Foto: Marit Hommedal

Giganten Statfjord A runder 40 år:

Feltet som ga oss ben å stå på 

Statfjord A var et av våre aller første operatørskap: gigantfeltet vi overtok fra amerikanske Mobil i 1987 etter pålegg fra norske myndigheter, etter å ha blitt satt i drift 24. november 1979. Nå som stafettpinnen leveres videre til neste gigant, Johan Sverdrup, ser vi tilbake på 40 års vellykket drift av den enorme Condeep-plattformen som bokstavelig ga både oss — og Norge — ben å stå på. 

Saken er ved Morten Henriksrud, Equinor

— Når jeg tenker på betydningen Statfjord har hatt for vår industri og landet vårt, blir jeg ydmyk og stolt av å få være en del av dette, sier Hege Flatheim, direktør for Statfjord.

— Statfjord lærte faktisk olje-Norge å stå på egne bein og har vært viktig for utviklingen av gasstransportløsningene i Nordsjøen. Feltet har produsert mer enn to milliarder fat oljeekvivalenter mer enn det vi trodde var mulig ved oppstart. Dette er mye takket være alle de dyktige folkene som jobber og har jobbet med dette flotte feltet gjennom 40 år, sier hun. 

Equinor-Hege_Flatheim-1219435-1-1.jpg
Hege Flatheim, direktør for Statfjord
Foto: Harald Pettersen, Equinor
Equinor-Statfjord-A-Harald-Pettersen-21-9.jpg

Photo: Harald Pettersen, Equinor

Fakta om Statfjord A 

Siden produksjonen kom i gang på Statfjord A i Nordsjøen 24. november 1979, har feltet produsert 5,1 milliarder fat oljeekvivalenter. Bruttoinntektene fra Statfjord er godt over ett tusen sekshundre milliarder NOK (1.675 milliarder) i løpet av 40 års produksjon. 

Dette tilsvarer 4,5 millioner kroner i timen – eller 75.000 kroner i minuttet — hver time i 40 år.

Fakta om Statfjord:

  • Statfjord ble funnet av Mobil i 1974 og den 1. januar 1987 overtok Statoil operatøransvaret.
  • Den 24. november 1979 startet produksjonen fra Statfjord A-plattformen.
  • Norsk del av gassen går i rørledning til gassanlegget på Kårstø og videre til Kontinentet. Den britiske andelen av gassen (14,53 prosent) går i rørledning via Brent-feltet til Skottland. Lastene fordeles på feltets rettighetshavere etter samme fordeling som eierandelene.
  • Lagercellene på Statfjord A rommer 206 000 standard kubikkmeter olje, dvs 1,3 millioner fat
  • De lagene som inneholder olje og gass i Statfjord-feltet ligger på mellom 2500 og 3000 meters dyp. Bergarten er sandsten, og oljen og gassen befinner seg i hulrom mellom de enkelte sandkornene. 
  • Produksjonsrekorden for én dag ble satt 16. januar 1987 da 850.204 fat olje ble produsert.

Store verdier og ringvirkninger for landet

Statfjordfeltet har skapt store verdier for Equinor, partnere, næringslivet og samfunnet. Ringvirkningene for leverandørindustrien og lokalsamfunn over hele Norge har vært enorme.

Hvert år kan 4000-5000 årsverk direkte eller indirekte knyttes til Statfjord – mer enn 200.000 siden oppstarten. Vi bruker i år om lag 3,6 milliarder kroner på driften av feltet, og kjøper i år varer og tjenester for 0,7 milliarder NOK fra 380 leverandører for å drifte feltet. 

5,1 milliarder fat olje tilsvarer mer enn 8140 TWh, tilsvarende 60 års total norsk strømproduksjon. 

Opprinnelig skulle Statfjord ha vært nedstengt for mange år siden. I stedet har organisasjonen gjennom oppgradering og utvikling klart å forlenge levetiden flere ganger.  

Tusenvis av Equinor-ansatte og bidragsytere i Statfjordorganisasjonen har gjennom disse 40 årene sørget for verdiskaping og velferd for en hel nasjon. En av veteranene er Liv Berit Axe. Hun ble ansatt i 1985 i Statfjordorganisasjonen mens Mobil ennå var operatør, to år før Equinor overtok operatøransvaret. Hun har lang fartstid innenfor operasjonsplanlegging, og er fortsatt tilknyttet Statfjordorganisasjonen.

liv-bert-akse-IMG_2415.jpg
Foto: Chris M Kalvø, Equinor

«Statfjord har vært kjennetegnet av sterkt samhold, mye humor og evne til å dra lasset sammen»

Liv Berit Axe, som har jobbet i Statfjordorganisasjonen siden 1985  

 — Jeg merket med en gang det ekstremt gode samholdet på Statfjord A. Det har vært masse humor og en unik vilje og evne til å trekke lasset sammen når vi møtte på utfordringer. Vi var stolte over å bidra til dette norske oljeeventyret, sier Liv Berit Axe. 

Bare 21 år gammel kom hun til Statfjord A. Noen kvinner jobbet i catering og administrasjon, ellers var det mannfolkene som dominerte. 

— De kunne ha en tøff omgangstone offshore, det var tidvis krevende å være ny og ung jente. Men vi ble herdet, og de fleste mannfolka var svært greie mot oss. 

Axe sier det er vanskelig å ta inn over seg at pengemaskinen ute i havet har bidratt til over en billion og seks hundre milliarder kroner. Det er oppmerksomhet på sikker drift, vedlikehold og økonomisk bevissthet som har preget hverdagen. 

— Jeg tror verdiskapingen fra hver enkelt medarbeider har bestått i være kostnadsbevisst og øke inntjeningen gjennom forbedringer, modifikasjoner og teknologiske nyvinninger hele veien til der vi er i dag. Vi har utfordret etablerte sannheter, eksempelvis gjennom prosjektet «Stand Alone» tidligere i år der vi ble uavhengige av Snorre A og kunne sikre fortsatt drift. 

Liv-Berit-Axe_17A9406-16-9.jpg
Liv Berit Axe jobber i Statfjordorganisasjonen og startet sitt virke som teknisk tegner på Statfjord A i 1985.
Foto: Arne Reidar Mortensen

Statfjord var fra starten spådd en langt kortere produksjonshorisont. Ofte har det vært prat om nedstenging av Statfjord A, blant annet i 1999. Da søkte Liv Berit Axe seg fra A- til C-plattformen. Etter åtte år der kom hun tilbake til Statfjord A. 

Hun har alltid følt seg trygg på Statfjord, selv om det kan føles dramatisk til havs dersom alarmen går midt på natten og ingen vet hva som er årsaken. Utviklingen innen sikkerhetstenkning, utstyr og etterlevelse av prosedyrer har vært rivende disse 40 årene. Sikkerhet for liv og helse kommer alltid først.      

— De siste 10 årene har jeg jobbet på land som operasjonsplanlegger for Statfjord A, vi har en planlegger for hver av de tre plattformene. Nå har jeg lyst til å være med i senfasen på A-plattformen de neste årene, sier Liv Berit.

Med Statfjord- og Statpipeutbyggingen ble Norskerenna krysset for første gang, en bragd som la grunnlaget for utviklingen av en omfattende infrastruktur for norsk gasseksport til Europa.

Det er en sterk symbolikk i at Statfjord, bærebjelken i norsk oljeproduksjon gjennom foreløpig 40 år, markerer jubileet samtidig som gigantfeltet Johan Sverdrup har startet produksjonen. Johan Sverdrup tar stafettpinnen videre som oljelokomotiv og har også minst 40 års produksjonshorisont.

Statfjord_A_utslep-1175882-9-16.jpg
Statfjord A-plattformen er bygget på betongunderstell som står fast på havets bunn, en såkalt Condeep-plattform. Her blir den slept, flytende, ut på Statfjordfeltet i 1977.
Foto: Leif Berge.
Equinor-Statfjord-A-1207190-Harald-Pettersen-21-9.jpg

Photo: Harald Pettersen, Equinor

På nyåpnede Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen finner vi plattformsjef Elin Marie Halvorsen. Hun kan se lenger fram i tidshorisonten enn kollega Liv Berit Axe, som hun har jobbet sammen med på Statfjord.

Det norske gigantoljefeltet er i disse dager på vei opp i full produksjon og kan se fram mot drift i nærmere 50 år. Feltet har allerede passert 300.000 fat i døgnproduksjon. I løpet av et par år skal feltet produsere 660.000 fat olje hver eneste dag – en tredjedel av Norges samlede oljeproduksjon. Johan Sverdrup tar arven fra Statfjord videre som symbolet på olje-Norge.

Elin Marie Halvorsen begynte i Equinor i 2006 som konserntrainee, 26 år gammel. Etter et opphold på Snorre tenkte hun at offshorelivet var noe for henne. Hun kom senere til Statfjord B som vedlikeholdsingeniør.   

— Statfjord besto av nytt og gammelt i skjønn forening, både utstyr og folk. Det har vært en fantastisk læringsplattform for meg og mange andre. Den læringen du får med deg på eldre plattformer er uvurderlig. Vi har mye å takke Statfjordpionerene for, vi står på skulderne til disse veiviserne, sier Halvorsen.

Equinor-Elin_Marie_Halvorsen.jpg
Arkivfoto: Harald Pettersen, Equinor

«Vi har mye å takke Statfjordpionerene for, vi står på skulderne til disse veiviserne.»

Elin Marie Halvorsen er en av de tre plattformsjefene på Johan Sverdrup. Hun har tidligere jobbet i Statfjord (B) og vært kollega med Liv Berit Axe. Hun begynte i Equinor i 2006 som konserntrainee, 26 år gammel.

— Den totale verdiskapingen fra Johan Sverdrup alene anslås til 1.400 milliarder kroner, og direkte inntekter til statskassen anslås til 900 milliarder kroner, sier Elin Marie Halvorsen.

Også miljø- og klimamessig utmerker Johan Sverdrup seg. For hvert fat olje som produseres ellers i verden, slippes det i gjennomsnitt ut 18 kilo CO2. På norsk sokkel er snittet ni kilo. På Johan Sverdrup er det rekordlave 0,67 kilo. 

— For meg er dette viktig. Jeg har selv tre barn som er opptatt av verden og klimaet, og spør meg hvordan jeg kan jobbe med olje i disse tider. Jeg har også besøkt en tredjeklasse på barneskolen og snakket om temaet, sier Elin Marie. 

«Statfjordpionerene hadde nok fortjent litt mer oppmerksomhet. Hadde anleggene stått på land ville nok folks interesse for vår olje- og gassproduksjon vært større»

Elin Marie bruker gjerne bilder og metaforer i samtalen med barna: Hvor kommer varmen i dusjen fra, og hvor kommer materialet i de nye fotballskoene dine fra? — Vi har gjort oss avhengige av hydrokarboner i verden. I mange land løftes folk ut av fattigdom og verden trenger energi, svært få er velsignet med den vannkraften som Norge nyter godt av. 

I det store bildet tror Halvorsen at olje- og gassproduksjon er for viktig til at det kan overlates til noen få land med diktaturer eller der enkeltpersoner sitter med all makt. Tilgang til olje og gass betyr makt.

— Skal vi få til det grønne skiftet må vi skape og beholde stabilitet i Europa og verden. Da spiller sikker og forutsigbar forsyning av olje og gass en nøkkelrolle, og Norge må bidra her. Her i landet har vi helt siden 80-tallet hatt strenge reguleringer i forhold til farlige utslipp. Og som selskap er vi langt framme i arbeidet med å redusere fotavtrykket på klima og miljø. Vi innser at dette vil sette strenge krav til oss i framtiden, og vi er beredt til å møte dem.

I Stavanger, 140 kilometer fra Johan Sverdrup-feltet, kan Liv Berit Axe fortsette operasjonsplanleggingen for Statfjord.

Prosjektet «Statfjord Senfase» har bidratt til å utvide levetiden for feltet. På 2000-tallet var oljeproduksjonen raskt nedadgående. Feltet hadde store gjenværende reserver, problemet besto i å finne boremål med god økonomi. Løsningen ble kort fortalt å produsere mer gass og mindre olje. Gassproduksjonen økte med 20 prosent samtidig som feltets drift kunne forlenges med minst 10 år. 

 

Statfjord ble funnet av Mobil i 1974.  Statfjord A kom i produksjon i november 1979. Statfjord B ble satt i drift i 1982, mens C-plattformen begynte å levere bare halvannet år senere.

Alle betongunderstellene til Statfjordplattformene ble bygget i Jåttavågen i Stavanger. Plattformdekket til Statfjord A ble bygget ved Aker Stord, mens dekkene til søsterplattformene B og C ble laget ved Rosenberg i Stavanger.

 

Relaterte historier:

Hvis du vil motta mail hver gang vi publiserer magasinhistorier som denne, kan du abonnere her:

equinor-stay-in-touch-icon.svg