Dette har vi aldri gjort før. Men med dyktige venner klarer man det meste.

Øyvind-Lestad-Ørjan-Rist-Astrid-Morken-montage-3-1.jpg

Øyvind Lestad, Enova. Ørjan Rist, Equinor. Astrid Morken, Kværner. Alle foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor

Mange har nok tenkt tanken, men ingen har forsynt offshoreinstallasjoner med vindkraft før. Nå, sammen med Enova og Kværner, bygger vi ut verdens største offshore flytende vindpark — midt ute i Nordsjøen — for å forsyne plattformene på Utsirahøyden med strøm. 

Hywind Tampen blir verdens første flytende vindpark som forsyner olje- og gassplattformer med strøm. Det er ingen hemmelighet at 80% av verdens beste vindressurser finnes ute på havet — men utfordringen hittil har vært å utnytte disse ressursene så langt til havs. I vanndybder større enn 60 meter er det krevende å montere bunnfaste installasjoner, for ikke å snakke om å få dem til å bli lønnsomme. 

Det er her Hywind, Equinors flytende vindturbinkonsept, har løsningen. Takket være sin unike konstruksjon med ballast i kjølen kan den flyte vertikalt i vannet, omtrent som en flytestake. Hywind har blitt grundig utprøvet både utenfor norskekysten og i Hywind Scotland, verdens første flytende vindpark, som begynte produksjon i 2018. Hywind Tampen kommer til å bli dobbelt så stort og blir den første flytende vindparken i Norge. 

Ikke bare vil Hywind Tampen bli Norges første offshore vindpark, den kommer også til å være verdens første vindpark som forsyner olje- og gassplattformer med strøm, og dermed bidra til vesentlige utslippsreduksjoner.

Om Hywind Tampen

  • 11 vindturbiner – verdens største flytende havvindpark
  • Samlet kapasitet på 88 MW – antas å dekkes om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. Prosjektet gir 200.000 tonn i årlige CO2-reduksjoner. 
  • Støttes av Enova med 2,3 milliarder kroner
  • Skal være et testmiljø for videre utvikling av havvind med utprøving av nye og større turbiner, installasjonsmetoder, forenklet forankring, betongstrukturer og integrasjon mellom kraftgenereringssystemer for gass og havvind.

“For å løfte store ting, løfter vi best sammen“

I dette intervjuet forklarer Ørjan, Astrid and Øyvind fra Equinor, Kværner and Enova hvordan bransjen samarbeider om å skape et nytt norsk industrieventyr og framtidens lavkarbonsamfunn. Video: Ole Jørgen Bratland, Equinor

Å etablere et helt nytt marked og modne en teknologi er krevende. Er det én ting utbyggingen av den norske sokkelen har vist Equinor så er det at det er mulig om man jobber på tvers mot et felles mål. Som Pål Eitrheim, leder for NES i Equinor, har sagt: «For å løfte store ting, så løfter vi best sammen».  

Ørjan-Rist-1-1.jpg
Ørjan Rist
Prosjektleder i Equinor

— Klarer vi å knekke koden her, så er mulighetene enorme. Da kan man plassere vindmøller som dette over hele verden, sier Ørjan Rist.

Et springbrett inn nye markeder
— Klarer vi å knekke koden her, så er mulighetene enorme. Da kan man plassere vindmøller som dette over hele verden, sier Ørjan Rist i Equinor.

— Dette skal jo være et springbrett inn nye markeder, og målet er å skape en ny industri i et lavutslippssamfunn, sier Øyvind Lestad i Enova.

Han og resten av Enova er mye av grunnen til at Hywind Tampen har begynt den lange og spennende reisen fra tegnebrett til virkelighet.  

— For dette er et av svarene på en global utfordring, vi er på vei inn i et lavutslippssamfunn og vi må finne måter å sikre jobber, velferd og kompetanse på. Og dette kan være starten på et nytt norsk industrieventyr. For Enova er Hywind Tampen rett og slett en invitasjon til samarbeid for et større mål, sier han. 

Øyvind-Lestad-1-1.jpg
Øyvind Lestad
Enova

Støtte fra staten
Støtten fra den norske staten er helt avgjørende, men den kommer ikke uten forventninger om at dette skal mobilisere energi- og leverandørbransjen for å skape et nytt bein å stå på.

Støtten til Hywind Tampen er en betydelig del av Enovas budsjett, men Øyvind Lestad er sikker på at dette vil lønne seg. Ikke nødvendigvis i kroner og øre på statsbudsjettet i første omgang, men samfunnsøkonomisk og ikke minst i et klimaperspektiv.

— Dette er en god investering for staten Norge, og den bringer teknologien videre. Vi gjør dette fordi det et springbrett for teknologien, Equinor og leverandørene ut i verden, sier han.

Hvordan fungerer Hywind Tampen?

Ørjan Rist fra Equinor og Astrid Morken fra Kværner forklarer prinsippene bak de flytende vindmøllene Hywind Tampen. Video: Ole Jørgen Bratland, Equinor

Hva er forskjellen på vindmølle og vindturbin? 

Illustrasjon av Hywind Tampen-prosjektet

Den teknisk korrekte betegnelsen for maskinene som lager kraft fra vind er vindturbin. Vindmølle er opprinnelig en malemaskin, men ordet mølle og vindmølle er brukt på flere språk som mer allmennspråklig betegnelse på maskinene som lager kraft av vind. Utenfor tekniske kretser brukes ordene om hverandre. (kilde: Det norske språkrådet)

Framtiden er flytende
For å gi et visst inntrykk av potensialet, regner Det internasjonale energibyrået IEA med at flytende vindkraft dekke opp mot 18 ganger verdens strømbehov. Nå er ikke det et mål i seg selv, men det sier noe om hvilke muligheter som ligger foran oss. For Europa sin del er et av scenarioene fra EU-kommisjonen at en tredel av strømmen skal komme fra flytende vind innen 2050.

Fram til nå er det prisen som har vært utfordringen med offshore vindkraft. Men kostnadene er på vei ned. 

— Nå går vi jo fra noe som er teknologisk spennende til noe som er industrielt spennende. Litt større, litt bedre og billigere for hver gang, sier Øyvind i Enova.


Med litt hjelp fra våre venner
— Vi klarer det ikke alene, sier Ørjan Rist. 

— Her må vi jobbe sammen med lisenspartnere, leverandørene, den delen av Equinor som i dag driver feltene der ute, i tillegg til det offentlige og alle de som får dette tett oppi hverdagen sin i form av jobber og byggeaktivitet. 

Selv om Equinor og Kværner har mange år bak seg som samarbeidspartnere, er det litt annerledes denne gangen. De bygger fundamentet for noe større enn et enkeltprosjekt.

— Vi er helt avhengige av å lykkes for å være relevante og være med på løsningene for fremtiden. Nå legger vi grunnlag for et helt nytt marked, sier Astrid Morken i Kværner, som skal levere betongfundamentene og forankringssystemet, i tillegg til å ha ansvar for de marine operasjonene.

Astrid-Morken-1-1.jpg
Astrid Morken
Kværner

Ser fram til utslepet

Før oppstart er det en ting alle tre gleder seg til. Synet av de enorme turbinene på vei ut fjorden. 

— Jeg kommer jo fra området hvor alt skal settes sammen på Vestlandet, og vi er vant til å se store plattformer taues ut. Men dette blir noe annet, dette blir kult! sier Astrid engasjert. Og Ørjan kunne ikke vært mer enig:

— Jeg gleder meg stort til å stå på plassen der alt skal settes sammen og se de taues ut i havet, sier han. 

Det skjer ikke før utpå året i 2022. Før det skal det støpes betongfundamenter på Stord og Dommersnes, deretter skal de elleve fundamentene slepes til Gulen hvor tårnseksjonene heises oppå hvert fundament. Turbinene som bygges av Siemens Gamesa i Cuxhaven, Tyskland og bladene som lages i Aalborg settes deretter på plass før de elleve turbinene tar ferden ut i havet.

Et puslespill er i ferd med å ta form, og Ørjan er veldig optimistisk, selv om det aldri er en selvfølge med tanke på hvor mange som egentlig er med når et slikt prosjekt skal bygges. 

— Vi ser definitivt en vilje til å dra dette sammen, sier han. 
Hywind Tampen skal etter planen starte produksjonen siste kvartal i 2022.