En ny generasjon er på full fart ut i jobblivet. De stiller høyere krav til arbeidsgiverne enn noen gang tidligere. I tillegg til lønn, status og frynsegoder, må arbeidsgiverne også bevise at de kan levere på områder som mangfold, læring, samfunnsansvar og fleksibilitet.

Møte Tina Birgitte, Kristoffer, Ida og Martha – fire unge talenter som forteller hvordan de har opplevd sine første møter med Equinor. Klarer vi å levere?

Tina Birgitte Hognestad

Fra Graduate til leder på to år

Det er lett å tenke at Tina Birgitte Hognestad har flere timer i døgnet enn oss andre. Selv blir hun motivert av å være engasjert.

— Jeg blir veldig fort rastløs og trives ikke når ting blir for A4.

Tina Birgitte Hognestad viser vei gjennom korridorene på Equinor-kontoret i Stavanger. I løpet av to år i selskapet har hun klatret fra stilling som læringsassistent til konsulent – nå også som teamleder, sjefens høyre hånd.

— Det var det som dro meg i denne retningen, at jeg ville få bevege meg rundt i ulike roller. Dét og fleksibiliteten, sier hun.

Som i tillegg til jobben, har to likestilte lidenskaper det også må være plass til i hverdagen; frivillig arbeid for Kreftforeningen og å få satt kryss på listen over drømmedestinasjoner.

— Jeg har bakgrunn som lærer, miljøterapeut og en master i Human Resource Management. Det var ikke gitt at jeg skulle bevege meg denne veien, men ble oppmerksom på Graduate-programmet som jeg bestemte meg for å søke på. Da jeg fikk plass der og dypere innsikt i organisasjonen, skjønte jeg at det var her jeg ville være.

Kampsaker
Når vi møtes har Tina Birgitte nylig returnert etter to uker på backpacking i Japan. Smil blir til glis mens hun trykker ivrig mellom bilder fra eventyret; kirsebærblomstring, arkitektur, mennesker.

— Det var ulikt noe sted jeg har vært tidligere. En stor del av gleden med å reise, er nettopp det å oppleve nye kulturer og mennesker. På jobb brenner jeg for mangfold, likestilling og lederutvikling. Det går nok litt igjen i alt jeg foretar meg.

Engasjementet og drivkraften var to egenskaper Equinor raskt merket seg under det to-årige Graduate-løpet.

— Da jeg begynte her jobbet jeg mye med digitalisering og etableringen av det digitale akademiet, noe som var utrolig lærerikt. Etter ett år beveget jeg meg over i konserndelen av People and Leadership, der jeg fikk praktisert lederferdigheter ved å være prosjektleder for mindre og større prosjekter.

Tina Birgitte legger til:

— Jeg fikk helt ny forståelse for det å jobbe strategisk og å alltid ha «Equinor-hatten» på. Etter ett år i den rollen fikk jeg fast jobb som teamleder. En veldig uvant, men utrolig spennende jobb der jeg får jobbe med lederutvikling, etikk, læring og mye mer.  

Det er helt perfekt for meg å ha en jobb med masse fleksibilitet. For meg er det ikke et alternativ å velge bort de tingene som står meg nær. Det er jo ting som gjør meg enda mer motivert på jobben også.

Motivert av aktiv fritid
Når Tina Birgitte reiser, er det gjerne i retning av en konsert. Hun liker å være der folk er, prate med – og lære av andre. I Kreftforeningen leder hun et støtteinitiativ for barn som er pårørende, et engasjement hun har beholdt gjennom både dobbel fulltidsjobb og studier. Fritiden spanderer hun også på jobb som støttekontakt.

Hun er en av dem man ikke skjønner hvor henter alle timene sine fra.

Har du flere timer i døgnet enn oss andre?
Tina Birgitte bare ler:

– Nei, men det er helt perfekt for meg å ha en jobb med masse fleksibilitet. For meg er det ikke et alternativ å velge bort de tingene som står meg nær. Det er jo ting som gjør meg enda mer motivert på jobben også.

