Konsernsjef Eldar Sætre har jobbet nesten 40 år i Statoil:  

– Derfor var det riktig å skifte navn

Olje er borte fra navnet vårt. Men vi skal fremdeles satse på olje og gass – samtidig som vi utvikler oss til et bredt energiselskap.

Å finne balansen i verdens energimiks er viktig. Utslippene må ned i takt med at verdens energibehov øker. Her forklarer vi hvordan vi tenker når vi går fra å være et olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap.

16. mai 2018 vedtok Generalforsamlingen at Statoil skulle hete Equinor. En avgjørelse som vekket følelser hos de fleste av oss. Noen var positive, mens andre stilte seg undrende eller er skeptiske til den store omveltningen.

Vi møtte konsernsjef Eldar Sætre på Equinors gjestehus på Solastranden, utenfor Stavanger – for å finne litt mer ut av hva denne endringen faktisk betydde og hvorfor vi gikk bort fra en så kjent og for de fleste nordmenn, kjær, merkevare.

– Det tok litt tid før det ble naturlig for meg å si Equinor, sier Eldar Sætre.

Sætre, som er oppvokst på Vartdal - på Sunnmøre - har jobbet i Statoil hele sin yrkeskarriere. Nå er han inne i sitt fjerde år som konsernsjef og 38. år totalt i selskapet.

– Jeg har stor respekt og forståelse for at det finnes ulike meninger der ute. Statoil har omtrent blitt et eget begrep, som lever nesten uavhengig av ordets innhold. Men jeg måtte tenke på fremtiden og de neste generasjonene som ikke har det samme forholdet til «begrepet» Statoil.

Selv om Sætre erkjenner at det vil ta tid å venne seg til den nye hverdagen med Equinor, er han tydelig og svært trygg på at endringen var til det beste.

Eldar Sætre er overbevist om at et nytt navn var nødvendig for å forberede selskapet for fremtiden. 
Foto: VG PARTNERSTUDIO

– Enkelte beskylder dere for at denne navneendringen bare er et forsøk på å grønnvaske Statoil?

– Vi er i ferd med å bli et bredt energiselskap og trengte et navn som er dekkende for hele virksomheten vår, ikke bare olje. Spesielt i den fremtiden vi er på vei inn i, med nye energiformer og større krav til karboneffektivitet under produksjon. Da er det viktig for meg som konsernsjef å sørge for at vi er best mulig rustet for fremtiden.

Selve navnet, Equinor, kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse.

– Navnet sier noe om våre menneskesyn, og vårt energisyn, sier Sætre.

– Men det er jo bare 15-20 prosent av investeringene deres som skal gå til fornybar energi – og det om 12 år?

– Det å endre verdens energimiks tar tid. Og faktum er at verden kommer til å trenge olje og gass i mange tiår fremover. Du finner for eksempel olje i klærne dine, skoene og mobiltelefonen din, sier Sætre før han kjapt legger til:

– Derfor mener jeg at fokuset vårt må ligge på å gjøre olje- og gassproduksjonen så miljøvennlig som mulig, samtidig som vi investerer i fornybar energi.

For ifølge Sætre kunne fokuset hans og Equinor vært på å pumpe opp alt vi maktet, uten å bry seg om utvinningen var «grønnest mulig».

– Det ville vært den kyniske og kortsiktig forretningsmessige måten å tenke på. Men for meg er det en dårlig strategi. Jeg tror for eksempel det vil bli stadig strengere reguleringer og beskatninger rundt karbonutslipp. Da er det en fordel for Equinor at vi har teknologi som gjør at vi utvinner renest i verden.

– Så Parisavtalen, er noe dere følger og støtter – selv når dere nå bygger ut Johan Sverdrup-feltet, 160 kilometer utenfor her vi sitter nå?


– Absolutt. Når man ikke kan skru av bryteren for verdens oljebehov, er Johan Sverdrup et av de beste argumentene for hvordan vi retter oss etter Parisavtalen.

— En av de viktigste tingene vi må gjøre som selskap er å produsere olje og gass på en bærekraftig måte, sier Eldar Sætre. — Og Johan Sverdrup er et av de beste eksemplene på hvordan vi tenker, sier han. 

Les mer om Johan Sverdrup-utbyggingen under:

Fakta om Johan Sverdrup-feltet

Johan Sverdrup er blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel. Med forventede ressurser på 2,1 til 3,1 milliarder fat olje vil feltet være et av de viktigste industriprosjektene i Norge de neste 50 årene. Utbygging og drift av elefantfeltet vil gi inntekter og sysselsetting til nye generasjoner.

For hvert fat olje som produseres i verden, slippes det i gjennomsnitt ut rundt 15 kilo CO2. På Johan Sverdrup vil det tallet være 0,5 kilo. Olje- og gassproduksjonen på Equinors nye gigantfelt blir altså 30 ganger renere enn globalt snitt, og 18 ganger renere enn selskapets norske produksjon (Utslippene per fat olje Equinor produserer i Norge ligger per i dag på cirka 9 kilo CO2.).

  • Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
  • Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland
  • Investeringer for første fase anslått til 88 milliarder kroner (investeringsestimat i nominelle kroner basert på fast valutakurs)
  • Samlet produksjonsinntekt over 50 år på 1.350 milliarder NOK
  • Selskapsskatt til den norske stat er beregnet til 670 milliarder NOK
  • Daglig produksjon fase 1 estimert til 440.000 fat
  • På topp antas produksjonen til 660.000 fat daglig
  • Vanndybden er 110–120 meter, reservoaret ligger på ca. 1.900 meter under havbunnen
  • Feltet skal drives med kraft fra land
  • Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019

Johan Sverdrup vil utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. Feltet har en forventet levetid på mer enn 50 år og vil gi en samlet produksjonsinntekt på over 1.350 milliarder NOK. Eller i overkant av 3 millioner kroner i timen, om du vil. Og når feltet produserer for fullt – mer enn 16 millioner i timen.


KLAR FOR NYTT PROSJEKT: Ann-Cathrine Holmen, én av tre plattformsjefer på Equinors Johan Sverdrup-prosjekt, ser frem til å komme seg til havs. Her er hun avbildet på toppen av antenne-tårnet til Johan Sverdrups boligplattform, som for tiden er under bygging på Stord i Hordaland. 
Foto: VG PARTNERSTUDIO

Ett av de største funnene på norsk sokkel


140 kilometer nord for Solastranden, over Boknafjorden og langs den vakre vestlandsnaturen, på Stord, ligger og bygges det som snart er boligplattformen til Johan Sverdrup-feltet – og det nye hjemmet til den ene av tre plattformsjefer, Ann-Cathrine Holmen.

– Jeg gleder meg til å se hvor langt de har kommet, sier Ann-Cathrine idet vi møter henne på parkeringsplassen til Stord verft.

– Jeg tror de fleste som jobber på prosjekter likt Johan Sverdrup kjenner på ærefrykt. Det har mye å si for velferdsstaten Norge og den velstanden vi har her i landet. Når produksjonen er på topp vil feltet ha en inntekt til den norske stat på nesten ti prosent av brutto nasjonalprodukt.  

TREDJE STØRSTE: På Stord i Hordaland bygges boligplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Her skal så mange som 560 personer kunne overnatte samtidig. Det gjør den til Norges tredje største hotell.
Foto: VG PARTNERSTUDIO

– Hva tenker du om å pumpe opp en masse ikke-fornybar energi, til en verden som bare blir mer rammet av forurensning?

– Det er et dilemma. Men jeg tror det gir oss en vilje og drivkraft til å gjøre det på en så miljøvennlig måte som mulig. Verden trenger energi, også olje, og da må vi sørge for å gi dem det, på en bra måte.

Og det er altså tilfellet med Equinors måte å drive oljeproduksjonen på Johan Sverdrup-feltet. Det kommer hvert år, fra 2019, til å spare miljøet for utslipp tilsvarende fra 200.000 biler. Eller 400.000 tonn CO2, om du vil.

For hvert fat olje som produseres i verden, slippes det i gjennomsnitt ut rundt 17 kilo CO2. På Johan Sverdrup vil det tallet være imponerende 0,5 kilo. Olje- og gassproduksjonen på Equinors nye gigantfelt blir altså over 30 ganger renere enn globalt snitt, og 18 ganger renere enn selskapets norske produksjon (Utslippene per fat olje Equinor produserer i Norge ligger per i dag på cirka 9 kilo CO2).

– Dette er mulig blant annet ved at feltet skal drives med kraft fra land – som vil redusere offshore-utslipp med 80-90 prosent, sammenlignet med en standard utbygging med gassturbiner på norsk sokkel, forklarer Holmen.

Dermed er også Johan Sverdrup helt essensielt i Equinors plan for å nå selskapets klimamål om å kutte utslippene fra norsk sokkel med 2 millioner tonn CO2 innen 2030.

Vi har beveget oss inn og opp i den enorme boligplattformen. Det er fortsatt en god del som gjenstår før alt er ferdig, men det mest fascinerende er hvor stort alt er.

– Ja, bygget vi står i nå skal kunne huse intet mindre enn 560 personer, hvilket gjør det til Norges tredje største hotell – og det langt ute i Nordsjøen. Det er rett og slett utrolig imponerende at det går an. Og utsikten er jo fantastisk, det finnes nok ikke noe hotell hvor så mange rom har sjøutsikt.

Etter et par timers omvisning, hvor besøket til antennetårnet 100 meter over havoverflaten var høydepunktet, bokstavelig talt, er vi tilbake på fast grunn. Byggingen av boligplattformen skal være ferdig i første kvartal 2019, og vil i den første fasen være ett av fire tilknyttede bygg. Produksjonsstart for Johan Sverdrup-feltet er satt til sent i 2019.

– Hva tenker du om Equinor, da?

– Det tok jo litt tid før jeg blir vant til å si det. Og det kom litt brått på, skal jeg være ærlig. Men jeg er stolt av å jobbe i et selskap som tør å endre seg og som ønsker å være en del av fremtidens løsninger.

PLATTFORMSJEF:  Ann-Cathrine Holmen er plattformsjef på Johan Sverdrup, som man kan se i bakgrunnen.
Foto: VG PARTNERSTUDIO

Relaterte saker:

Hvis du vil motta mail når vi publiserer en historie, meld deg på her: