Halvor (29) er sjef for et av verdens mest banebrytende fornybarprosjekter

For 16 år siden var det en idé tegnet på en serviett. I dag flyter fem 253 meter høye vindturbiner i havet utenfor kysten av Skottland. 

—Vi er rett og slett veldig stolte av det vi har fått til her ute, sier Halvor Hoen Hersleth mens vinden nesten blåser ham over ende.

Den unge ingeniøren står ved kysten nordøst i Skottland, utenfor byen Peterhead. 25 kilometer unna, ute på Nordsjøen, ligger verdens første flytende vindmøllepark, Hywind Skottland – fem gigantiske vindturbiner med enormt potensial. Siden oktober i fjor har de vært i full drift og produserer nå strøm til 20.000 husstander.

—Havet dekker rundt 70 prosent av kloden vår og er en underutnyttet ressurs for energi. Nær 80 prosent av potensialet er i dypt vann. Det er ideelt for Hywind, sier 29-åringen, som tror Statoils vindteknologi kan produsere ren energi på alle verdens hav om få år.

 

Derfor er flytende vind fremtiden

Hovedfordelen med flytende vindturbiner er at man kan bygge dem på flere steder enn de konvensjonelle bunnfaste vindturbinene. Steder hvor det er dypere vann og mer vind.

—Man er avhengig av gunstige bunnforhold, riktig dybde og gode vindforhold for å bygge såkalt bunnfast vind. Med flytende vind er vi ikke lenger avhengig av å ha det grunt. Da åpner vi opp for nye markeder, og man kan bygge vindkraft i nærheten av områder med høy strømetterspørsel, sier Halvor og trekker frem noen eksempler:

—Vestkysten av USA, Japan og Hawaii er steder der man trenger mye energi og hvor det blåser jevnt, men hvor det også er veldig dypt i havet. Da er flytende vind helt optimalt.

 

Hywind

  • Verdens første og ledende flytende havvindløsning.
  • En viktig del av Statoils satsing på fornybar energi.
  • Statoil har, sammen med sin samarbeidspartner Masdar, investert to milliarder kroner på Hywind Skottland.
  • Den unike offshore vindteknologien består av en blanding av tilgjengelig teknologi og nye patenter utviklet og eid av Statoil.
  • Åpnet 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead i Skottland oktober 2017.
  • 5 flytende vindturbiner som er 253 meter høye.
  • Produserer strøm til 20.000 husstander i Peterhead.

Fantasifull surfeentusiast

29-åringen fra Ås har alltid hatt lyst til å bli ingeniør. Da Halvor var ferdig i militæret, begynte han på energi og miljø på NTNU. Etter et sommerprosjekt i Statkraft, hvor han fikk jobbe med offshore vindkraft, var det ingen tvil om hva han ville jobbe med etter utdanningen.

—Jeg har alltid vært glad i å bygge og lage ting. Også har jeg ganske god fantasi. I tillegg gir vindkraft og fornybar energi en stor mulighet til å være med å bygge fremtiden.

Halvor begynte som elkraftingeniør i Statoil som 24-åring, men byttet avdeling til fornybar energi i løpet av det første året. Han synes han har fått mange muligheter til å utvikle seg i bedriften, og han har aldri følt at alderen har vært noen hindring. Surfeentusiasten ble raskt involvert i Hywind-prosjektet og hadde hovedansvaret for å gjøre alt klart til drift i prosjektgjennomføringsfasen.


Det er vanskelig å oppfatte dimensjonene på turbinene før du ser dem på nært hold. Foto: Jan Arne Wold

Hver turbin ruver 253 meter i lufta—mer enn dobbelt så høyt som Tryvannstårnet. Foto: Jan Arne Wold

Disse fem kjempeturbiner leverer nå strøm til 20.000 skotske husstander. Foto: Øyvind Gravås/Woldcom

Halvor ville bli ingeniør helt fra da han var barn. Etter militærtjeneste gikk han til NTNU. Foto: TRY

Det er vanskelig å oppfatte dimensjonene på turbinene før du ser dem på nært hold. Foto: Jan Arne Wold

Hver turbin ruver 253 meter i lufta—mer enn dobbelt så høyt som Tryvannstårnet. Foto: Jan Arne Wold

Disse fem kjempeturbiner leverer nå strøm til 20.000 skotske husstander. Foto: Øyvind Gravås/Woldcom

Halvor ville bli ingeniør helt fra da han var barn. Etter militærtjeneste gikk han til NTNU. Foto: TRY

Testperioden begynte på kysten utenfor Karmøy i 2009. Da hadde mange dyktige folk jobbet i flere år med å utvikle en demoturbin. Så driftet vi denne og samlet data for å forsikre oss at dette fungerte før vi gikk videre. Vi fullførte åtte års feilfri drift, og turbinen leverte godt over forventning.

Etter en vellykket testperiode åpnet Hywind Skottland i oktober i fjor. Da fikk Halvor stillingen som plant manager, som betyr at han har det overordnede ansvaret for hele driften av Hywind Skottland..

Hvordan har det gått de første månedene?

—Den siste perioden har turbinene levert stabilt og over forventning, så det har vært en veldig god start. Vi har også hatt noen utfordringer. Det er veldig røffe værforhold, så hvis en turbin stopper, kan det være vanskelig å få utført vedlikehold.

Halvor Hoen Hersleth

  • 29 år. Oppvokst på Ås i Akershus.
  • Utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim.
  • Plant manager for Hywind Skottland.
Portrait halvor hoen hersleth

Derfor har Statoil lykkes

Det er ikke mange år siden flytende vindkraft kun var en ambisiøs drøm. Ideen ble unnfanget i 2001, tegnet på en serviett. Ganske enkel på papir, vesentlig vanskeligere å gjennomføre.

—Det er en grunn til at det ikke er flere enn Statoil som har en flytende vindmøllepark, smiler Halvor.

Ideen er nemlig basert på teknologi man bruker i olje- og gassindustrien. En sparbøye, en lang sylinder med en egenvekt på cirka 2200 tonn og cirka 8100 tonn ballast, holder turbinen rett i vannet. Denne stikker 78 meter ned under havoverflaten og er festet på bunnen med tre forankringspæler.

I tillegg har Statoil utviklet en motion-kontroller, som er selve hjørnesteinen i Hywind-teknologien. Denne justerer bladene etter vinden for å redusere bevegelser i vindturbinen og øke strømproduksjonen.

Hvorfor har nettopp Statoil klart å lykkes med dette prosjektet?

—Jeg tror olje- og gasskompetansen som Statoil sitter på, har vært ekstremt viktig i utviklingen og gjennomføringen av Hywind. Det handler også mye om vilje, finansiell styrke og innovasjonskraft. Man må tro på prosjektet og satse, og det gjør Statoil.

Tett på problem og løsning

Flytende vind er en del av endringen Statoil nå gjennomgår fra å være et fokusert olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. Målet er å gjøre flytende vind til en konkurransedyktig fornybar energikilde. Statoil har investert to milliarder kroner i prosjektet Hywind Skottland.

—Olje og gass er en del av klimaproblemet, og vi er nødt til å integrere mer fornybar energi og komme opp med nye løsninger. Da tror jeg det å jobbe i Statoil, er midt i blinken. Man sitter tett på problemet, men også tettere på løsningene. Det er få som kan jobbe med fornybar energi i det omfanget man får i Statoil.

Nå som teknologien fungerer i Nordsjøen, står flere havområder for tur. Halvor forteller at det jobbes med andre Hywind-prosjekter nå, og at de håper flere prosjekter vil være på plass i løpet av et par år.

—Hywind Skottland er et springbrett, og for oss vil det være et nederlag hvis vi ikke får nye Hywind-prosjekter. Nå har vi et fire års løp utenfor Peterhead, hvor vi skal teste, lære og bevise at flytende vind fungerer veldig bra. Det bør gå fint, smiler Halvor.

Les mer om Statoil og hva vi gjør innenfor havvind:

  • Det kunne betydd slutten for havvind i Storbritannia. Rune Rønvik sørget for at det ikke ble det.

    I dag er havvindparken Dudgeon åpen, og Sheringham Shoal feirer femårsjubileum. Men i 2008 så alt ganske annerledes ut. Forsvarsdepartementet protesterte: Havvindparkene var en trussel mot nasjonal sikkerhet. Det satte en stopper for videre utvikling, og den britiske vindkraftindustrien var rasende. Men så fikk Rune Rønvik en idé.

  • Hvordan kan et oljeselskap være ledende i flytende vindkraft?

    Hywind kombinerer erfaring og teknologi fra olje- og gassvirksomheten med kjent teknologi fra vindkraft—en blanding av gammelt og nytt.

  • Hywind

    Equinor is the global leader in floating offshore wind, and Hywind is the world's leading floating offshore wind solution. Check out how Hywind was born, how it works and our ambitions for Hywind. Find information about other offshore wind projects, future projects and the market outlook for floating offshore wind.

Hvis du vil motta mail hver gang vi publiserer en magasinhistorie, kan du abonnere her: