"Gå til hovedinnhold"

Ja til naturgass på Herøya

november 14, 2001, 23:00 CET

Alle de store industriselskapene i Grenland-området støtter planene om gassrørledning til Herøya. Naturgass vil erstatte dyrere og mer forurensende råstoffer.

Assisterende direktør Per Wold i Hydro Porsgrunn Industripark er koordinator for industriselskapene i prosjektet som i snart to år har arbeidet for å få lagt en gassrørledning til Herøya.

– Får vi naturgass til Herøya, vil den erstatte ulike typer våtgass som i dag brukes som råstoff i Hydros ammoniakkproduksjon. Andre industribedrifter vil kunne skifte ut kull og oljebaserte råstoffer. Resultatet blir kostnadsreduksjoner for industrien og positive miljøeffekter, sier han.

Sju store industribedrifter står bak planene om naturgass til Grenland. Det største selskapet, Hydro, har allerede innledet forhandlinger med norske gasselgere om leveranse av rundt en halv milliard kubikkmeter gass til sin ammoniakkproduksjon. Andre virksomheter i regionen er interessert i å ta imot om lag 200.000 kubikkmeter.

Ved siden av naturgassrørledningen ser prosjektgruppen også på mulighetene for å legge en rørledning for våtgassen etan fra Kårstø langs kysten inn til Hydros og Borealis' petrokjemianlegg i Bamble. Til sammen vil de to gassprosjektene få stor betydning for industrien i Grenland, understreker Wold.

Gasskraft?
Rørledningen for naturgass bør ha en kapasitet på mellom to og tre milliarder kubikkmeter. Medregnet nødvendige landanlegg er den kostnadsberegnet til om lag 1,7 milliarder kroner.

Viser overdimensjoneringen av rørledningen at det finnes planer om å bygge et gasskraftverk på Herøya, slik naturvernorganisasjonene har hevdet? Dette er en konstruert problemstilling, mener Wold.

– Det dreier seg om å etablere infrastruktur med 50 års varighet. Og det er jo ikke urealistisk å tenke seg at det om noen år er utviklet teknologi som innebærer lavere utslipp fra gasskraftverkene. Vi kan ikke avskrive muligheten for å være med på en utvikling som vil ha så stor betydning for industriproduksjonen på Herøya.

Wold peker på at gassbasert kraft produsert på Herøya ville få høy virkningsgrad på grunn av den korte avstanden mellom produksjonssted og brukere. Når strømmen føres i kraftledninger over fjellet fra Vestlandet til Østlandet, er energitapet opptil 10 prosent. Et annet moment er at spillvarmen fra et gasskraftverk kan brukes til oppvarming i nærmiljøet.