Hva er drømmen framover?
— Målet mitt er å kunne gå inn i tyngre lederstillinger etter hvert. Fremover ønsker jeg å lære meg kjerneindustrien - selve produksjonen av energi, enda bedre. Etter turen til Japan, et sted jeg hadde drømt om lenge, har jeg også kjent på at det hadde vært utrolig spennende å bli utplassert på kontoret i Tokyo.

Tina Birgitte ler igjen.

— Jeg har blitt et sånt irriterende menneske etter den turen som alltid refererer til «da jeg var i Japan». Det tar jeg meg selv i litt for ofte.

Ida Marie Fjellheim

Hele verden som arbeidsplass

For Ida Marie Fjellheim ble det som skulle være ett år i London som Graduate, til fem år og fast jobb i Equinor.

Himmelen over Paddington forbereder seg på høstregn. Mellom høyhus og hippe kafeer haster menn i dress og kåpekledte damer mot sine respektive kontorbygg. I fem år har Ida Marie Fjellheim hastet sammen med dem på vei til Equinors kontor i London. Nå nærmer det seg retur til Norge og Oslo-kontoret.

— Den opprinnelige planen var et år her som en del av Graduate-programmet, men ett år ble raskt til fem. Jeg har blitt skikkelig glad i denne byen, samtidig kjenner jeg at det begynner å bli på tide å ta med erfaringene herfra tilbake.

Fikk alt i ett
Ida har slått seg ned i det mest erke-engelske området på kontoret; te-avdelingen. Når kollegaer stikker hodet innom, småprater hun med plettfri britisk aksent.

— Det sies at hvis man er lei av London, så er man lei av livet. Uten å ta det helt bokstavelig, er det helt klart noe i det. For meg som er glad i uteliv, kultur, nye impulser og et aktivt liv selv om jeg bor i by, får jo alt i ett her.

Hun legger til:

— At jeg snart skal tilbake til Norge handler om at jeg både studerte i utlandet og etterhvert ble værende her. Jeg er opprinnelig fra Fjellhamar utenfor Oslo, men har ikke bodd i nærheten av Oslo på ti år. Nå som jeg har fått en kjempespennende mulighet hjemme, føles det riktig å etablere en base der igjen.

Det eneste jeg egentlig visste under studiet var at jeg ville jobbe i et stort selskap – samtidig som jeg ville til et sted der man likevel blir tatt vare på og fulgt opp.

Hjem igjen til drømmeteamet
Veien inn i Equinor gikk via Graduate-programmet, som består av tre rotasjoner i selskapet over tre år. Det første året jobbet Ida med Performance Management. Det andre tok henne til London og strategi-teamet - før hun siden ble værende i samme avdeling som sjefens høyre hånd. Tilbake i Oslo blir hun en del av Investor Relations.

— Jeg tok en ganske bred utdannelse innen finans for å kunne jobbe variert, ikke låse meg til noe for konkret. Det eneste jeg egentlig visste under studiet var at jeg ville jobbe i et stort selskap – samtidig som jeg ville til et sted der man likevel blir tatt vare på og fulgt opp.

Og så havnet du her?
— Ja, Equinor skulle vise seg å være alt det. Selv om jeg har vært på samme plass ganske lenge, har jeg jobbet utrolig variert og samtidig fått reise rundt i hele verden. Det er enormt mange muligheter her – teamet mitt består eksempelvis av 60 mennesker fra 25 ulike nasjonaliteter. Jeg elsker den bredden.

Oppfordrer til å se ut
Etter kakepause med kollegaer, er det på tide å lufte seg. Londonkontoret ligger bare meter fra «Lille Venezia», et idyllisk kanalområde i Westminster. Etter fem år legger ikke Ida skjul på at det føles som et stort steg å forlate yndlingsbyen.

