Vi feirer 8. mars: Pionerne Aasta Hansteen & Aasta Hansteen

Den ene gikk foran i kampen for kvinners rettigheter i Norge. Den andre er en pionér på dypt vann i Norge. Møt Aasta Hansteen og Aasta Hansteen.

Da Statoil og partnerne startet arbeidet med å utvikle et felt basert på gassfunnene Luva, Haklang og Snefrid sør var feltnavnet Luva. Et banebrytende felt på norsk sokkel. 300 kilometer fra land. 1 300 meters dyp. Røffe værforhold med vind, strøm og minusgrader på havbunnen. Tøft! 

OLJE- OG ENERGIMINISTEREN DØPTE HENNE OM
Kanskje var det nettopp det som fikk daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe til å omdøpe feltet etter en modig kvinne. Den 8. mars 2012, mens Luva fortsatt bare var en teoretisk plan, offentliggjorde han det nye navnet: Aasta Hansteen.

Og i dag, nøyaktig seks år senere, blir den ferdige plattformen døpt i Digernessundet på Stord.

Aasta Hansteen. (ukjent fotograf)
© Oslo Museum. Med tillatelse.

AASTA HANSTEEN F. 1824 
Noen må tørre å gå først og brøyte vei for de som kommer etter. Aasta Hansteen var en av dem som ledet vei.

Hun var den første utdannede kunstmaleren i Norge og en av de første kvinnene av sin stand som i det hele tatt fikk en faglig utdanning. Født inn i en velstående familie i det som da het Kristiania i en tid der kvinner helst skulle være til pynt. De skulle sees, ikke høres. 

Hun utdannet seg i København og Düsseldorf og var eneste kvinne som ble valgt til å representere Norge i verdensutstillingen i Paris i 1855.

Talte kirken midt i mot

Aasta Hansteen ble både sett og hørt. Hun tok kampen. Både for målsaken og kvinnesaken. Hun ble vår første kvinnelige foredragsholder og skrev artikler, pamfletter og bøker der hun talte kvinners sak.

I artikkelen Kvindens stilling i verden fra 1871 tok hun et oppgjør med den alminnelige kristelige oppfatning om at kvinnens underordnede stilling var en del av Guds skaperplan. Hun hevdet tvert imot at også kvinnen var skapt i Guds bilde som et helt og fullt menneske og med likeverdig natur. Et syn hun utdypet i boken Kvinden skapt i Guds billede fra 1878.  Her gikk hun hardt ut mot «hankjønnstyranniet» som hun hevdet ble styrt av kirken. Hun havnet i strid med teologene og meldte seg ut av Statskirken.

Sjokkerte

Hansteen holdt en rekke foredrag i Kristiania, København og Stockholm i en tid der det var oppsiktsvekkende og upassende at kvinner talte offentlig. Hun vakte oppstandelse ved å gå på cafe og levde et sosialt liv som ble ansett som usømmelig og umoralsk for kvinner av hennes stand i hennes tid. Hun var modig. Hun turte å utfordre det etablerte, hun ble møtt med latter og hån.

I ni år bodde hun i Amerika, men fortsatte å levere artikler til norske aviser og da hun kom hjem til Norge i 1889 ble hun møtt som en av den nye kvinnebevegelsens pionerer. På sin 80-årsdag i 1904 ble hun utnevnt til æresmedlem i norsk kvinnesaksforening. I 1913, fem år etter Aasta Hansteens død, fikk kvinner endelig alminnelig stemmerett ved stortingsvalg i Norge.

FØRST OG STØRST

Å utfordre det etablerte—det gjør også Aasta Hansteen-utbyggingen på mange måter. Stort dyp, langt fra land, tøft vær…  Det meste er ekstremt på Aasta Hansteen-feltet—også plattformen. En gigantisk, flytende søyle med et plattformdekk på toppen, knyttet opp til bunnrammer på 1 300 meters dyp der gassen strømmer opp fra reservoaret. 

Utbyggingen hadde ikke vært mulig uten Statoils lange operasjonelle erfaring og bransjens teknologiutvikling over tid. 

Aasta Hansteen-feltet setter mange rekorder. Aldri før har det blitt installert utstyr på 1 300 meters dyp på norsk sokkel. I fire sommer-kampanjer ble det installert havbunnsrammer, stigerør, rørkoblinger og ikke minst 17 sugeanker og til sammen 42 500 meter med forankringsliner. Nå installeres ventiltrærne på rekorddyp. Alt er klart på havbunnen og venter på hovedaktøren, Aasta Hansteen.  

Det samme er den 482 kilometer lange rørledningen Polarled som skal frakte gassen fra Aasta Hansteen-feltet ned til Nyhamna i Møre og Romsdal. Derfra går den videre til det europeiske markedet. Polarled er utstyrt med flere tilkoblingspunkter på veien for å kunne ta med gass fra nye felt. 

Aasta Hansteen-plattformen er den første i Norge i sitt slag, det er den største i verden med sine 70 000 tonn. Det er også den første i verden med lagertank. For i Aasta Hansteen-feltet er det ikke bare gass, det er også kondensat—væske.

Endelig sammen

På veftet i Sør-Korea ble skrog og plattformdekk bygget side ved side, men denne gang er det skroget som vekker mest oppmerksomhet. På grunn av størrelsen ble det bygget liggende.

 


Bit for bit – blokk for blokk vokser først den nederste halvsirkelen fram. Så løftes de enorme blokkene som utgjør resten av sirkelen på plass og til slutt endestykket som utgjør toppen, der skrog og dekk skal kobles sammen. Skroget har nådd sine fulle mål: 200 meter langt, femti meter i diameter. Det er femti mil med sveis på skroget. 

Sommeren 2017 kommer det til Sunnhordland i Norge, før det store spenningspunktet i Klosterfjorden: Proppene dras ut og den nederste delen av skroget fylles med vann. Sakte reiser det seg i stående posisjon. Alt går som ingeniørene planla. Nå er mesteparten av det enorme skroget skjult under vann for evig og alltid.  

Plattformdekket kommer seilende vinteren 2017 og flytes over plattformdekket. 10. desember—på Aasta Hansteen sin fødselsda—har de for første gang kontakt. 

Vi kan bare spekulere på hva kvinnen som ga feltet navn hadde synes om sin navnesøster i stål, trolig hadde hun likt at vi i dag ser tilbake og mener at hun fortjener å få unikt gassfelt oppkalt etter seg. Hun ble latterliggjort i sin egen tid, hun var et irritasjonsmoment som utfordret det etablerte. 

På vegne av landets kvinner: Takk for at du tok kampen for kvinners rettigheter. Takk for at du turte å gå foran. Og tusen takk for at du turte å irritere. Det er det irriterende sandkornet i en musling som blir til en perle…

Gratulerer med Kvinnedagen!
Og gratulerer til hele Aasta Hansteen laget som bygget ut feltet. 

Kilde: Aasta Hansteen. Store norske leksikon, SNL.
 

Relatert innhold:

  • Slik fraktet vi verdens største spar-plattform fra Korea til Norge

    Hvordan frakter man verdens største spar-plattform fra verft til felt? Aasta Hansteen seilte hele veien fra Korea til Norge.

  • Løfterik sommer for Statoil

    Dette har vært en helt utrolig sommer. Jeg tror ikke vi har gjennomført så mange tungløft og installasjoner over et så kort tidsrom noensinne tidligere, sier konserndirektør Margareth Øvrum

  • Gina Krog baner vei for framtiden

    Den 11. september kan norske kvinner igjen ta det for gitt at de kan stemme ved Stortingsvalget. Det skulle bare mangle! Men slik har det ikke alltid vært. Nå er vi stolt av å kunne hedre høvdingen i den norske kvinnesaken i vår nyeste utbygging, Gina Krog. I likhet med sin navnesøster baner den vei for framtiden.

Hvis du vil motta mail hver gang vi publiserer en magasinhistorie, kan du abonnere her: