CCS: Karbonfangst og -lagring — Slik kan vi oppnå netto null

Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO₂) som produseres gjennom bruk av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen permanent under bakken.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er en av de få teknologiske løsningene som kan bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på kull- eller gasskraft, og holde CO₂ som ellers ville forverret klimaendringene borte fra atmosfæren.

Bruk av CCSi sement- og stålindustrien kan også gi viktige bidrag, siden denne sektoren står for 14 % av verdens CO₂-utslipp.

Teknologiutvikling innen bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS) kan gjøre BECCS til en negativ utslippsteknologi. Ved å utvinne bioenergi fra biomasse og fange og lagre karbonet kan vi fjerne historiske CO₂-utslipp fra atmosfæren.

CCS vil stå sentralt når det gjelder å avkarbonisere for eksempel sement- og stålindustrien, hvor selve produksjonen fører til store CO₂-utslipp, og også andre typer industri.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å lagre flere milliarder tonn CO₂ hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5 grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av klimagassutslipp over hele verden.

CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO₂ ved kilden, komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring.

Fangst: Separasjon av CO₂ fra andre gasser som produseres ved store prosessanlegg som kull- og gasskraftverk, stålverk, sementfabrikker og raffinerier.

Transport: Når CO₂-gassen er separert, blir den komprimert og transportert via rørledning, lastebil, skip eller andre metoder til et egnet sted for geologisk lagring.

Lagring: CO₂ blir injisert dypt nede i underjordiske bergformasjoner, vanligvis på rundt en kilometers dyp eller mer.

Energi fra fossilt brensel som kull, olje og naturgass frigjøres i forbrennings- og konverteringsprosessen, noe som også fører til utslipp av CO₂ som biprodukt. CO₂ er også et biprodukt fra produksjon og rensing av naturgass.

Det finnes tre hovedmetoder for CO₂-fangst: før forbrenning, etter forbrenning, og etter forbrenning med oxyfuel.

Les mer hos norskpetroleum.no

Equinor har drevet utvikling av teknologi i over 20 år for å gjøre dette mulig, og vi deltar i mer enn 40 forskningsprosjekter om karbonfangst- og lagring.

Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO₂, og vi kan potensielt lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen.

Karbondioksid, eller CO₂, finnes naturlig i jordens atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen. Den forekommer som oftest som gass, og er inert og ikke-skadelig for mennesker i lave konsentrasjoner. Tørris er karbondioksid i fast tilstand.

Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO₂ inkluderer bl.a. vulkaner, varme kilder og geysirer.

For mye CO₂ bygger seg opp i atmosfæren som resultat av forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.

Klimagasser er gasser som bidrar til klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De vanligste og mest potente klimagassene er karbondioksid, metan, lystgass og visse industrigasser.

Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser. Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker klodens vær- og klimasystemer.

Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer. Land over hele verden erkjente denne virkeligheten med Paris-klimaavtalen i 2015.

Teknologiene for å redusere klimagassutslipp inkluderer blant annet å erstatte fossile brensler med fornybare kilder, øke energieffektiviteten, motvirke karbonutslippene ved å legge avgifter på dem og fange CO₂ fra kraftverk og fabrikker.

CCS er en velprøvd teknologi som har blitt brukt kommersielt i fire tiår og har blitt brukt i kommersiell skala i flere land. Equinor har utviklet vellykkede overvåkingsprogrammer gjennom 25 års CCS-erfaring, som viser at CO₂ kan lagres trygt under havbunnen. Northern Lights-prosjektet har ytterligere demonstrert sikkerheten og effektiviteten til CCS-teknologi.

Trygt og permanent lagret dypt under jorden

Lagring av CO₂ bruker de samme mekanismene som har holdt olje og naturgass fanget under jorden i millioner av år. CO₂ lagres på dypere enn 1 km. Det injiseres i saltvannsformasjoner egnet for lagring eller i uttømte olje- og gassreservoarer. Lagring av CO₂ under overflaten krever to nøkkelelementer: tilstedeværelse av en porøs og permeabel lagringssteinformasjon og en bergart over som forsegler den. En passende formasjon må danne en "felle" med fjellet. Strukturene som holder CO₂ på plass er svært lik de i olje- og gassfelt, hvor hydrokarboner har holdt seg lagret i mange millioner år.