Denne pipen i Oslo slipper ut CO2 tilsvarende 200.000 biler i året. Men gassen trenger ikke stige til værs og ødelegge klimaet. Den kan faktisk lagres 3000 meter ned i Nordsjøen.

CCS-prosjektet «Northern Lights»

Equinor deltar i banebrytende samarbeid for å fjerne CO2 fra atmosfæren:

Hva gjør vi når utbygning av fornybar energi ikke er nok?

— Vi kommer ikke i mål bare med å bygge ut fornybar energi. Det går ikke raskt nok, og det tar ikke alle utslippene, sier Jannicke Gerner Bjerkås.

Hun er CCS-direktør i Fortum Oslo Varme, som drifter energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud, som tar i mot restavfall fra Norge og Europa. Forbrenningen av avfallet tilsvarer utslippene fra 200.000 biler, eller 14% av hovedstadens totale utslipp. 

— Røykgassen fra forbrenningsprosessen renses veldig grundig for alt av farlige stoffer; det eneste vi ikke renser for i dag, det er CO2. Så det har vi lyst til å gjøre noe med, sier hun. 

jannicke-gerner-bjerkås-1-1.jpg

Jannicke Gerner Bjerkås. CCS-direktør i Fortum Oslo Varme. Foto: VG Partnerstudio 

Nå skal Fortum Oslo Varme og Norcem sementfabrikk i Brevik delta i en banebrytende samarbeid med Equinor, Shell og Total for å hindre CO2 fra å nå ut i atmosfæren og lagre den permanent under havbunnen i Nordsjøen. Prosjektet heter «Northern Lights» og er en del av det norske prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring.

  • Video: Se hva som skjer med søppelet ditt på energigjenvinningsanlegget

ENORME MENDGER: Når søppelet ditt brennes, går klimagassene rett til værs. Denne kranen på Klemetsrud løfter omtrent 3-5 tonn med avfall og slipper lasset ned i ovnene. På energigjenvinningsanlegget brennes drøyt 1000 tonn med søppel hver dag. FOTO: VG PARTNERSTUDIO

– Her inne er det rundt 900 grader, så det er godt og varmt, sier Jannicke Gerner Bjerkås og peker mot den glødende ovnen.

På energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud brennes drøyt 1000 tonn med søppel hver dag. Avfallet kommer fra husholdninger i Norge og Europa, og fra ulike næringsvirksomheter og byggeplasser. Slik behandles avfall som ikke kan eller bør resirkuleres, samtidig som det produseres både fjernvarme og elektrisitet fra varmen.

Men selve forbrenningen slipper ut ca. 400.000 tonn karbondioksid (CO2) i året, som er omtrent 14 prosent av hovedstadens totale CO2-utslipp. Det er det største enkeltutslippet i Oslo, og det haster å gjøre noe med det om hovedstaden skal nå klimamålene sine. 

Ingen enkel oppgave å fjerne CO2

— Det er teknisk ganske komplisert og dyrt å fjerne CO2. Men potensialet er enormt dersom man klarer å videreformidle læringen fra disse prosjektene. Da kan det ha stor betydning for klimautfordringen, sier Jannicke Gerner Bjerkås. Hun forklarer at de allerede er godt i gang med testingen:

— Vi har driftet et lite pilotanlegg her på Klemetsrud i rundt 9 måneder, og testene derfra viser at vi klarer å fange nesten all CO2en, omtrent 95%, av CO2en i røykgassen.

— Selve teknologien fungerer i korte trekk på den måten at røykgassen, som da er grundig renset for alt unntatt CO2, møter en væskeløsning som vi kaller en aminløsning, som binder CO2en seg. Den tar med seg CO2en videre inn i et tårn hvor det blir varmet opp. Da slipper aminløsningen CO2en igjen. Og det gjør det mulig å fange denne CO2en, frakte den vekk og lagre den permanent, sier hun.

Norcem sementfabrikk deltar i Northern Lights

norcem_brevik_fra_sjoen_2015-3a.jpg
Norcem sementabrikk, Brevik
Foto: Norcem



«Vi regner med å fange 400.000 tonn CO2 hvert år, som tilsvarer over 200.000 biler og deres utslipp»

Per Brevik, Norcem.

Norcem-Brevik-Per-1-1.jpg

Per Brevik er direktør for bærekraft og alternativt brensel i Norcem. Foto: Norcem 

Også Norcem sementabrikk i Brevik skal delta i Northern Lights-prosjektet for fangst av CO2.

— Sementindustrien er en stor utslipper av CO2, sier Per Brevik, direktør for bærekraft og alternativt brensel i Norcem.

— Vi står faktisk for et sted mellom 5 og 8% av de samlede utslippene i verden. Det skyldes to ting, det er dels bruk av et brensel som vi bruker i prosessen, men det er først og fremst på grunn av den prosessen som vi må gjennomføre for å lage sement, fordi da spalter du kalkstein i et kalkmel og CO2. Og dermed slipper vi ut et halvt tonn CO2 for hvert tonn produkt vi lager. Det er uunngåelig, og derfor så vi ganske tidlig at karbonfangst kan fungere godt på en sementfabrikk.

Både Fortum Oslo Varme og Norcem har fått tilskudd fra regjeringen for å starte opp disse CCS prosjektene. Men hvor stor effekt har dem egentlig på klimaet?

— Vi regner med å fange 400.000 tonn CO2 hvert år, og 400.000 tonn CO2 tilsvarer over 200.000 biler og deres utslipp hvert eneste år, sier Brevik.

 

CO2-capture-illustration-norwegian-19.svg

Professor: — Vi er nødt til å fange og lagre mer CO2

«Å produsere mer elektrisitet fra fornybar energi er veldig bra, men det alene vil ikke være nok.  CCS vil være en veldig viktig del av å nå FNs klimamål.»

Stuart Haszeldine, professor i karbonfangst og -lagring ved Universitetet i Edinburgh

stuart-haszeldine-1-1.jpg
Stuart Haszeldine
Foto: Edinbrugh University

Den økende mengden av CO2 i atmosfæren er et stort klimaproblem og fører til at temperaturen på jorden stiger. Over hele verden jobbes det derfor med løsninger for å redusere utslippene.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har uttalt at verden må fange og lagre seks milliarder tonn CO2 pr. år fra 2050 om vi skal lykkes med å nå FNs klimamål. IEA ga nylig ut en statusrapport som viser at utviklingen innen vind- og solenergi går bra, men at man ligger langt bak skjema når det gjelder CCS.

Å produsere mer elektrisitet fra fornybar energi er veldig bra, men det alene vil ikke være nok. Vi er nødt til å fange og lagre CO2 i mye større grad for å redusere klimaendringene i tide. CCS vil være en veldig viktig del av å nå FNs klimamål, sier Stuart Haszeldine, professor i karbonfangst og -lagring ved Universitetet i Edinburgh.

Enkelt forklart handler karbonfangst og -lagring om å fjerne CO2 fra utslippskilder og lagre det permanent under bakken, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren.

– Kan CO2-lagring under havbunnen være farlig?

Et av spørsmålene ekspertene ofte får om karbonlagring, er om det er farlig å lagre CO2 under havbunnen. Mange lurer på om det kan føre til lekkasjer eller jordskjelv.

Professor Haszeldine sier at lagring av CO2 er en svært sikker måte å redusere klimaendringene på.

– CO2 finnes naturlig i større ansamlinger under jorden flere steder i verden, hvor det er blitt lagret geologisk i mange millioner år. Så vi vet at naturen kan lagre store mengder CO2 veldig sikkert og over lengre tid, sier han.

I tillegg sier professoren at man vet mye i dag om hvilke geologiske formasjoner som egner seg for CO2-lagring og hvor disse er i verden. Haszeldine påpeker også at man har instrumenter som kan måle bevegelser i jordskorpen som er 10.000 ganger svakere enn det folk kan merke på land.

– Hvor mye lagringsplass er det under havbunnen? Nok til å nå klimamålene?

– Ja, definitivt. På verdensbasis er det plass til over 200 år med dagens nivå av CO2-utslipp globalt. Nordsjøen er veldig godt utforsket, og Norge kan lagre 1000 år med sine utslipp der, sier professoren. 

  • Video: Bli med ut på Sleipner og se hvordan CCS fungerer

SLEIPNER: – CCS er veldig viktig. Energikilder som ikke kan elektrifiseres, har utslipp av CO2 som må tas hånd om. Det gjør vi her på Sleipner, forteller Sverre Overå, prosjektdirektør i Equinor. Under havbunnen er det nok plass til å lagre 200 år med dagens nivå av CO2-utslipp globalt. Foto: VG Partnerstudio

Dette er klimaløsningen som kan lagre CO2-utslippene dine under havet

Her har Equinor lagret CO2 i over 20 år
– Bak oss tas det inn gass med høyt innhold av CO2, sier Sverre Overå mens vinden suser og bølgene slår inn mot plattformen i Nordsjøen.

Prosjektdirektøren i Equinor står ved rekkverket på Sleipner, hvor selskapet har fanget og lagret over 20 millioner tonn CO2 siden 1996, som tilsvarer det årlige utslippet til 10 millioner biler.

– CO2 fjernes fra gassen og sendes ned 1000 meter under plattformen til Utsiraformasjonen, hvor den lagres permanent i små porer i steinen, sier Overå.

– Hvorfor har ikke flere hørt om karbonfangst og -lagring (CCS), tror du?

– Alle har et forhold til solcellepanel og vindmøller, men CCS er ikke noe den enkelte kan gjøre selv. Du kan for eksempel ikke ha CCS på bilen din eller på huset. Det krever en større industriell satsing for å få det til og er kun relevant for de store utslippskildene. Det er på mange måter den ukjente klimaløsningen, sier Overå.

På Sleipner begynte man å fange og lagre karbon etter at CO2-avgiften ble innført. Dermed var det et økonomisk insentiv for å lagre CO2 i stedet for å slippe den ut i atmosfæren. Norge har blant verdens høyeste avgiftsnivå på fossil energi, mens i store deler av verden er det fremdeles «gratis» å forurense.

Historisk investeringsbeslutning for «Northern Lights»


Nå vil Equinor, sammen med Shell og Total, få på plass et CO2-lager på norsk sokkel. Dette blir verdens første lager som kan ta imot CO2 fra ulike industrielle kilder. Prosjektet har fått navnet «Northern Lights».

– Ideen er at man skal fange gassen fra store utslippskilder på land, transportere den med skip til et mottaksanlegg nordvest for Bergen, sende CO2 i rør ut i Nordsjøen og injisere den for lagring 3000 meter under havbunnen, sier Overå.

Globalt er det få CCS-prosjekter som pågår nå. Det finnes noen eksempler, men ofte er det lagring av CO2 fra ett anlegg.

– Ingen prosjekter ser på å bygge en infrastruktur på den måten vi gjør, med en fleksibel transportløsning med skip som kan nå havner i hele Europa og et mottaksanlegg med et lager. Det er en løsning for mange industrier som ønsker å redusere utslipp, men ikke har mulighet til å lagre sin CO2. Dette blir fullskala CO2-håndtering, sier Overå entusiastisk.