Er dette Norges mest digitale arbeidsplass?

På dette kontoret sitter Maren Roll Lied (27). I løpet av de neste fem årene skal hun og kollegene bidra til å øke inntjeningen med over 15 milliarder kroner og redusere CO2-utslipp. Hvordan skal de klare det?

Enhver olje- og gassplattform består av utallige rør, motorer, turbiner, ventiler, pumper og skruer. Hver minste lille del kan ha stor betydning – både for produksjonen, sikkerheten og utslippene. Nå skal vi overvåke utstyr på anleggene sine på norsk sokkel i enda større grad.

Over 100.000 sensorer skal sende enorme datamengder fra plattformene til nye støttesentre på land. Digitaliseringen vil gi helt nye muligheter på norsk sokkel. 

— Det er viktig at vi ikke undervurderer de små tingene. Summen av disse utgjør en stor forskjell, sier Maren. 

Prosessingeniøren fra Bergen henter frem en tegning av en motor på en av de fire skjermene hun har foran seg, zoomer inn og peker på noen små deler.

— Denne motoren fungerte ikke optimalt og gjorde at vi produserte mindre olje på en plattform. Det utgjorde syv millioner kroner hver eneste dag. Med relativt små justeringer klarte vi i samarbeid med anlegget å fikse problemet.

Over 100.000 sensorer skal sende enorme datamengder fra plattformene til nye støttesentre på land. Digitaliseringen vil gi helt nye muligheter på norsk sokkel.

equinor-maren-roll-lied-portrait-16-9.jpg
— Vi er klare over hvor store forventninger det er til IOC-senteret. Det sier noe om hvor stor satsing det er, sier Maren Roll Lied.
Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor

Det er slike såkalte flaskehalser Maren har som jobb å finne. Fra skrivebordet på land har hun tilgang til enorme datamengder som viser temperaturer, trykk og vibrasjoner på nærmest alt av kritisk utstyr på plattformene.

Tall, grafer og tegninger dekker nærmest hver eneste millimeter på skjermene hennes. Det handler om prosentpoeng, desimaler, detaljer og overblikk.

— De som er i kontrollrommet på plattformene, overvåker jo alt tett på hele tiden. Men hvis man tenker at de har på nærlysene, så har vi på langlysene. Vi skal se litt lenger frem etter trender og utvikling for å finne optimaliseringsmuligheter, sier Maren.

— Man føler seg litt som en detektiv. Vi er rett og slett flaskehals-jegere.

equinor-maren-roll-lied-2-2-1.jpg

Digitale tvillinger gir verdifull oversikt av hva som foregår på plattformene.
Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor

Dette er IOC (Integrated Operations Centre):

  • IOC er et støttesenter som gjennom digitalisering skal bidra til å øke produksjonseffektiviteten, produksjonspotensialet, energieffektiviteten, sikkerhet og redusere utslipp på felt Equinor opererer på sokkelen.
  • IOC-senteret skal jobbe proaktivt ved å samle tverrfaglige ressurser som kan bruke utvidet dataintegrasjon, visualisering, analyse og ny teknologi for å støtte Equinors installasjoner i enda større grad enn i dag.
  • Senteret skal gjøre data tilgjengelig i et mer brukervennlig format som kan gi driftsorganisasjonen på land og i havet enda bedre beslutningsunderlag og støtte.
  • Feltene Gina Krog og Grane i Nordsjøen og Åsgard i Norskehavet ble knyttet opp til IOC i september 2018.
  • I januar ble også Aasta Hansteen og Norne i Norskehavet knyttet til IOC. Etter hvert skal alle Equinor-opererte felt støttes fra senteret.

Digital storsatsing

I januar åpnet Equinor to digitale støttesentre i Bergen: Integrated Operations Centre (IOC) og Geo Operations Centre (GOC).

Formålene med disse sentrene er firedelt: De skal effektivisere produksjonen, forhindre nedetid, styrke sikkerheten og redusere klimautslippene.

Ambisjonen er klinkende klar: IOC-senteret skal bidra til å øke verdiskapingen på norsk sokkel med over 15 milliarder kroner fra 2020 til 2025.

— No pressure, sier Maren litt ironisk og ler.

Den digitale storsatsingen har allerede gitt resultater. Fasiten så langt viser økt produksjon og økt inntjening fra de første feltene som har vært koblet mot IOC siden oppstarten.

Innen 2021 skal alle Equinor-felt på norsk sokkel støttes fra land.

gina-krog-platform-helicoptor-pad-16-9.jpg
Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor

Det aller beste eksemplet på gode resultater er Gina Krog-feltet.

Der skulle det være mulig å produsere 8500 standardkubikkmeter olje hver dag i en periode, men de produserte kun 6500.

Det utgjorde en forskjell på syv millioner kroner i døgnet.

IOC-senteret sammen med drift på anlegget oppdaget flaskehalsen. Det var begrensninger i dreiemoment på en motor.

I samråd med de ute på plattformen, gjorde de ulike tester for å avdekke problemet.

Med små justeringer i prosessanlegget får de nå utnyttet det fulle potensialet på plattformen.

Det er IOC-senterets jobb å fange opp slike «svake signaler» før det utvikler seg til å bli et større problem. Utstyr som for eksempel blir overopphetet over tid, kan bli ødelagt, føre til nedetid og store økonomiske tap.

Stopper problemer før de oppstår

I tillegg til å være flaskehals-jegere jobber også IOC-senteret med prediktivt vedlikehold. De tolker dataene som sensorene sender og leter etter avvik.

— Derfor er historikk veldig viktig i jobben vår. Hvis eksostemperaturen på en motor har ligget på 700 grader de siste tre månedene, og så plutselig ligger på 800 grader, kan det være en indikasjon på at noe er galt, sier Maren.

Det er IOC-senterets jobb å fange opp slike «svake signaler» før det utvikler seg til å bli et større problem. Utstyr som for eksempel blir overopphetet over tid, kan bli ødelagt, føre til nedetid og store økonomiske tap.

I verste fall kan det også være farlig for dem som jobber offshore.

— Nye digitale verktøy bidrar til raskere og bedre beslutninger. Det viktigste er å drive installasjonene våre sikkert og optimalt hver eneste dag, sier 27-åringen.

equinor-lars-jørgensen-tveito-3-1.jpg

— Hovedfordelen med GOC-senteret er at vi har mer informasjon når vi styrer boring enn det vi har hatt før, sier Lars Jørgensen Tveito.
Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor

Dyrebare centimetere

Bak seks lysende skjermer sitter Lars Jørgensen Tveito (30) og ser på tall, kart og grafer i alle regnbuens farger. Han er geoviter på Geo Operations Centre, som har en ganske annerledes rolle enn IOC-senteret.

GOC-senteret monitorerer og styrer boringen av brønnene ute i havet. De er bemannet 24 timer i døgnet og skal sikre mer effektiv boring, redusere kostnader og gi økt personsikkerhet.

equinor-geo-operations-centre-lars-jørgensen-tveito-2-1.jpg
Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor

— Vi får inn veldig mye data mens vi borer. Det er mange sensorer i utstyret, som befinner seg langt nede i grunnen. Disse sier hvilken type bergart vi borer i og om det er vann, olje eller gass der. Vår jobb er å styre boringen best mulig basert på informasjonen vi får inn, sier Lars.

Foreløpig har GOC-senteret ansvaret for fire plattformer, men i løpet av året skal de følge opp og plassere alle driftsbrønner på norsk sokkel.

— Man føler et veldig stort ansvar når man er på vakt. Det er centimetre med justeringer. Opp og ned, høyre og venstre. Det er veldig små marginer man opererer med, og det er til tider utfordrende.

Lars forteller at de har gode og dårlige dager på jobb, som alle andre.

— Hvis man borer inn i vannsonen og bruker lang tid på styre seg ut, så er det en dårlig opplevelse. Det betyr tapte inntekter for Equinor. Men hvis man styrer bra, er det veldig givende. Man føler man bidrar med store verdier til selskapet og velferdsstaten Norge, sier 30-åringen fra Bergen.

Dette er GOC (Geo Operations Centre):

  • Geo-operasjonell oppfølging har tradisjonelt vært gjort ute på installasjonen i havet og på de ulike kontorstedene. Nå samles all denne oppfølgingen i et felles senter.
  • GOC vil gi økt personsikkerhet og kostnadsbesparelser som følge av redusert behov for transport og opphold på installasjonene. Sikkerheten under boring opprettholdes og styrkes ved å ha tilgang på kvalifisert personell i senteret hele døgnet.
  • Det vil bli en gradvis innfasing av alle feltene på norsk sokkel mot GOC, med unntak av HPHT-felt (høyt trykk og høy temperatur).
  • I løpet av 2019 skal alle driftsbrønner på norsk sokkel følges opp fra GOC.

Digitalisering er helt essensielt

Equinors digitale storsatsing har pågått over lengre tid. De siste årene har selskapet blant annet åpnet et operasjonssenter for logistikk og beredskap, og et kontrollrom som fjernstyrer hele Valemon-plattformen fra land.

— Vi ser på digitalisering som helt essensielt for å være et konkurransedyktig selskap i årene som kommer. Equinor har mange anlegg, og prosentvise forbedringer av produksjonen skaper enorme verdier. Det er derfor vi satser såpass stort, sier Torbjørn Folgerø, digitaldirektør i Equinor.

— Dette er jo positivt for produksjon og verdiskapning, men hva betyr denne satsingen for klimaet?

— IOC-senteret blir sentral i å redusere CO2-utslipp fra norsk sokkel. Vi har gjennomført over 300 energiforbedringstiltak på installasjoner på norsk sokkel fra 2008 og frem til i dag. Dette har så langt gitt en årlig reduksjon i utslipp på 1,6 millioner tonn CO2, sier Folgerø.

— Kan ikke digitalisering også føre til at mange ansatte blir erstattet av maskiner og mister jobben?

— Digitalisering endrer måten vi jobber på og påvirker både arbeidsoppgaver og effektivitet. Den digitale fremtiden vil sette oss i stand til å jobbe smartere og mer effektivt. Det vil åpne nye muligheter. Slik jeg ser det, vil for eksempel automatisering av prosesser gi oss alle mer tid til å fordype oss i de mer utfordrende delene av jobben, sier Folgerø.

torbjørn-folgerø-equinor-1-1.jpg
Digitaldirektør Torbjørn Folgerø
Foto: Brand Studio

Relaterte saker:

Hvis du har lyst til å motta mail hver gang vi publiserer magasinsaker som denne, kan du abonnere her:

equinor-stay-in-touch-icon.svg