Oljeselskapene på norsk sokkel bruker levende blåskjell til å avsløre om kjemikalieutslipp fra installasjonene skader livet i havet.
Blåskjellene lever på ett sted og suger til seg all forurensningen i havet uten å slippe den ut igjen. Ved å måle konsentrasjonen av forurensningen i skjellene, er det mulig å finne ut hvor mye som stammer fra kjemikalier i produsert vann. Produsert vann følger med oljen og gassen fra reservoaret og slippes ut i sjøen etter rensing.
I samarbeid med Norsk Hydro og Oljeindustriens landsforening (OLF) har Statoil ført an i utviklingen av blåskjellprosjektet.
Fire geografiske regioner skal undersøkes, og området rundt Ekofisk-feltet er først ute. I juni ble det utplassert blåskjell på ulike stasjoner opptil 15 kilometer fra feltet.
"Foreløpige resultater tyder på at det kun er skader på økosystemet i nærområdet rundt installasjonene," sier rådgiver Ståle Johnsen i enheten Miljøteknologi ved Statoils forskningssenter i Trondheim.
Ifølge Johnsen brukes metoden for å kontrollere at de matematiske beregningene i oljeselskapenes konsekvensutredninger stemmer. De hevder at det kun forekommer skader på levende organismer i nærmiljøet rundt installasjonene.
I tillegg til å måle konsentrasjonen av farlige stoffer i blåskjell, blir også plankton undersøkt. Så langt er det ikke funnet mer forurensning i plankton på Ekofisk-feltet.
Blåskjellforsøket finansieres av operatørene Phillips, BP Amoco og Statoil. Det inngår i et nasjonalt miljøprogram for overvåking av forurensningen i havet, ledet av Statens forurensningstilsyn.