Olje- og energiminister Olav Akselsen foretok i formiddag den offisielle åpningen av det Statoil-opererte Åsgard-feltet.
07.06.2001
Det skjedde om bord på gassbehandlingsplattformen Åsgard B som ligger forankret på 300 meters havdyp omlag 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag.
Åpningshøytideligheten markerer avslutningen på den dristigste og mest kompliserte undervannsutbyggingen som hittil er gjennomført i den internasjonale olje- og gassindustrien.
"Men Åsgard-utbyggingen er ikke bare teknisk epokegjørende. Med denne feltutbyggingen har vi åpnet Norskehavet for Europas voksende gassmarked. Leveranser fra Åsgard vil bidra til energiforsyningen i Europa i mange år framover. Åsgard vil også bli et viktig senter for behandling av olje og gass fra andre felt i dette havområdet," sier konsernsjef i Statoil Olav Fjell.
Åsgard-utbyggingen er den mest omfattende hittil på norsk kontinentalsokkel. Den består av fire hovedelementer:
- Åsgardfeltet. En utbygging på havbunnen med tilsammen 50 brønner fordelt på 16 installasjoner og 300 kilometer med rørledninger. Oljeproduksjonsskipet Åsgard A og den flytende gassbehandlingsplattformen Åsgard B som begge er verdens største, samt kondensatlagerskipet Åsgard C.
- Åsgard transport. En 707 kilometer lang rørledning til Kårstø i Rogaland som knytter Åsgard og andre gassproduserende felt i Norskehavet til markedene på kontinentet og i Storbritannia.
- Kårstø. Et behandlingsanlegg på Kårstø der tørrgassen sendes videre gjennom eksportrørledninger og våtgassene etan, butan, propan og nafta sendes med tankskip.
- Europipe II. En 650 km lang rørledning fra Kårstø til eksisterende landanlegg nær Dornum i Tyskland.
Åsgard-prosjektene var beregnet til samlet å koste 47,2 milliarder kroner, men sluttregningen kom på 65,7 milliarder kroner. I noen grad skyldes kostnadsøkningen endring og optimalisering av prosjektet, mens ca. 20 prosent av kostnadsøkningen skyldes underestimering av prosjektets kompleksitet.
Til tross for denne kostnadsøkningen vil Åsgard-prosjektet gi god inntjening. Kostnadene for byggingen av produksjonsskipet Åsgard A var 7,4 milliarder kroner. Dette tilsvarte bruttoinntektene fra Åsgard A etter kun 350 dager.
Med en oljepris på 20 dollar per fat vil bruttoinntektene fra oljen og gassen innen februar 2003 tilsvare de samlede investeringskostnadene i hele Åsgardkjeden, dvs. 65,7 milliarder kroner.
Det gikk mindre enn tre år fra Stortinget godkjente planene for utbygging og drift av Åsgard til oljeproduksjonen startet i mai 1999. I fjor høst kom gasseksporten i gang. Til grunn for denne korte utbyggingstiden lå Norsok-prinsippene. Operatørselskapene på norsk sokkel tok i bruk nye standarder, nye samarbeidsformer med leverandørindustrien og ny teknologi.
"Ambisjonen i Norsok var å halvere utbyggingskostnadene. Det maktet vi ikke. Men vi klarte å få kostnadene 30 prosent lavere enn de ville ha blitt dersom utbyggingsmønsteret fra før Norsok hadde vært fulgt," sier konsernsjef Olav Fjell.
Åsgard-feltet vil fra år 2007 levere rundt 10 milliarder kubikkmeter gass til kontinentet. Dette utgjør omtrent 15 prosent av den norske gasseksporten. Åsgard-feltet bidrar dermed betydelig til å styrke Norges stilling som en av Europas ledende gassleverandører. I tillegg vil feltet på topp daglig produsere opp mot 200.000 fat olje og 60 - 70.000 fat kondensat. Dette utgjør i underkant av 10 prosent av Norges totale oljeproduksjon.
Rettighetshavere Åsgard-feltet:
| Statoil (operatør): | 25,00 prosent |
| Petoro: | 35,50 prosent |
| Norsk Hydro: | 9,60 prosent |
| Norsk Agip: | 7,90 prosent |
| TotalFinaElf : | 7,65 prosent |
| ExxonMobil: | 7,35 prosent |
| Fortum Petroleum: | 7,00 prosent |
Se bilder fra Åsgard.