Slik vil rent norsk hydrogen sørge for Europas energisikkerhet

Gigantiske gassplaneter og et enormt antall stjerner – mange av dem synlige for oss når nattemørket har senket seg.

Solens varme som smelter en istapp tidlig på våren.

Det meste i verden henger sammen med hydrogen. Det er det vanligste grunnstoffet i hele universet og utgjør 75 prosent av all masse.

Nå er verdens vanligste stoff i ferd med å få en ny rolle. Med sine brennbare egenskaper og sitt store energipotensial, kan hydrogen laget fra naturgass bli en viktig brikke i forsyningen av ren energi til Europa.

Lille Norges store rolle

I flere tiår har Norge vært en av de viktigste leverandørene av energi til Europa. Det gjelder særlig naturgass. På grunn av lavere gasseksport fra Russland til Europa har denne rollen blitt enda viktigere.

Samtidig står verden midt i en klimakrise. Det må det tas høyde for når Norge og Equinor skal forsyne Europa med energi også de neste tiårene. Da må det utvikles helt nye løsninger.

– De fleste europeiske land og selskap har satt seg mål om netto null utslipp i 2050, fordi klimaet ikke tåler mye mer CO2 i atmosfæren. Gjennom våre prosjekter kan vi hjelpe både land og selskaper med å nå sine klimamål, sier Grete Tveit, direktør for lavkarbonløsninger i Equinor.

Equinor er allerede i gang med flere prosjekter, både i Nederland, Tyskland, Belgia og England for å redusere utslippene fra naturgass. Dette skal blant annet gjøres ved å omgjøre naturgass til hydrogen, samtidig som CO2-utslippene fra prosessen fanges og lagres permanent under bakken.

– På denne måten avkarboniserer vi bruken av naturgass og sikrer et bærekraftig energisystem, sier Tveit.

Et tysk-norsk samarbeid

Tidligere i år kom enda en viktig brikke på plass i utviklingen av framtidens energileveranser til Europa. Equinor og Tysklands største energiselskap RWE ble enige om å jobbe sammen for å sikre bærekraftig og pålitelig energi til Europa.

Samarbeidet inkluderer storskala hydrogenproduksjon i Norge for eksport til Tyskland, og kommer på tross av at Tyskland i lenger tid har vært skeptisk til hydrogen fra naturgass, fordi det kommer fra en fossil energikilde.

I Tyskland skal hydrogen brukes i kraftproduksjon for å fase ut kullkraftverk. I stedet skal det bygges nye gasskraftverk som på sikt kan erstatte bruken av naturgass med hydrogen så fort det er klart for eksport fra Norge.

Tyskland og Norge har lenge samarbeidet om energi, og avtalen med RWE kan styrke dette partnerskapet. Å utvikle et avkarbonisert energisystem i Europa vil sikre både arbeidsplasser, industri og verdiskaping, samtidig som både mennesker og samfunn får tilgang på nok energi.

– Hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og -lagring, ofte kalt «blått hydrogen» er ett av svarene på hvordan vi kan bygge bro mellom utviklingen på norsk sokkel og målene fra Paris-avtalen, sier Equinors Ulrik Olbjørn.

Olbjørn i Equinor leder Hydrogen-prosjektet som RWE-avtalen er en del av. Prosjektet innebærer å bygge en hydrogenfabrikk på Vestlandet. Der skal gassen – som vanligvis har blitt sendt til Europa som den er – gjøres om til blått hydrogen og sendes i rør til Europa, som har et stort behov for import av hydrogen for å nå sine klimamål.

Siden CO2-en allerede er fjernet, vil biproduktet fra brenning av hydrogen kun være vann, ikke CO2.

– Planen er å starte med naturgass, som gradvis erstattes av hydrogen fra Norge, sier Olbjørn.

Den nødvendige omstillingen

Vi har lenge vært klar over hvordan hydrogen kan bidra i energiomstillingen. Likevel har det vært vanskelig å få til i praksis.

Nå er det likevel i ferd med å løsne og et europeisk marked for hydrogen er under utvikling. Med økt oppmerksomhet rundt energisikkerhet og energiomstilling er det blitt et taktskifte i utviklingen av hydrogenprosjekter.

Men det er fortsatt mye som gjenstår. For å realisere prosjektene trenger Equinor store industrielle kunder og langsiktig etterspørsel for å kunne forsvare investeringene.

– Dette er veldig store prosjekter, og selv om våre løsninger med lavere utslipp er etterspurt i Europa, gjenstår det mye arbeid før en investeringsbeslutning kan tas, sier Olbjørn.

Han peker på både politikk og økonomi – og ikke minst at det kanskje må bygges helt nye rør for å frakte hydrogenet til kundene.

– Jeg velger likevel å være optimist. Vi har bygget rør til Europa før, sier Olbjørn.

Enorme ringvirkninger

Gigantprosjekter av en karakter som dette kommer til å koste.
Hele hydrogenprosjektet kommer til å innebære betydelige investeringer. Gassco har for eksempel anslått prisen på en ny rørledning alene til å koste 30 milliarder kroner.

– Hadde det vært gratis å kutte utslipp, så hadde man gjort det for lenge siden. Det kreves store investeringer for å realisere disse prosjektene, sier han.

– Vi ser også på kunder utenfor RWE-samarbeidet og Tyskland. Det er mange industrikunder som skal bruke hydrogen i sin daglige drift både i Belgia, Nederland og Frankrike. Det er flere industrier som er nødt til å få ned utslippene, men som ikke kan elektrifiseres, sier Olbjørn, og peker blant annet på stålindustri og kjemisk industri.

– Da er hydrogen perfekt, sier han.

Til sommeren skal Equinor ta stilling til hvordan prosjektet kan modnes frem videre.

– Endelig investeringsbeslutning er planlagt i 2026. Hydrogeneksport vil etter planen være i gang rundt 2030, sier Olbjørn.

Ringvirkningene av et slikt prosjekt vil være enorme i Norge. Bare byggefasen av hydrogenanlegget på Vestlandet vil vare i flere år, og kreve mange årsverk. I tillegg kommer alt det andre som skal gjøres, som bygging av rør og utvikling av havvindparker.

Planene om å videreutvikle Norges rolle som pålitelig energileverandør til Europa er ambisiøse, men fortsatt helt i startgropen. Med de enorme endringene som trengs for å sikre både energisikkerhet, lavere klimautslipp og utvikling av norske arbeidsplasser, må man sikte mot stjernene.

Det er nettopp det som skjer nå.