Gjenåpning underveis – men blir alt som før?

Hva skjer etter pandemien? 

Vi er på vei ut av pandemien, men hvordan påvirkes energimarkedene? Hva må endres i måten vi produserer og forbruker energi for at klimamålene skal nås? Kan hydrogen bli en løsning som monner? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i årets utgave av Equinors Energy Perspectives, som lanseres 10. juni.

Her ser sjeføkonom Eirik Wærness på de sentrale spørsmålene vi står overfor i forkant av årets Energy Perspectives-presentasjon. 

 

— IEAs netto null-scenario er ikke dramatisk annerledes enn vårt Rebalance-scenario. Hovedbudskapet er at dette vil kreve ekstremt mye, av alle og veldig raskt. Der er vi helt på linje.

Eirik Wærness, sjeføkonom i Equinor
Photo: Arne Reidar Mortensen, Equinor

Nedlastbare bilder for media

We invite you to JOIN the launch of Energy Perspectives 2021

Online digital event, June 10, 12:00 — 13:00 CEST. 

Energy Perspectives tre scenarier

2020 ble et helt spesielt år. Pandemien førte til et økonomisk sjokk, det største verden har sett siden 1929. Det var bråbrems i transportsektoren og energimarkedene skalv.

Nå er gjenåpningen sakte, men sikkert på vei. Men hvor går verdensøkonomien og energimarkedene? Har sjokket gitt varige virkninger, eller er vi i ferd med å returnere til det som historisk har vært normalt?

— Veksten i økonomien er definitivt kommet sterkere tilbake enn det vi fryktet på denne tiden i fjor, sier sjeføkonom Eirik Wærness.

— Dette skyldes en kombinasjon av effektiv utvikling og utrulling av vaksiner i mange land og at økonomien er stimulert med rekordstore støtteordninger i Europa, Nord-Amerika og Kina. Men det er stor usikkerhet om kraften og tempoet i oppgangen og utviklingen fremover.

Equinors langsiktige makro- og energimarkedsanalyse, Energy Perspectives, presenterer tre scenarier for utviklingen av energilandskapet mot 2050: Rivalry, Reform og Rebalance.

Rivalry og Reform er prognoser, basert på ulike forutsetninger om økonomisk, teknologisk og politisk utvikling. Det tredje scenariet —  Rebalance — tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under to grader, og beskriver utvikling som må til for å komme dit.

Grønnere Reform-scenario

Det siste året har det vært både teknologisk utvikling og politiske erklæringer som bærer bud om at energiomstillingen går i riktig retning. Men mye gjenstår.

— Det sentrale scenariet i Energy Perspectives – Reform – er «grønnere» enn tidligere. Det reflekterer USAs gjeninntreden i Paris-avtalen og sterkere politiske signaler fra store økonomier om å gjøre mer i klimapolitikken, som Kinas netto null-ambisjon i 2060.

— Flere steder er stimuleringstiltak delvis innrettet mot investeringer i prosjekter som kan bidra i energiomstillingen. Men når man ser på innholdet i tiltakene, går mye mot arbeidsmarkedet og ønsket om å få hjulene i gang. Mange regjeringer har nok erfart at det ikke er nok spadeklare fornybarprosjekter til å øke sysselsettingen. Med økt økonomisk aktivitet følger økt forbruk av energi, blant annet olje og gass. Dermed er også CO2-utslippene på vei opp igjen. Energiomstillingen venter fortsatt på tiltak som karbonprising, tilrettelegging av arealer og et støtteordningsnivå som kan forsere omstilling i stor skala, også i fremvoksende økonomier, sier Eirik Wærness.

På ett område forutser han at pandemien setter varige spor i forbruksmønsteret – det vil ta lang tid før flytrafikken kommer tilbake til gamle høyder. Det påvirker oljemarkedet og utslipp fra sektoren. Men flytransport står for en begrenset del av oljeetterspørselen – rundt sju prosent.

På teknologisiden peker sjeføkonomen på positive utviklingstrekk: investeringstakten og kostnadsreduksjonene har fortsatt innen ny fornybar, særlig på solenergi, selv om prisen på solcellepaneler har økt hittil i 2021, som følge av økte råvarepriser. Det tas nye, viktige skritt innen karbonfangst og lagring (CCS). Og elbilene fortsetter å øke markedsandelen.

— Personbilmarkedet står for rundt en fjerdedel av oljeetterspørselen. El-bil-veksten er solid, også i et år der det totale bilsalget faller. Men det går for sakte. Bilparken vokser. Det tar lang tid å bli kvitt bensinbilene. Selv i Norge, der el-bil-andelen av nybilsalget ligger over 50%, utgjør de bare rundt ti prosent av flåten, peker han på.

Vekker fra IEA

Det internasjonale energibyrået IEA la nylig frem et veikart for at verden skal nå netto null i 2050, med drastisk nedgang i forbruket av fossil energi. 

— IEAs netto null-scenario er ikke dramatisk annerledes enn vårt Rebalance-scenario, men når forutsetningen er at hele verden skal nå netto null-utslippsmålet innen 2050, blir noen av effektene enda mer ekstreme. Hovedbudskapet er at dette vil kreve ekstremt mye, av alle og veldig raskt. Der er vi helt på linje, sier Wærness.

Han tror flere land vil formulere enda mer ambisiøse mål for utslippskutt frem mot COP 26-møtet i Glasgow til høsten. 

— Det er grunn til å håpe på forpliktelser innen karbonprising. Vi bør også håpe på finansieringsordninger og teknologiprogrammer som kan forsere omstillingen i fattigere land. I flere tiår har vi hatt en enorm energieffektivisering i Vesten, men mye av gevinsten er tatt ut i økt energiforbruk. Verden kan ikke se på at fremvoksende økonomier sløser med energien på samme måte som den industrialiserte verden har gjort, men uten hjelp vil dette bli vanskelig å unngå.

Hydrogen i fokus

Hydrogen er en av teknologiene mange fester håp til på veien mot netto null. I årets utgave av Energy Perspectives er hydrogen viet ekstra oppmerksomhet.

— Hydrogen behøves i lavutslippssamfunnet, særlig for å få ned utslipp fra tungindustrien, og vi prøver å modellere rollen det kan spille. For å produsere mye hydrogen uten utslipp trengs mye energi – enten fornybar energi for å fremstille grønn hydrogen, eller naturgass med karbonfangst og lagring for å fremstille blå hydrogen. Mye skjer på det området, men veien frem er ikke enkel, sier Wærness.

— Når energietterspørselen øker og vi samtidig skal avkarbonisere samfunnet, er det ikke akkurat overskudd på fornybar kraft. Og fornybar energi må jo først og fremst brukes til å erstatte fossil kraftproduksjon. Kullkraft står fortsatt for 40% av elektrisitetsproduksjonen i verden. Det jobbes med dedikerte anlegg for fornybar energi til hydrogen, men normalt vil kildene til elektrisitet være en del av et integrert marked, der hydrogenprodusenter må konkurrere om tilgang til kraften.  Veien til blå hydrogen i stor skala kan være enklere og raskere, men det krever karbongfangst og lagring. Med karbonprising, pålegg, krav og standarder kan disse investeringene skyte fart. Det er viktig å huske at storstilt bruk av hydrogen, enten den er grønn eller blå, også vil kreve betydelige investeringer i brukerleddet.

Selv om det er mange positive signaler for energiomstillingen, er også Rivalry beholdt som ett av Energy Perspectives-scenariene – det scenariet som er mest pessimistisk med tanke på utslippsreduksjoner mot 2050.

— Vi må erkjenne at vi ikke er i en verden bare preget av grenseløst samarbeid, solidaritet, tillit og fri utveksling av teknologi. Håndteringen av Covid-19 krisen, inklusive fordelingen av vaksiner, er et signal om at vi ikke kan ta for gitt at vi klarer å enes om hvordan vi skal løse store, globale utfordringer. Det er ikke åpenbart at det geopolitiske klimaet er ideelt for å løse de globale klimautfordringene. Scenariotenkning går ut på å forberede seg på ulike utfall – ikke bare de vi håper på, sier Eirik Wærness.

Følg Energy Perspectives 2021-presentasjonen 10. juni. Se linken under. 

Relaterte sider