Mongstad produksjonsanlegg
Den første delen av raffineriet på Mongstad i Nordhordland ble satt i drift i 1975, og virksomheten er senere blitt betydelig utvidet.
På Mongstad er Statoil nå involvert i et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess), en råoljeterminal, et kraftvarmeverk og verdens største teknologisenter for CO2-fangst fra røykgass. I tonnasje er også havna på Mongstad den største i Norge og en av de største olje- og produkthavnene i Europa, med rundt 1500 skipsanløp årlig. I tillegg til dette er det etablert en rekke andre bedrifter på Mongstad industriområde, der forsyningsbasen på Mongstad Sør er den største. Nær 2000 mennesker er sysselsatt i dette området, og rundt 1100 av disse er knyttet til de virksomhetene der Statoil er involvert på eiersiden.
Raffineriet (Statoil refining norway as)
Raffineriet er det største av de to raffineriene i Norge, og har en kapasitet på nærmere 12 millioner tonn råolje per år. Produksjonen på Mongstad tilsvarer langt over det totale drivstofforbruket i Norge og rundt halvparten går til eksport. Her produseres også petrolkoks som brukes til anoder i aluminiumsindustrien. Statoil Refining Norway AS er eid 100 prosent av Statoil som også er operatør.
Råoljeterminalen (Mongstad Terminal DA)
Råoljeterminalen er et viktig verktøy i den norske eksporten av råolje. En stor andel av all Statoil-produsert olje på norsk sokkel, inkludert statens andel, mellomlagres på Mongstad-terminalen før eksport til kundene i Nord-Amerika, Europa og Asia. Oljen til Mongstad-terminalen kommer i hovedsak inn gjennom to rør fra Troll B og Troll C og tilknyttede oljefelter, og lagringskapasiteten i de underjordiske kavernene er på hele 9,44 millioner fat. Oljen fra Johan Sverdrup-feltet skal også ilandføres på Mongstad ved produksjonsstart mot slutten av 2019. MTDA eies av Statoil (65%) og den norske stat (35%), og Statoil er operatør.
Vestprosess DA
NGL kommer inn til Mongstad i rør fra Kollsnes via Sture. Ved Vestprosess-anlegget økes verdien ved å splitte NGL til nafta, propan og butan. Naftaen brukes i hovedsak til bensinproduksjon ved raffineriet, mens propan og butan blir skipet ut til spesialisert petrokjemisk industri over hele verden. Vestprosess eies av Staten (41%), Statoil (34%), ExxonMobil (10%), Shell (8%), Total (5%) og ConocoPhillips (2%).
Mongstad kraftvarmeverk
Kraftvarmeverket på Mongstad startet produksjonen i desember 2010. Anlegget var en del av Energiverk Mongstad-prosjektet som også bygget en gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad, og gjennomførte en oppgradering av raffineriets prosessanlegg. Kraftvarmeverket eies i dag 100 prosent av Statoil, som også er operatør.
Kraftvarmeverket forsyner raffineriet på Mongstad med elektrisitet og varme (damp), og etter avtale med eierne i Troll-lisensen, leverer det også elektrisitet til Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes via strømnettet.
Hovedidéen bak Energiverk Mongstad-prosjektet var å øke Mongstad-raffineriets energieffektivitet og forbedre leveringssikkerheten for elektrisitet i regionen. Ved maksimal utnyttelse har kraftvarmeverket kapasitet til å levere 280 megawatt (MW) elektrisitet og om lag 350 MW varme.
Kraftvarmeverket består av to gassturbiner som er knyttet til hver sin generator for elektrisitetsproduksjon. Hver av disse har en egen seksjon for gjenvinning av røykgassvarme. I tillegg er det satt inn en dampturbin med generator. Den høye temperaturen på røykgassen gir energi som hentes ut og benyttes til forvarming av råolje, som viderebehandles på raffineriet. Den anvendes også til produksjon av høytrykksdamp som brukes som energibærer i prosessanleggene på Mongstad.
Teknologisenter for CO2 på Mongstad
På Mongstad ligger også verdens største teknologisenter for utvikling og testing av teknologi for CO2-fangst. Anlegget ble satt i drift i 2013. Anlegget eies og drives av Gassnova (75,1%), Statoil (20 %), Shell (2,44 %) og Sasol (2,44 %).
