I dag morges, 9. mai, ble den første halvparten av det lengste og tyngste rørbunten som noen gang har blitt transportert i Nordsjøen sjøsatt i Skottland
Den nesten 7 kilometer lange og 9000 tonn tunge rørbunten skal gå fra Gullfaks C-plattformen til det Statoil-opererte satellittfeltet Gullfaks sør.
Bunten består av et ytre rør som inneholder rør for brønnstrøm, gassinjeksjon og varmetilførsel, i tillegg til diverse kontrollkabler.
Det tar over et døgn å få rørbunten ut i sjøen. Deretter går det med ytterligere et døgn på å balansere det slik at det flyter riktig i sjøen, forklarer utbyggingsleder Morten Krogh i Gullfaks satellitter.
Seks fartøy er involvert i utslepet: to taubåter forut som drar rørbunten etter seg, en taubåt bak røret og et vaktfartøy i midten som passer på at andre skip ikke kommer inn på slepet. I tillegg deltar et arbeidsfartøy og et installasjons- og servicefartøy.
"Selv om vi har erfaring med å taue svære rør ut i Nordsjøen, er denne transporten mer kritisk på grunn av de svære dimensjonene og ikke minst innmaten i rørene," sier Christian Holst, prosjektleder for undervannsproduksjonssystemet i Gullfaks satellitter fase 2.
"Strøm og bølger må ikke gjøre at røret tøyer og bøyer på seg utover gitte verdier under utslep. Da kan rørbunten komme til skade."
Etter planen skal det gå 10 dager fra røret forlater Skottland til det er på plass på feltet, som ligger 470 kilometer unna. Deretter vender båtene tilbake for å hente den andre halvparten.
Plattformene Gullfaks C og Gullfaks A skal ta imot drøye 50 milliarder kubikkmeter gass fra satellittfeltet fra høsten 2001 til 2015. Det vil bortimot fordoble gassproduksjonen fra Gullfaks.