Bygging av gasskraftverk i Norge kan stoppes av særnorske regler for utslipp av klimagasser, mener Statoils miljødirektør.
Kravet fra Statens forurensingstilsyn (SFT) i utslippstillatelsen for Naturkrafts planlagte gasskraftverk på Vestlandet forutsetter at utslippene av karbondioksid reduseres med 90 prosent, eller at det må kjøpes kvoter som dekker utslippet.
Konsekvensene av dette er at det ikke blir mulig å bygge gasskraftverk i Norge, ifølge miljødirektør Knut Barland. Dette kommer fram i et brev fra Statoil til miljøvernminister Guro Fjellanger.
De teknologiske løsningene som finnes for å redusere utslippene av karbondioksid slik SFT krever, lar seg ikke realisere på en økonomisk forsvarlig måte. Foreløpig er det heller ikke mulig å dekke utslippsreduksjonen ved hjelp av kvotehandel, fordi et verdensomspennende handelssystem fortsatt er på planleggingsstadiet.
Statoil fortsetter arbeidet med å forbedre de tekniske løsningene som kan redusere klimagassutslippene fra gasskraftverk. Foreløpig ser Statoil størst mulighet i sitt prosjekt som separerer karbondioksid fra kraftverkets eksosgass for deponering i for eksempel et reservoar. Likevel koster dette prosjektet hele 13 milliarder kroner for et kraftverk med en kapasitet på 1200 megawatt.
For at denne metoden skal gi avkastning, må elektrisitetsprisene i Norden ligge 50 prosent over forventet nivå. Selv med vesentlige reduksjoner i investeringsnivået blir ikke prosjektet lønnsomt.
"Det vil verken gagne miljøet eller mulighetene for industriell verdiskaping i Norge hvis det blir umulig å bygge gasskraftverk. Myndighetene lager særnorske regler som setter en stopper for industrietableringer som i en global sammenheng vil bidra til reduserte klimagassutslipp," sier miljødirektør Knut Barland.