— Det blir veldig rart, men samtidig riktig. Jeg var 20 da jeg flyttet til England første gang og 25 da jeg begynte å jobbe her. Når man kommer fra et lite land som Norge, tror jeg det er helt avgjørende å skaffe seg et blikk på verden utenfra.

Hvordan da?
— Selv om vi begynner å bli mer globale i Norge, er vi ikke helt der ennå. I større byer utenlands, som her, møter man en litt større bredde av mennesker og blir utsatt for større variasjoner. Jeg skal ikke lyve, det var faktisk ganske vanskelig det første året på studiet. Jeg hadde ikke språket inne, selv om kulturen på mange måter er lik er den også veldig annerledes. Det sagt: sånn tror jeg det er for de fleste og det går seg til.

Ida tror karrieren hadde sett veldig annerledes ut hadde hun ikke forlatt reiret.

— Jeg tror ikke jeg hadde fått jobben jeg har i dag uten internasjonal erfaring – det hadde i hvert fall vært en mye lengre vei. I tillegg har det å være utenlands åpnet for store muligheter i hele verden.

Hun avslutter:

— Hvis jeg skal gi et råd til andre som kunne tenke seg hele verden som arbeidsplass, så er det nettopp det ... ta ett eller flere år utenfor landegrensene og søk en Graduate-jobb som gir deg bred erfaring

Kristoffer Gjerde

Generalprøven

Som student har Kristoffer Gjerde lurt på om studiene matcher virkeligheten. Som praktikant i Equinor fant han svaret og litt til.

— Jeg har bestandig likt å finne ut av hvordan ting fungerer, særlig innen data og teknologi. Den interessen har på ingen måte blitt mindre av alt som foregår med digitalisering i dag.

Kristoffer Gjerde, praktikant ved IT-avdelingen hos Equinor i Stavanger, har satt stø kurs mot kaffemaskinen. Siden starten på praksisperioden har han utnyttet pausen fra klasserommet på NTNU til å skaffe verdifull arbeidserfaring. Mens kameratene bader i tropesommer, bader praktikanten i et hav av data.

— Den første kaffekoppen er helt kritisk, sier han.

Kaffe først, team-møte siden. I løpet av sommermånedene har det blitt fast rutine.

— Vi starter alltid med å legge en plan for dagen, en oversikt over prioriteringer og hvilke oppgaver vi ser for oss å bli ferdige med. På teamet mitt er det én intern til, vi har samarbeidet på tre ulike prosjekter. To av dem har vi levert, nå gjenstår kun innspurten på det siste.

Trigget av mulighetene
For Kristoffer, som er oppvokst i Stavanger, har Equinor bestandig eksistert i sidesynet. At han skulle søke seg dit var likevel ikke i tankene.

— Man blir helt klart litt ekstra bevisst på Equinor når man kommer fra Stavanger, ofte som tradisjonelt oljeselskap. Jeg hadde egentlig ikke tenkt på at det kunne være et sted for meg, sånn på grunn av retningen min – ikke før noen herfra besøkte NTNU.

Det var under karrieredagene på skolen Kristoffer først ble gjort oppmerksom på fokuset rundt digitalisering i Equinor. Den ettermiddagen gikk han hjem, leste seg opp på våre planer og behov.

— Jeg fant ut at de snakker overraskende mye om digitalisering, at de jobber målrettet med det digitale skiftet og vil ha med nye IT-folk på laget. Det trigget meg – alle mulighetene som oppstår når et så stort selskap fokuserer på nye teknologier.

Tre prosjekter å putte på CV-en
Med nok koffein i blodet, bærer det fra møte til skjerm. Sidemann og makker sitter dypt konsentrert. Det første prosjektet de jobbet med handlet om å strukturere data smart i skyløsninger for å muliggjøre analyser i sanntid. Det andre om å flytte gamle databaser over i nye løsninger, samt bygge en applikasjon for å forenkle oppdateringer.

— Equinor sitter på helt sinnssyke mengder data. Det som har overrasket meg mest i sommer er hvor selvstendig vi har fått arbeide med oppgavene våre, tillitten vi har fått. Det og at arbeidsformen her er veldig lik den vi lærer på skolen.

Kristoffer viser frem noe som for det utrente øye kun ser ut som tilfeldige bokstaver, tall og tegn. Det er innsiden av siste prosjekt; en app som skal gjøre det enklere for ansatte å organisere seg i smarte team.

— På vår avdeling jobber man i sprinter. Det vil si at hvert team jobber i en uke eller to på et prosjekt før det skal presenteres for en større gruppe og lederne – på den måten sikrer man både fremdrift og at sluttresultatet blir som alle hadde sett for seg.

Jeg fant ut at de snakker overraskende mye om digitalisering, at de jobber målrettet med det digitale skiftet og vil ha med nye IT-folk på laget. Det trigget meg – alle mulighetene som oppstår når et så stort selskap fokuserer på nye teknologier.

Hva er det viktigste du har lært av å være hos Equinor?
— Åh, det må være at jeg har blitt mye tryggere på å presentere. Vi har jo måttet presentere det vi jobber med for store og mindre grupper stort sett hver uke.

Tillitt og verdifull erfaring
 Når vi møter Kristoffer har han kun et par uker igjen til studiestart. Praksisperioden har gitt ny selvtillit og motivasjon, erfaringer han gleder seg til å returnere til skolen med.

— Det har vært utrolig gøy å bli møtt som vi ble her. Til å begynne med brukte lederne mye tid på å finne ut hva vi kunne og hvilket nivå vi lå på. Siden har alle vært veldig interesserte i å høre våre meninger.

Du har ikke hatt sjefen hengende over skulderen?  
— Over hodet ikke. Ingen har heller bedt oss om å gjøre ting på en spesifikk måte, fokuset har vært på at vi skal løse ting sånn som vi vurderer det best – for så å gi oss konstruktive tilbakemeldinger å jobbe videre med.

Hva har vært det kjekkeste med tiden din her??
— Mye av det jeg allerede har nevnt, men jeg vil også trekke fram det sosiale. Da vi kom ble det arrangert flere sosiale sammenkomster for alle oss interns, vi er jo rundt 80 stykker totalt spredt utover avdelingene. At vi fikk hjelp til å komme i gang med å møtes utenfor jobb, en hel gjeng med folk som er i samme situasjon, har vært skikkelig kjekt. Fjellturer har det vært mye av – som jo kanskje er ekstra bra for oss som henger bak skjermen.

Martha Huynh

Et steg nærmere svaret

For mange unge er det store spørsmålet; «hva skal jeg bli når jeg blir stor?» Student Martha Huynh fant svaret i praktikantplass hos Equinor.

— En ting jeg synes er veldig synd, er at mange jenter virker å tro at de må være ferdig utlært fra før for å kunne søke seg til muligheter som denne, sier Martha Huynh.

Før hun tilføyer:

— For det stemmer jo ikke.

Martha snakker om internships. Selv er hun i ferd med å avslutte sin andre runde som praktikant i Equinor. I fjor var hun utplassert ved HR-avdelingen i Stavanger, i år har hun fått prøve seg hos Employer Branding i Oslo. Begge litt, men ikke helt i tråd med de pågående studiene.

— Da jeg skrev bacheloren min om kvinnelige entreprenører var det mange som var opptatt av at de ikke kunne «alt» og derfor holdt tilbake. Mitt inntrykk er at gutter oftere hopper i det fordi de stresser mindre med å være «komplette» fra start og heller tenker at man lærer mens man går. Jeg håper flere jenter kan adoptere den tankegangen.

Fag og hobby i skjønn forening
Tre måneder har snart gått, for Martha betyr det at hun snart skal tilbake til Copenhagen Business School i Danmark, der hun tar masteren sin i innovasjon og entreprenørskap. Bacheloren i internasjonal business tok hun ved University of Edinburgh i Skottland, som også inkluderte utveksling til Kina.

— Jeg elsker å reise, møte nye mennesker og oppleve nye kulturer. Det var også en av årsakene til at jeg søkte meg hit – at jeg får jobbe med utrolig mange ulike mennesker fra hele verden.

Når vi møtes har Martha akkurat kommet tilbake fra Bergen. De to siste månedene har hun reist både dit, til Stavanger, Trondheim og London på jobboppdrag.

For meg er det kjempeviktig med en jobb der jeg kan kombinere både fag og det jeg brenner ekstra for utenomfaglig. At jeg har fått så mange muligheter og tillitt som praktikant, hadde jeg virkelig ikke sett for meg. Det er nok typisk å se for seg at man kommer til å bli en dråpe i et stort hav i et gigantselskap, samt at man må jobbet veldig spisset. Jeg er veldig glad for at antagelsene mine ikke stemte om Equinor.

— Da jeg søkte meg hit i fjor, ante jeg ikke hvor mange fagområder jeg kom til å få samarbeide med - og lære om. Det jeg heller ikke hadde sett for meg, var hvor mye av det jeg har som interesser på fritiden som skulle komme til nytte her.

Hvilke interesser?
— I tillegg til fagene jeg studerer, elsker jeg å være kreativ på flere måter. Foto og film er to eksempler på det. Selv om jeg ikke har faglig kompetanse innenfor de emnene, har jeg fått jobbe masse med begge deler her i år.

Å føle seg nyttig
På reisene rundt om i Norge og utlandet, har Martha hatt i oppdrag å lage innhold som viser frem mennesker og miljøer i selskapet. Hun har samarbeidet tett med flere avdelinger, blant annet HR og kommunikasjon. Totalen, sier Martha, er en perfekt kombinasjon av læring om bransjen og det å få utfolde seg kreativt.

— For meg er det kjempeviktig med en jobb der jeg kan kombinere både fag og det jeg brenner ekstra for utenomfaglig. At jeg har fått så mange muligheter og tillitt som praktikant, hadde jeg virkelig ikke sett for meg. Det er nok typisk å se for seg at man kommer til å bli en dråpe i et stort hav i et gigantselskap, samt at man må jobbet veldig spisset. Jeg er veldig glad for at antagelsene mine ikke stemte om Equinor.

Hva er det aller beste ved å være praktikant?
— Det er flere ting, men kanskje spesielt å få møte og lære av så mange ulike mennesker med et bredt spekter av erfaringer. Jeg synes også det er utrolig kjekt å føle at jobben jeg gjør er til faktisk nytte, og at jeg gjør en forskjell ved å være her.

Og det mest utfordrende?
— Samtidig som jeg elsker å samarbeide med ulike mennesker, er det jo på en måte også det mest «utfordrende». Det å hele tiden klare å kommunisere på en god måte som fører til fremdrift. Alle her har et felles mål uavhengig av avdeling, så utfordringen ligger vel i å klare å løse jobben sånn at man føler at man bidrar inn i det. Det føler jeg heldigvis, så det er både en utfordring og en motivasjonsfaktor.

Nå vet hun hva hun vil
I det Marthas andre praksisperiode i Equinor går mot slutten, har hun bestemt seg for noe viktig. I år som i fjor har hun nemlig snust på en avdeling hun enda ikke har fått jobbe i direkte; Innovasjon og strategi-avdelingen.

— Det jeg har funnet ut i år, er at jeg vil jobbe for - og søke på en Graduate-stilling her når jeg er ferdig i Danmark.

Så det er Equinor som er det endelige målet?
— Det er mange mål jeg ønsker å oppnå etter endt studie, og Equinor er definitivt et sted jeg kunne sett for meg å starte. Uansett hvor veien går videre, har erfaringen min i Equinor vært en verdifull del av reisen og åpnet opp for et hav av nye muligheter