panikk da vi hørte om dette hårete målet, sier Helland og ler på karakteristisk vis.

Video: Hør «karbon-Knut» forklare hvordan han løste Equinors CO2-utfordring — 2.5 år før tida.

Equinor hadde da nylig nådd målet fra 2008 om å redusere 800.000 tonn årlig frem mot 2020. Men da oljeprisen sank som en stein og det ble enighet om den historiske klimaavtalen i Paris i desember 2015, ble behovet enda større for å sette inn støtet.

Oppjusteringen til 1,2 millioner årlig virket håpløs i starten, forteller Helland. Det var knapp tid og vanskelig å se for seg hvordan de skulle få det til

Allerede i september i fjor, to og et halvt år før fristen, nådde Equinor målet. Knut Simon fikk kallenavnet «Karbon-Knut» og ble belønnet med Enovaprisen. Hvordan klarte Equinor dette på så kort tid?

– Alle mann til pumpene
Svaret er både enkelt og komplisert. Siden 2008 er det gjennomført mer enn 240 energiforbedringstiltak. Noen små, noen store. Equinors egen CO2-jeger har stått i spissen for flere av dem, og mye handler om effektivisering.

– Vi kan angripe problemet på to måter: på forbruk- og produksjonssiden. Kan vi gjøre noe med selve energibehovet på plattformen? Går turbiner og kompressorer optimalt? Kjører vi flere pumper enn vi trenger? Kan vi lede gass tilbake til prosessen istedenfor til fakkel? Dette er spørsmålene vi måtte stille oss selv, sier energilederen.

johan-sverdrup-riser-jacket-jan-arne-wold-16-9.jpg
Johan Sverdrup-feltet skal drives med kraft fra land. Det vil redusere offshore utslipp av klimagasser med 80–90 prosent, sammenlignet med en standard utbygging med gassturbiner på norsk sokkel.
Jan Arne Wold/Woldcom

Helland pleide å bygge motorer. Detaljert arbeid hvor hver liten enkeltdel spiller en avgjørende rolle for at motoren skal gå. Hvorfor kan man ikke tenke på samme måte med Equinor? spurte han seg.

Derfor ble et annet viktig tiltak å dele opp CO2-målene pr. år og for hver enkelt avdeling. Helland ønsket å gjøre klimamål og energieffektivitet til noe alle i Equinor kunne bidra til. Alle som jobbet på norsk sokkel, måtte hjelpe til.

– Da var det alle mann til pumpene. Det var viktig at alle følte at de kunne bidra. Ingen tiltak var for små. Det har vært viktig for engasjementet blant de ansatte, og det har gitt gode resultater

“Det holder ikke å tenke utenfor boksen. Vi må sprenge hele esken!”

Knut Simon Helland, energileder for norsk sokkel i Equinor

Eureka-øyeblikk
Helland har bakgrunn som maskinist og sivilingeniør. Han tror det er mye av grunnen til hans store interesse for tall og energibruk. Det er ikke uten videre at han har fått kallenavnet «Karbon-Knut» internt i Equinor.

– Når jeg kommer på kontoret i de ulike avdelingene, vet de hvorfor jeg er der. Da er det lavkarbon som gjelder, smiler han.

Hvordan er jobbhverdagen din?

– Det er mye kontorarbeid, og det handler mye om å tenke ut gode løsninger. Det hender jeg får noen eureka-øyeblikk og plutselig kommer på en teori om hvordan vi kan forbedre et system eller en prosess.

Energilederen sier at Equinor erkjenner at forbrenning av produktene deres er en del av problemet. Derfor er det nettopp så viktig at en stor aktør som Equinor tar ansvar for å redusere CO2-utslipp.

– Vi jobber for eksempel med å redusere utslipp pr. produserte fat med olje. Nå er Equinor på 9 kilo CO2-utslipp pr. fat, og målet er 8 kilo innen 2030. Snittet i industrien er jo på 17 kilo.

– Hvis man globalt skal klare å redusere CO2-utslippene, burde alle gjort det etter norsk modell, legger Helland til.

hywind-scotland-wind-turbines-øyvind-gravås-3-1.jpg

Hywind Scotland er en vindpark på 30MW installert effekt, som ligger utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland. Den gir i dag strøm til om lag 20.000 hjem.
Øyvind Gravås/Woldcom

Nytt, hårete mål for 2030
Etter at 2020-målet ble nådd 2,5 år før tiden, har Karbon-Knut og kollegene hans fått den mest krevende oppgaven til nå. De skal kutte 2 millioner tonn CO2 i året på norsk sokkel innen 2030, i tillegg til 1 million tonn andre steder i verden.

– Akkurat nå er det faktisk ingen som klarer å si hvordan vi skal nå det målet. Hvis jeg hadde løsningen nå, hadde ikke målet vært hårete. Men alle er innstilte og klare på at vi skal få det til, sier Helland.

Energilederen forteller at det er en klar forventning fra ledelsen, klimabevegelsen, investorer og nordmenn for øvrig at Equinor klarer å redusere utslippene sine.

– Og da holder det ikke å tenke utenfor boksen. Vi må sprenge hele esken! ler Helland.

Relaterte saker:

Hvis du vil motta mail når vi publiserer en historie, meld deg på her: