Ja takk, begge deler!

Slik byttelåner vi teknologi og løsninger på tvers.

Etter nærmere 50 års erfaring fra utvikling av olje og gass i Nordsjøen snakker vi ofte om hvordan offshoreekspertisen vår hjelper oss til å forme energiframtiden. Men hva legger vi i det? Og hvordan drar vi nytte av kompetanse på tvers? Her er seks konkrete eksempler på banebrytende fornybare teknologier der vi bruker kompetansen vår fra olje og gass. 

1. Fra oljeplattform til vindplattform – litt ulikt innhold, nesten lik innpakning. 

Credit-Jose_Vega-Lozano__Aerial_Vision-Copyright-EquinorEquinor-altisidora_17.jpg
Den ser nesten litt ut som en legoversjon av en oljeplattform, men denne plattformen er en slags vindplattform og sørger for at strømmen fra vindturbinene kan sendes inn til land.
Foto: Equinor. Jose Vega-Lozano, Aerial Vision

Å bygge vindparker langt til havs krever ikke bare god teknologi for fundamentene vindturbinene står på, men man trenger og en omformerplattform eller to som kan sørge for at strømmen fra vindturbinene kommer fra havet og inn i elektrisitetsnettet på land.

Heerema og Aibel har tidligere bygd olje- og gassplattformer, men hvorfor ikke bygge en vindplattform? I utbyggingen av vindparker på britisk sokkel har Heerema bygd to omformerplattformer for oss til Sheringham Shoal, og Aibel skal bygge to omformerplattformer til Dogger Bank. Størrelsen og innholdet er litt annerledes enn vi er vant med, men prosjektene er overraskende like et oljeprosjekt.  Etter mange års erfaring fra å bygge solide, effektive plattformer for olje og gass, så vet vi at både vi og leverandørene tar med erfaringen inn i vindkraften.

Les mer om Dogger Bank og Sheringham Shoal her (saken fortsetter under)

2. Monica bygger oljeplattformer og vindturbiner om hverandre — og ser bare fordeler.

Credit_-_Jonas_Bostrom_AP_Images_for_Statoil_-__Statoil_-__MO12147.jpg
Foto: Equinor. Jose Vega-Lozano, Aerial Vision
Monica Pettersen har gått mellom olje og vind i mange år, og ser bare fordeler med å kunne bruke erfaringen fra et prosjekt til et annet.

For Monica Pettersen er det ingen motsetning mellom å bygge oljeplattformer eller vindturbiner. Den største forskjellen er at vindturbinene tar kortere tid og mengden standardiserte enheter, men som prosjekt er puslespillbitene ganske like.

Hun har gått frem og tilbake mellom olje og vind i flere år, og har blant annet Mariner og Hywind Scotland på samvittigheten. Den tydeligste linken mellom Hywind Scotland og oljekompetansen er nok likevel de flytende fundamentene som er samme type som får store spar-plattformer som Aasta Hansteen-plattformen til å flyte. Store rør som fylles med ballast, og sørger for at vindturbinen eller oljeplattformen ligger stabilt i vannet.

Og nå er hun igjen i gang med å bygge oljeplattformer, nærmere bestemt øvre prosessmodul til Johan Sverdrup fase 2.

Les mer om Hywind-utbyggingen og Aasta Hansteen her: (saken fortsetter under)

3. Geir ønsket seg en tørr brønn. 

Equinor-Geir-Tungesvik-1227348-21x9.jpg
Foto: Equinor. Harald Pettersen
Geir Tungesvik er direktør for prosjektutvikling i Equinor

Hadde du sagt til de som boret etter olje på 60-tallet at en dag ville vi lete etter tørre brønner med mulighet for å lagre CO2 fra fabrikker på land så er det nok ikke så mange som hadde trodd deg.

Men det gjør vi nå, og denne våren ble den første brønnen i Northern Lights-prosjektet boret, og med lovende resultater.  Geir Tungesvik er direktør for prosjektutvikling i Equinor, og det er ikke ofte han håper på at brønner er tørre når prosjekter skal settes i gang. Så hvorfor ønsker han seg det? Fordi når du vil lagre store mengder CO2 under havbunnen trenger du en "tørr" brønn med stor kapasitet. Nå jobber han og resten av partnerne med å analysere resultatene fra boringen, og etter hvert skal også data fra boringen deles med alle interesserte.

Målet er at CO2 fanget på land fra blant annet Norcem sitt anlegg på Østlandet skal fraktes til Vestlandet, og deretter pumpes ned i bakken i og lagres der den tørre brønnen nå er boret.

Les mer om Northern Lights her: (saken fortsetter under)

4. Steinar vil bruke gass på fornybart vis. Ved bruk av hydrogen.

Equinor-Steinar-Eikaas1-1.jpg

Steinar Eikaas, VP for Low Carbon Solutions

Steinar Eikaas og hans avdeling for lavkarbonløsninger jobber med å kartlegge og vise frem hvilke muligheter som finnes for å erstatte naturgass med hydrogen. 

Det er en løsning som innebærer at alle drivhusgasser fanges i forkant av forbrenning og pumpes offshore til permanent lagring under havbunnen i Nordsjøen. 

Vi har lagret CO2 i bakken i mange år, men nå jobber vi for å realisere storskala fangst og lagring fra prosjekter og fabrikker på land. 

I Storbritannia blir både husstander og industri forsynt med naturgass i rør til bruk for oppvarming, matlaging og produksjon. Nå utforsker vi mulighetene for å kunne utnytte dagens eksisterende rørsystem for gass ved å erstatte gassen med hydrogen. Og lykkes vi med dette så sitter vi igjen med et drivstoff som kun slipper ut vann når det forbrennes. Det er en spennende tanke, og Equinor deltar aktivt i H21 North of England prøveprosjektet. Se filmen under. 

Equinor er tungt involvert i stor-skala hydrogen prosjekter i planleggingsfasen både i Tyskland (til stålproduksjon), Nederland (til strømproduksjon), Storbritannia (til industri og varme) samt i Norge (til maritim sektor). 

Les mer om hydrogen i Equinor her: (saken fortsetter under)

5. Digitale løsninger for olja som kan fungere enda bedre for vind. 

Equinor-OJB3128HI-21x9.jpg
Foto: Equinor. Ole Jørgen Bratland

Hvordan vindturbiner skal plasseres for at de skal fungere optimalt er helt avgjørende i planleggingen av vindparker. Løsninger som gjør slik planlegging enklere er derfor viktig.

Noen av våre flinke IT-folk har laget gode maskinlæringsløsninger for oljeinstallasjoner som gjør at vi kan overvåke maskiner og driften, og få vite om feil i god tid før de skjer.

Equinor har jobbet med avanserte overvåkningsteknikker ved bruk av maskinlæring for å forbedre teknikken innen effektive vedlikeholdsløsninger. Disse nye teknikkene tillater effektiv identifisering og klassifisering av små avvik i sensorsignaler som ofte er forløperne til større problemer hvis de ikke blir oppdaget. De resulterende tekniske løsningene utvides nå til å omfatte vindturbiner. Det store antallet identiske turbiner på vindmølleparker passer godt for maskinlæringsalgoritmer, og disse metodene virker svært lovende etter hvert som antall turbiner øker.

Dette er bare én av mulighetene vi ser for digitalisering på tvers av energimiksen.

Les mer om digitalisering i Equinor her: (saken fortsetter under)

6. Oljeingeniørene som tenkte på flytende vindkraft.

Photo_ Øyvind Hagen - Statoil - Hywind grundere - 1192229-2-1.jpg
Foto: Equinor. Ole Jørgen Bratland

De to ingeniørene Dag Christensen og Knut Solberg var på seiltur i Oslofjorden da de kom opp med en lys idé. De jobbet den gang i det som var Hydro og som senere ble Equinor, og hadde mest erfaring med offshorekonstruksjoner som produserte olje og gass, ikke vind.

Men da Christensen kikket litt nærmere på en flytestake som duppet i vannet så tenkte han: «hva om vi hadde klart å lage den 100 meter høy i stedet for fire meter, da kan vi lage offshore vindkraft.»

Tanken ble først til en skisse på en serviett, men med utredninger og mer arbeid ble tanken etter hvert til testprosjekter og en demo-turbin som har stått utenfor kysten av Karmøy siden 2009. Prinsippet er det samme som en spar-plattform som tidligere er blitt brukt til flere oljeprosjekter verden over.

Senest i 2018 ble verdens største spar-plattform, Aasta Hansteen, satt i produksjon i Norskehavet. Og året før ble verdens første flytende vindpark åpnet utenfor Skottland da Hywind Scotland sine fem vindturbiner startet produksjonen. 16 år etter den lyse ideen kom på seiltur i Oslofjorden.

Les mer om den opprinnelige Hywind-seilturen her:

Hvis du vil få en melding hver gang vi publiserer en magasinsak som denne, kan du abonnere her:

equinor-stay-in-touch-icon.svg