Forklaring av karbonfangst og -lagring
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen permanent under bakken.
Karbonfangst og -lagring (CCS) er en av de få teknologiske løsningene som kan bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene borte fra atmosfæren.
CCS vil stå sentralt når det gjelder å avkarbonisere for eksempel sement- og stålindustrien, hvor selve produksjonen fører til store CO2-utslipp, og også andre typer industri.
International Energy Agency (IEA) sier at vi trenger å lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5 grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av klimagassutslipp over hele verden.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden, komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring.
Fangst: Separasjon av CO2 fra andre gasser som produseres ved store prosessanlegg som kull- og gasskraftverk, stålverk, sementfabrikker og raffinerier.
Transport: Når CO2-gassen er separert, blir den komprimert og transportert via rørledning, lastebil, skip eller andre metoder til et egnet sted for geologisk lagring.
Lagring: CO2 blir injisert dypt nede i underjordiske bergformasjoner, vanligvis på rundt en kilometers dyp eller mer.
Energi fra fossilt brensel som kull, olje og naturgass frigjøres i forbrennings- og konverteringsprosessen, noe som også fører til utslipp av CO2 som biprodukt. CO2 er også et biprodukt fra produksjon og rensing av naturgass.
Det fines tre hovedmetoder for CO2-fangst: før forbrenning, etter forbrenning, og etter forbrenning med oxyfuel.
For mer informasjon, se: https://www.norskpetroleum.no/miljo-og-teknologi/fangst-transport-og-lagring-av-co2/
Equinor har drevet utvikling av teknologi i over 20 år for å gjøre dette mulig, og vi deltar i mer enn 40 forskningsprosjekter om karbonfangst- og lagring.
Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen.