— Hvis jeg skal ha noen som helst innflytelse på klimautfordringene, må jeg være der avgjørelsene tas.

For to år siden var Ragni Rørtveit kritisk til olje- og gassbransjen. Nå jobber hun i Equinor. Hvordan forsvarer hun det?

Å finne balansen i verdens energimiks er viktig. Utslippene må ned i takt med at verdens energibehov øker. Her ser vi nærmere på hvordan vi tenker når vi nå går fra å være et olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap.

— Jeg håper at jeg kan være med på å gjøre oss litt tøffere og mer fremoverlente på å satse på nye prosjekter, sier den nyutdannede 25-åringen fra Bergen.

I 2016 var Rørtveit en av åtte unge samfunnsengasjerte stemmer som medvirket i kampanjen “Når gode råd er unge.” Der fikk hun dele sitt kritiske syn på olje- og gassindustrien og utfordre Equinors konserndirektør for norsk sokkel om selskapets virksomhet.

 

ragni-rørtveit-employee-laptop-equinor-1-1.jpg

Ragni Rørtveit ser på klippet av seg selv hvor hun er kritisk til sin nåværende arbeidsgiver.

Ragni Rørtveit

25 år fra Bergen

Utdannet sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU i Trondheim

Jobbet i Equinor siden høsten 2017

— For to år siden sa du det var et tynt argument at «verden trenger olje, og fordi den norske oljen er den reneste, må vi fortsette med produksjonen». Hva har forandret seg for din del siden da?

— Jeg synes Equinor har tatt noen strategiske valg som går i en ny retning, sier hun.

— Og jeg tror det er viktig at vi som skal jobbe med energi fremover, tør å tenke nytt. Slik jeg ser det er ikke selve produksjonen av olje og gass hovedårsaken til klimautfordringene, selv om vi har en lang vei å gå for å nå målene i Parisavtalen. Det handler mer om at vi har gjort oss så avhengige av kull, olje og gass på forbrukssiden. Store aktører som Equinor vil spille en sentral rolle i hvordan energifremtiden vil se ut, sier Ragni.

Kull, olje og gass står i dag for 82 prosent av verdens energibruk, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). I tillegg er verdens energibehov forespeilet til å øke frem mot 2050.

— Du var også kritisk til at «mye av Statoils markedsføring ikke hadde noe med produktet som leveres å gjøre». Nå har dere byttet navn til Equinor. Hva tenker du om det?

— Jeg tenker at det er spennende og at det rister litt opp i systemet. Balanse er en viktig del av det nye navnet, og for meg handler balanse om hvor tøft man skal satse for å komme dit man vil, og fremdeles gjøre det på en forsvarlig måte.

Rørtveit har et klimaengasjement som hun tror er på linje med de aller fleste på hennes alder. Hun kildesorterer og lar ikke bilen stå på tomgang. Hun er ingen fanatiker, enten den ene eller andre veien, men hun bryr seg om miljøet på et overordnet nivå.

— Jeg har en pragmatisk tilnærming til klimautfordringene. Jeg tenker at det ikke er snakk om at vi skal skru av alle kranene og slutte å operere slik vi gjør i dag. Det er rett og slett bare urealistisk. For meg er det viktig å finne balansen mellom de tradisjonelle og de fornybare energikildene på vei til nullutslippssamfunnet, sier hun.

— Olje- og gassbransjen er blant verdens klimaverstinger, og Equinor vil fortsatt være en del av den bransjen fremover. Hvordan kan man være opptatt av klima og jobbe i Equinor?

— Det anser jeg som uproblematisk. Jeg tenker at vi må ha elementer av olje og gass på veien mot nullutslippssamfunnet. Og da tenker jeg at hvis jeg skal ha noen som helst innflytelse på klimautfordringene og hvilken retning de går i, må jeg være der avgjørelsene tas og hvor utviklingen skjer.

ragni-rørtveit-kristin-3-3-1.jpg

— Hva tenker du om at 15-20 prosent av investeringene Equinor skal gjøre frem mot 2030 skal være i nye energiløsninger – er det nok?

 — For meg er det viktig at vi ikke holder på at det er nødt til å være en gitt prosent. Jeg tror vi må klare å være fleksible hvis det åpner seg flere muligheter med nye energiløsninger og justere investeringene deretter, sier Rørtveit.

ragni-rørtveit-kristin-2-16-9.jpg

På Florø-kysten finner man et eksempel på ny energiløsning. Der ligger et stort, grønt skip med navn Havila Charisma til kai. Skipet har som oppgave å supplere Equinors oljeplattformer med blant annet utstyr, mat, drikke, rør og drivstoff. Slike supplyskip går normalt kun på diesel, men Havila Charisma skiller seg litt ut.

