"Gå til hovedinnhold"

Statsråd Akselsen åpner Åsgard-feltet

juni 7, 2001, 14:20 CEST

Olje- og energiminister Olav Akselsen foretok i formiddag den offisielle åpningen av det Statoil-opererte Åsgard-feltet.

07.06.2001

Det skjedde om bord på gassbehandlingsplattformen Åsgard B som ligger forankret på 300 meters havdyp omlag 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag.

Åpningshøytideligheten markerer avslutningen på den dristigste og mest kompliserte undervannsutbyggingen som hittil er gjennomført i den internasjonale olje- og gassindustrien.

"Men Åsgard-utbyggingen er ikke bare teknisk epokegjørende. Med denne feltutbyggingen har vi åpnet Norskehavet for Europas voksende gassmarked. Leveranser fra Åsgard vil bidra til energiforsyningen i Europa i mange år framover. Åsgard vil også bli et viktig senter for behandling av olje og gass fra andre felt i dette havområdet," sier konsernsjef i Statoil Olav Fjell.

Åsgard-utbyggingen er den mest omfattende hittil på norsk kontinentalsokkel. Den består av fire hovedelementer:

  • Åsgardfeltet. En utbygging på havbunnen med tilsammen 50 brønner fordelt på 16 installasjoner og 300 kilometer med rørledninger. Oljeproduksjonsskipet Åsgard A og den flytende gassbehandlingsplattformen Åsgard B som begge er verdens største, samt kondensatlagerskipet Åsgard C.
  • Åsgard transport. En 707 kilometer lang rørledning til Kårstø i Rogaland som knytter Åsgard og andre gassproduserende felt i Norskehavet til markedene på kontinentet og i Storbritannia.
  • Kårstø. Et behandlingsanlegg på Kårstø der tørrgassen sendes videre gjennom eksportrørledninger og våtgassene etan, butan, propan og nafta sendes med tankskip.
  • Europipe II. En 650 km lang rørledning fra Kårstø til eksisterende landanlegg nær Dornum i Tyskland.

Åsgard-prosjektene var beregnet til samlet å koste 47,2 milliarder kroner, men sluttregningen kom på 65,7 milliarder kroner. I noen grad skyldes kostnadsøkningen endring og optimalisering av prosjektet, mens ca. 20 prosent av kostnadsøkningen skyldes underestimering av prosjektets kompleksitet.

Til tross for denne kostnadsøkningen vil Åsgard-prosjektet gi god inntjening. Kostnadene for byggingen av produksjonsskipet Åsgard A var 7,4 milliarder kroner. Dette tilsvarte bruttoinntektene fra Åsgard A etter kun 350 dager.

Med en oljepris på 20 dollar per fat vil bruttoinntektene fra oljen og gassen innen februar 2003 tilsvare de samlede investeringskostnadene i hele Åsgardkjeden, dvs. 65,7 milliarder kroner.

Det gikk mindre enn tre år fra Stortinget godkjente planene for utbygging og drift av Åsgard til oljeproduksjonen startet i mai 1999. I fjor høst kom gasseksporten i gang. Til grunn for denne korte utbyggingstiden lå Norsok-prinsippene. Operatørselskapene på norsk sokkel tok i bruk nye standarder, nye samarbeidsformer med leverandørindustrien og ny teknologi.

"Ambisjonen i Norsok var å halvere utbyggingskostnadene. Det maktet vi ikke. Men vi klarte å få kostnadene 30 prosent lavere enn de ville ha blitt dersom utbyggingsmønsteret fra før Norsok hadde vært fulgt," sier konsernsjef Olav Fjell.

Åsgard-feltet vil fra år 2007 levere rundt 10 milliarder kubikkmeter gass til kontinentet. Dette utgjør omtrent 15 prosent av den norske gasseksporten. Åsgard-feltet bidrar dermed betydelig til å styrke Norges stilling som en av Europas ledende gassleverandører. I tillegg vil feltet på topp daglig produsere opp mot 200.000 fat olje og 60 - 70.000 fat kondensat. Dette utgjør i underkant av 10 prosent av Norges totale oljeproduksjon.

Rettighetshavere Åsgard-feltet:

Statoil (operatør): 25,00 prosent
Petoro: 35,50 prosent
Norsk Hydro: 9,60 prosent
Norsk Agip: 7,90 prosent
TotalFinaElf : 7,65 prosent
ExxonMobil: 7,35 prosent
Fortum Petroleum: 7,00 prosent

Se bilder fra Åsgard.