Anskaffelser for 40,7 milliarder

februar 1, 1999, 07:00 CET

I 1998 kjøpte Statoil varer og tjenester for 40,7 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 10 prosent sammenliknet med rekordåret 1997.

Statoils innkjøp gir store ringvirkninger til industrien i Norge. Ordre for mer enn 26 milliarder kroner er gått til norske leverandører. Flesteparten av disse har sine hovedkontorer i Oslo, Rogaland og Hordaland, mens selve ordrene ofte gir ringvirkninger til leverandører i andre deler av landet.

Brorparten av innkjøpene, 62 prosent, er knyttet til oppstrømsvirksomheten, mens nedstrømsvirksomheten står for 30 prosent av innkjøpene. Resten er knyttet til andre aktiviteter.

Til Åsgard-utbyggingen i Norskehavet ble det i fjor kjøpt inn varer og tjenester for 8,1 milliarder kroner. Av denne summen er 4,7 milliarder brukt til Kårstø utbyggingsprosjekt. Gassanlegget på Kårstø i Nord-Rogaland blir utvidet for å håndtere eksportgass fra Åsgard.

Boreprogrammet for Huldra-utbyggingen i Nordsjøen utgjør den største enkeltkontrakten blant innkjøpene i 1998. Det ble inngått kontrakt med Maersk Contractors Norge for 1,5 milliarder kroner for boring på Huldra-feltet.

Kontraktene om helikoptertjenester på norsk sokkel var også stor. De ble inngått med selskapene Helikopter Service og Norsk Helikopter til en samlet verdi av 1,2 milliarder kroner.

"Mange av innkjøpene gjelder tilknytning til eksisterende feltinstallasjoner og transportsystemer. Eksempler på det er Gullfaks satellitter og Heidrun satellitter,” sier rådgiver Odd M. Instefjord i Kontrakt, innkjøp & industrirelasjoner (KIR).

Et annet eksempel er kontrakten Statoil inngikk med Aker Offshore Partner for ombyggingen av Veslefrikk B-plattformen i forbindelse med Huldra-utbyggingen. Denne kontrakten har en verdi på 800 millioner kroner.

Han understreker at totalsummen for anskaffelser i fjor omfatter alle inngåtte forpliktelser. Selve leveransene skjer i enkelte tilfeller i år og neste år.

I en tid med vedvarende lave oljepriser legger Statoil vekt på å utvikle gode og kostnadseffektive samarbeidsformer med leverandørene.

“Vi møter morgendagens utfordringer best ved å inngå samarbeidsformer som kan bidra til utvikling av ny teknologi som er tilpasset den lave oljeprisen,” sier Instefjord.