— Dette skipet har fått installert en batteripakke. Dermed kan man bruke dieselmotoren mye mer effektivt når man er ute på sjøen, som betyr mindre CO2-utslipp, lavere drivstoffkostnader og mindre vedlikehold av motorene. Og helt støyfritt når man ligger til kai, da kan man skru av alle motorene, koble til landsstrøm og lade batteriet med norsk vannkraft, sier Kristin Aamodt mens hun står i duskregnet på dekk.

Hun leder en avdeling i Equinor som har som oppgave å få frem store ideer fra små selskaper. De investerer i banebrytende teknologi og hjelper små gründerbedrifter med å få produktene sine ut i markedet.

ragni-rørtveit-kristin-16-9.jpg
Kristin Aamodt viser Ragni Rørtveit batteripakken.

— En reder kan spare 25 til 30 prosent i drivstoffutgifter, og de kan spare mellom 15 til 20 prosent av vedlikeholdsutgiftene sine ved å sette inn en batteripakke. Hybridisering av ett supplyskip er det samme som å få vekk 1000 biler fra norske veier, sier Aamodt.

Nå er det et krav at alle norske supplyskip som har langtidskontrakter med Equinor, har slike batteripakker installert. Aamodt tror det er helt avgjørende at man klarer å ha to tanker i hodet på én gang for å møte dagens og fremtidens energibehov.

— Vi må klare å bygge opp en fornybar energisatsing, samtidig som vi utvikler olje og gass på en effektiv, bærekraftig og sikker måte. Og det er nettopp det som er kult med dette skipet. Dette er et skip som går til oljeplattformer med ny batteriteknologi som reduserer CO2-utslipp. Det er på en måte to verdener som møtes her.

— Ville ikke Equinor vært tjent med at alle fremkomstmidler gikk på drivstoff?

— Nei, faktisk ikke. Vi er tjent med å bruke mindre drivstoff og redusere drivstofforbruket, både fordi det sparer oss for penger, men også fordi det sparer klimaet for CO2-utslipp. Bare i Equinors forsyningskjede er det siden 2011 spart utslipp tilsvarende 166.000 biler ved å gjøre tiltak som dette. Det har vært mulig på grunn av fremoverlente folk i vår egen organisasjon, innovasjon fra gründerselskaper og støtte fra ordninger som NOx-fondet og ENOVA.

I tillegg til å jobbe med fremtidens energiløsninger, har Aamodt jobbet som driftsleder på oljeplattform i Nordsjøen i tre år. Etter å ha vært på begge sider, har hun konkludert med én ting.

— Jeg er veldig opptatt av klimautfordringene vi står overfor og hva vi slipper ut i luften, i havet og på land. Og jeg tror at hvis man sitter tettere på utfordringene, sitter man tettere på løsningene, og muligheten til å påvirke er større, sier hun.

— Kan du utdype det?

— Det er nettopp ved å jobbe i et selskap som har muskler og ambisjoner nok, at jeg kan være med å påvirke hvilken teknologi vi velger å investere i, som kan være med på å endre energibransjen. Batteriteknologien er ett eksempel, sier Aamodt.

kristin-aamodt-1-1.jpg

Kristin Aamodt

39 år fra Oslo

Utdannet sivilingeniør i bioteknologi ved NTNU i Trondheim

Har 15 års erfaring fra olje og gass, fornybar energi, bioteknologi og venture.

Leder en avdeling i Equinor som investerer i gründerselskaper med ny teknologi.

På dekket av Havila Charisma står Rørtveit og peker og stiller spørsmål til mannskapet. Hun jobber nå med skipsteknologi og marine systemer i Equinor, før hun skal videre til en annen avdeling etter sommeren. Hun er svært entusiastisk over batteritiltaket.

— Nå som vi står om bord et skip som virkelig gjør noe innovativt, tenker jeg at dette er et veldig bra første skritt og at slike vellykkede tiltak smitter over. Samtidig får man også lyst til å ta det enda lenger, smiler hun.

— Jeg blir veldig motivert når jeg ser dette og tenker at her finnes det nye muligheter som vi ikke visste vi hadde for 10 år siden. Og da gleder jeg meg til å se hva vi finner på om 10 år, sier Rørtveit.

Relaterte saker:

  • Equinors kartleser

    Equinor 2030. Ingen vet hvordan framtidens Equinor vil se ut, men én ting er sikkert: Ragnhild Ulvik skal være med og stake ut kursen dit ved å koble nyskapninger tettere med selskapets strategi.

  • Gina Krog baner vei for framtiden

    I september 2017 kunne norske kvinner nok en gang ta det for gitt at de kunne stemme ved Stortingsvalget. Det skulle bare mangle! Men slik har det ikke alltid vært. Nå er vi stolt av å kunne hedre høvdingen i den norske kvinnesaken i vår nyeste utbygging, Gina Krog. I likhet med sin navnesøster baner den vei for framtiden.

Hvis du vil motta mail når vi publiserer en historie, meld deg på her: