Skip to main content


Vi erkjenner at det er mange som er skeptiske, og at noen er imot. Likevel mener vi at det er forsvarlig å lete i Barentshavet. Er Equinor et uansvarlig selskap som ikke bryr seg om miljøet? Det er mange ulike syn på våre aktiviteter i nord, og ikke alle stemmer. Her forklarer vi fem av dem. Du blir kanskje ikke enig med oss — men noen fakta skader vel ikke?

Hvor leter vi?

Equinor-190016-05-BarentsSea2019-Wells-NO.jpg

I 2019 utforsker Equinor fire lisenser tildelt av Olje- og energidepartementet. Brønnene har fått navnene Gjøkåsen, Gjøkåsen Deep, Korpfjell Deep, Sputnik og Mist. Leteboringen i Barentshavet i perioden 2017—2019 bidrar til å avklare fremtidige muligheter i Barentshavet og for norsk sokkel.

icons with backgrounds-01.svg

Noen tror Equinor borer i Arktis i isfylte farvann, ved siden av isfjell og isbjørner.

Fakta:
Det er åpent hav der vi skal lete, og takket være Golfstrømmen kan isen være 400–500 km unna. Det er like langt som fra Oslo til Bergen. I henhold til myndighetskravene kommer vi til å stanse operasjoner i oljeførende lag eller flytte riggen dersom is skulle komme nærmere enn 50 km.

icons with backgrounds-02.svg

Noen tror det er farlig og vanskelig å drive med oljeboring i Arktis.

Fakta:
Boring i Barentshavet skiller seg ikke fra resten av norsk sokkel, der vi har drevet med sikker leteboring i nærmere 50 år. Geologien, havdypet og værforholdene er kjente for oss.  Det er allerede boret mer enn 150 brønner i Barentshavet uten alvorlige uhell. Likevel har vi styrket beredskapen betydelig.

icons with backgrounds-03.svg

Noen tror at teknologien ennå ikke er på et nivå som gjør det trygt å bore etter olje så langt nord.

Fakta:
Sikkerheten er vår aller høyeste prioritet, også i Barentshavet. Vi benytter en toppmoderne leterigg fullspekket med avansert overvåknings- og sikkerhetsutstyr, og med datastyring av boreoperasjonen med kunstig intelligens. Beredskapsfartøyene ligger like ved riggen døgnet rundt.

icons with backgrounds-04.svg

Noen tror at planeten tåler ikke ett eneste nytt oljefelt.

Fakta:
I Equinor gir vi vår helhjertede støtte til Parisavtalen, og vi bygger ut offshore vindkraft i raskt tempo. Men verden trenger mer energi enn fornybar kan dekke, mens produksjonen fra eksisterende oljefelt avtar raskt og må erstattes—også innenfor togradersmålet. Derfor må vi lete for å finne nye felt.

icons with backgrounds-05.svg

Noen tror oljen i Arktis blir ulønnsom å utvinne, og at Norge vil gå på en økonomisk baksmell.

Fakta:
Funn i Barentshavet kan gi betydelig verdiskaping, og oljen vi håper å finne er av lett, høy kvalitet som er attraktiv i markedet—og også gunstigere i et klimaperspektiv. Brønnene vi borer i Barentshavet er rimeligere enn mange andre steder, takket være geologien og grunnere vann. 

Våre partnere

Equinor er operatør for alle blokkene som utforskes, men vi samarbeider også tett med våre partnerselskaper i lisensene: AkerBP, Lundin, Petoro, DNO, Conoco Phillips, OMV og Vår Energi.

Hvordan er forholdene i Barentshavet?

Hvor mye is er det der Equinor har tenkt å bore? Hvor går iskanten? Og hva skjer dersom det kommer et isfjell drivende? 

 

Kenneth Johannessen Eik, som har doktorgrad i isforhold i arktisk offshorevirksomhet og mange års erfaring som forsker og meteorolog i Equinor, forklarer nærmere.

Vi har gode datakilder om de fysiske forholdene i Barentshavet og vi har gjort grundige vurderinger i forkant av leteboringen. 

kenneth-johannessen-eik-1x1.jpg
Kenneth Johannessen Eik

We leter i åpent farvann, inntil 500 km fra iskanten

Kenneth Johannessen Eik, Equinor

Ti grunner til at det er forsvarlig å lete i Barentshavet

songa-rig.jpg
med tillatelse fra ALP Maritime Services
  • Teknisk sett skiller ikke boring i Barentshavet seg fra resten av norsk sokkel, der vi har drevet med sikker leteboring i nærmere 50 år. Det er allerede boret mer enn 150 brønner i Barentshavet uten alvorlige uhell.
  • Vi bruker toppmoderne rigger spesialkonstruerte for operasjoner i kaldt klima. De er selvgående og flyter som et skip, og kjøres bort for egen maskin etterpå.
  • Områdene har ikke hatt is om sommeren de siste 50 år (siden 1967). 
  • Vi vil ha konstant overvåkning over eventuell drivis i området ved hjelp av satellitt og fly.
  • Vi vil stoppe boring i oljeførende lag eller fjerne riggen fra borestedet dersom havis skulle komme nærmere enn 50 km, i tråd med krav fra norske myndigheter.
  • Boreoperasjonen overvåkes av en rekke automatiserte systemer, som kan stoppe boringen og stenge blowout-preventeren (BOP) hvis nødvendig.
  • Personellet om bord følger boringen kontinuerlig. Mannskapene trener på forhånd i simulator, under realistiske forhold. Hver enkelt brønn blir trent på i forkant.
  • Hvis det usannsynlige skulle skje og et utslipp finner sted, vil oljevernlenser bli satt ut umiddelbart for å begrense skadene til eventuelle sjøfugl i området. Der det er behov, vil vi ha fire fartøy i beredskap når vi borer. En rekke tiltak er igangsatt for å minimere skadepotensialet, deriblant justering av boretidspunkt, rekkefølgen av brønnene som bores og sjøfuglovervåking fra fartøy.
  • I moderne boreoperasjoner brukes det stort sett bare kjemikalier som er nedbrytbare og ikke kan spores i naturen. Kjemikaliene kjenner vi igjen fra alminnelige produkter som f.eks. kattesand, plantegjødsel og matvarer. Eventuelt farligere kjemikalier holdes i et lukket system uten utslipp og fraktes til land etter bruk.
  • Det vil være døgnkontinuerlig beredskap fra minst to skip, forsynings- og beredskapsskip, som oppholder seg ved riggen.
  • Vi har oppgradert antall beredskapsfartøy og ressursene tilgjengelige i forhold til normale operasjoner, og disse kommer i tillegg til den eksisterende kystnære beredskapen. 

Utforsk de mange sikkerhetstiltakene på riggen  

songa-enabler-rig-numbered.svg

Vi bruker to av de mest moderne leteriggene som, «West Hercules» og «Transocean Enabler». West Hercules er en fullt vinterisert rigg med lang erfaring fra boreoperasjoner i kaldt klima og arktiske områder. Den kan brukes både i sommer- og vinterhalvåret, og er blitt brukt flere sesonger i Barentshavet.  

Også Transocean Enabler er spesialkonstruert for operasjoner i kaldt klima og oppfyller de strengeste miljøkravene, DNVGL «Clean Design». Den er utstyrt med de beste sikkerhets- og rensesystemene, helautomatisk datastyring av boreoperasjonene, varmekabler på dekk, og slipper ut ingen skadelige stoffer til havet. Visste du at den til og med renser regnvannet? 

0

Riggen er spesialkonstruert for å tåle lave temperaturer

0

Dersom oljemengden i gråvann overstiger 5 µg/L blir vannet automatisk renset

0

Oppsamlingskapasitet for væske som skal sendes til land for rensing

«Transocean Enabler» er den siste i rekken av fire mobile rigger som bygget i samarbeid med Equinor. Riggen flyter som et skip, beveger seg for egen maskin og holder seg dynamisk på plass i sjøen uten ankere. I et nødstilfelle gjør dette at riggen kan sikre brønnen, kople seg fra og forlate område på en trygg måte på få minutter. Den er vinterisert for å tåle kulde, og utstyrt med de mest moderne sikkerhets- og rensesystemene tilgjengelig i dag. Les mer om de omfattende teknologiske løsninger og sikkerhetsbarrierer på «Transocean Enabler».

Ofte stilte spørsmål

Vi vet at det er mange øyne på oss når vi skal opp i Barentshavet, og mange spørsmål som stilles. Vi tar dette på alvor, og vi gir derfor konkrete svar som er basert på pålitelige fakta og forskning. Trykk på spørsmålene over for å få svar på disse og flere spørsmål. 

Hammerfest-panorama-retouch-2-1.jpg
Hammerfest. Foto: Øyvind A. Holm, Wikimedia Commons

Derfor trenger vi det: økonomiske ringvirkninger for Norge—verdifull energi for verden

Hvorfor ønsker vi å utforske Barentshavet i det hele tatt? Det handler om å veie kontrollert risiko mot store muligheter for nasjonen.

Det norske folk og myndighetene følger operasjonene med stor interesse, da størstedelen av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel kan ligge i nettopp Barentshavet, og kan ha stor betydning for Norges velferd for kommende generasjoner. Equinor er opptatt av å balansere disse tilsynelatende kryssende hensynene på en ansvarlig måte. Med den riktige teknologien og de riktige holdningene mener vi at dette er en oppgave som kan, og bør, løses. Dersom det gjøres forsvarlig, trygt og økonomisk, hvorfor takke nei til et nytt kapittel i det norske oljeeventyr? 

Sikkerhet har alltid første prioritet hos oss: her er beredskapen som følger riggen døgnet rundt

Alle våre operasjoner støttes alltid av omfattende beredskap, men deler av årets aktivitet skjer langt fra land og stiller særskilte krav til beredskapen. Vi har derfor en omfattende og oppgradert beredskap til stede under hele letekampanjen.

Dette innebærer bruk av beredskapsfartøy med slepekapasitet, forsyningsfartøy, SAR helikopter, NOFO oljevernsystem, mobiliseringsbåter, hospital, SAR-kamera og helikopterdekk.

Relaterte nettsider og linker