Derfor er flytende vindkraft fremtiden

Verden er helt avhengig av at det satses på klimavennlig produksjon av elektrisitet. Norsk oljekompetanse bidrar til løsningen.

– Jeg var med på arbeidet i Spania da vi bygget disse. Det er skikkelig kult å se dem «live», sier strukturingeniør i Equinor Stine Myhre Selås entusiastisk og titter opp på verdens første, flytende havvind-park «Hywind Scotland».

equinor-astrid-fosså-ekseth-stine-myhre-selås-hywind-16-9.jpg
Foto: David Gustavsen Tvetene, VG Partnerstudio/Equinor
Stine Myhre Selås og kollega Astrid Fosså Ekseth er ingeniører som jobber for Equinor. Her besøker de Hywind Scotland offshore Peterhead.

18 år etter at ideen første ble nedtegnet på en serviett, forsyner parken nå den skotske byen Peterhead med elektrisitet.

Til tross for at det er en forholdsvis vindstille dag på havet utenfor Aberdeen, gynger den enorme supplybåten takstfast om kapp med bølgene. Høyt over dekk roterer en av de fem flytende vindturbinene med en diameter på 154 meter ved hjelp av vinden. Vindparken er den første av sitt slag i verden og starten på det som både kan bli Norges neste industrieventyr – og et viktig bidrag på veien mot mindre klimagassutslipp.

Fakta om Hywind Scotland

  • Verdens første flytende havvindpark. 
  • Fem turbiner
  • Pilotpark som dekker rundt 4 kvadratkilometer
  • Installert kapasitet: 30 MW
  • Diameter 154 meter
  • Maksimal høyde 253 meter
  •  Vanndybde: 95-120 meter
  • Understellstype: spar
  • Standard offshore vindturbin
  • Leverer strøm til ca. 20.000 britiske hjem
  • Kabellengde: Ca. 30 km
  • Gjennomsnittlig bølgehøyde: 1,8 meter
  • Passer for tøffe forhold, med enkelt 3-linjers fortøyningssystem, patentert bevegelseskontroll som reduserer materialtretthet og øker produksjonen

Hvordan får man 253 meter høye vindturbiner til å flyte? Se video under!

Strukturingeniør Stine Myhre Selås hvordan ballast får Hywind til å flyte vertikalt i vannet.

Stine startet i Equinor for ni år siden. Da kom hun rett fra skolebenken med en mastergrad i marin teknikk. Sivilingeniøren innrømmer at de ennå ikke har alle løsningene på plass, men mener vindkraft i dag kan sammenliknes med de tidlige oljeårene i Norge på 1970-tallet:

– I starten var det ikke mange oljeingeniører i Norge, men man brukte eksperter fra geofag, skips-, maskin- og byggindustrien, og bygget videre på deres kompetanse. Det er litt på samme måte vi jobber med å utvikle nye fornybare prosjekter i dag, sier hun og fortsetter:

More about Hywind Scotland pilot park:

hywind-scotland-illustration-turbine-16-9.svg
stine-selaas-portrait-1-1.jpg

Mye av kunnskapen vi har lært oss i løpet av snart femti år med oljeproduksjon, kan brukes videre i nye fornybarprosjekter, slik som vindkraftprosjektene våre.

Stine Myhre Selås, strukturingeniør i Equinor

Vind er bra for klimaet
Det skjer stadig nye fremskritt innenfor fornybar energi. Et av områdene som Equinor satser på, er havvind. Og mye av denne kompetansen kommer fra olje og gass, bla. fordi dette også er store prosjekter ute på havet.

– Dette er bare begynnelsen. Vi kommer til å klare å bygge enda bedre turbiner og enda større vindparker i fremtiden, sier Myhre Selås.

Så mye elektrisitet produserer en vindturbin:

Stine Myhre Selås forklarer hvor mye strøm turbinen produserer på én rotasjon. 


Gikk fra olje til vind
Astrid Fosså Ekseth har i mange år jobbet med olje i Equinor. Nå leder hun avdelingen som jobber med å forberede driften av planlagte fornybarprosjekter.




«Turbinene blir tre ganger så høye som Frihetsgudinnen og skal levere strøm til 500.000 husstander i New York».

Astrid Fosså Ekseth, leder for planlagte fornbybarprosjekter, Equinor

Ekseth-portrait-1-1.jpg

– For meg gikk overgangen til fornybar energi overraskende fint. I olje- og gassprosjekter har jeg lært om marine operasjoner og prosjektgjennomføring, som er kompetanse man trenger innenfor vindprosjekter også.

Astrid Fosså Ekseth forklarer hvordan strømmen fra Hywind Scotland ilandføres.

Den tidligere oljeingeniøren forteller at planen videre nå er å oppskalere og bygge større vindparker, noen flytende som Hywind Scotland og noen som står fast på bunnen, slik som vindparken «Empire Wind» utenfor New York.

– New York er blant byene i verden med de mest ambisiøse klimamålene, og vind blir en viktig del av løsningen. For Equinor er dette et stort prosjekt, og jeg er sikker på at erfaringen vår fra olje- og gassprosjekter vil komme til nytte igjen, sier Fosså Ekseth og fortsetter:

equinor-hywind-turbine-windfarm-3-1.jpg

Storbritannia:
I tillegg til Hywind Scotland, har Equinor bygget to andre parker i Storbritannia: «Sheringham Shoal» på 317 megawatt og «Dudgeon» på 402 megawatt. 

Tyskland:
I April åpnet «Arkona» i Tyskland, med 60 turbiner. Arkona-prosjektet er på 385 megawatt. 

Polen: 
Equinor har inngått avtale om 50 prosent eierandel i to utviklingsprosjekter, «Bałtyk Środkowy III» (BSIII) og «Bałtyk Środkowy II» (BSII). Total kapasitet for prosjektene er 1.2 gigawatt. 

USA: 
I juli i år vant selskapet også et stort anbud om en vindturbinpark utenfor kysten av New York. Prosjektet «Empire Wind» skal levere fornybar energi til New Yorks innbyggere, allerede fra cirka slutten av år 2024. 

Argentina:
«Cañadón León» er et nytt landbasert vindprosjekt. Vindparken får en kapasitet på omlag 120 megawatt.