"Gå til hovedinnhold"

Tørrskodd på havbunnen for gass i vesterled

november 14, 2001, 23:00 CET

Da gassrørledningen Vesterled på ettersommeren ble koplet opp til Heimdal-plattformen, jobbet dykkerne i vanlig kjeledress på 120 meters dyp. Inne i et solid habitat, riktignok spesialutviklet for å reparere rørledninger på havets bunn.

I god tid før selve Vesterled-operasjonen på havbunnen trente dykkerne på arbeidsoppgavene i en stor hall på Killingøy utenfor Haugesund. Operasjonen involverte vel 15 dykkere i en måneds tid, og jobben var utfordrende.

Et 95 meter langt L-formet mellomstykke skulle installeres fra Heimdal-plattformen til Vesterled-rørledningen, og en overgang mellom Frigg-rørledningen og Vesterled skulle settes inn på engelsk side. I tillegg skulle den nye rørledningen sveises sammen med den gamle norske Frigg-rørledningen om lag 60 kilometer fra Frigg.

Habitat-utstyret som ble brukt under installasjonen på havbunnen, er en del av et avansert system for utbedring av rørledninger på havbunnen, det såkalte "Pipeline Repair System" (PRS). Kort fortalt består habitatet av av en stålkasse som settes på plass over rørledningen. Kassen tømmes for vann ved at det presses inn helium med oksygen, dykkerne går inn for å klargjøre utstyret – og så styres selve sveisingen fra moderbåten på overflaten.

To dykkere kan oppholde seg i habitatet samtidig. I tillegg sitter en redningsmann klar i dykkerklokka. Tidligere måtte dykkerne selv utføre sveisingen, men nå monterer de bare opp utstyret og gjør mindre operasjoner som det ikke er formålstjenlig å fjernstyre. Dykkerne arbeider i 14 dager med fem påfølgende dager med dekomprimering.

Styrker beredskapen for utbedring av rørledninger

Habitat-løsningen er utviklet i to omganger, først på 1980-tallet i forbindelse med installasjonen av Oseberg Transport System (OTS) i Nordsjøen. Siden den gang er løsningen brukt jevnlig, også ved nye rørinstallasjoner i Nordsjøen. Statoil har brukt systemet på alle sine store rørledningsystemer.

Habitat-systemet og PRSen blir operert av selskapet Stolt Haliburton Joint Venture (SHJV). Kontrakten med SHJV administreres av Statoil på vegne av eierne av rørledningene Statpipe og Oseberg Transport System. Hydro og flere oljeselskaper deltar i beredskapssamarbeidet som er etablert for å kunne benytte utstyret i en gitt situasjon. Ikke mindre enn 8.000 kilometer rørledning er dekket av disse avtalene.

– Utstyret holdes godt vedlike ved at det blir brukt på installasjoner omtrent en gang i året, og dykkerne får den nødvendige treningen, sier subsea-ingeniør Kjell Andersen fra Hydro Teknologi og Prosjekter.

Akkurat den siste operasjonen på Vesterled, med ny oppkopling til en eksisterende rørledning, har imidlertid ikke vært så vanlig. Men Andersen tror det blir mer og mer av slike oppdrag i tiden framover gjennom ny bruk av eldre infrastruktur.

– Vi venter flere oppdrag av denne typen, bekrefter han. Det jobbes nå med koplinger spesielt for mindre rørledninger, med utstyr som overflødiggjør bruk av dykkere.

Om fem-seks år vil det trolig uansett være problematisk å få tak i nok dykkere, siden rekrutteringen i dag er minimal. Oljeselskapene arbeider med å bedre denne situasjonen fordi man innser at dykking er nødvendig og kostnadseffektivt ned til rundt 240 meters dyp.

Mindre avhengig av dykkere

Hans Olav Knagenhjelm, som fra Hydros side ledet PRS-operasjonen på Vesterled, var blant de ansvarlige for å utvikle PRS-utstyret i 1984-1987. Han var også engasjert da utstyret ble videreutviklet av Statoil til å bli mindre dykkeravhengig under installasjon

– Nå kan man installere alt på havbunnen uten dykkere. Så går dykkerne ned i habitatet for å montere på sveisemaskin, og lager sveisefuge før sveisingen settes i gang og styres fra overflaten. Hver halvtime må sveiseelektrode skiftes av dykkerne, forteller Knagenhjelm.

Habitatet er konstruert for dykking ned til 360 meter. Dypeste operasjon så langt på norsk sokkel var på Gullfaks C på 220 meters dyp. Dersom systemet videreutvikles, slik at man ikke trenger dykkere i det hele tatt, kan det benyttes på større vanndyp, men dette er ennå ikke planlagt. Kan systemet nyttes til reparasjonsarbeider ned til 360 meters vanndyp, vil det for eksempel kunne tas i bruk for eventuell utbedring av Grane-rørledningen i Norskerenna.

Skulle PRS-utstyret blitt anskaffet nytt i dag, ville utgiftene trolig beløpe seg til nærmere en milliard kroner, anslår Knagenhjelm. Bare årlig vedlikehold koster rundt 20 millioner kroner.

Selv har han vært med på PRS-installasjon på en rekke rørsystemer på norsk sokkel – Oseberg Transport System (OTS), Oseberg Gasstransport (OGT), Vesterled, Oseberg II, Multiphase Transportation System (rørledning mellom Oseberg A og C) og Brage. Alle operasjonene har gått veldig bra, inkludert de seneste arbeidene på Vesterled.

Vesterled-operasjonen regner han egentlig ikke for spesielt komplisert. Også offshoredykkerne Einar Andersen og Harry Kristensen, som deltok under treningen på Killingøy, regnet på forhånd Vesterled-jobben som "helt grei".

– Vesterled-operasjonen var en helt ordinær sveisejobb. Men det er like fullt snakk om millimeterpresisjon...

Dykkerne fikk rett i sin forhåndsvurdering. Arbeidene forløp som planlagt, uten overraskelser. Tørrskodd på 120 meters dyp.

I dag er rørledningen Vesterled knyttet opp mot det Hydro-opererte gassenteret Heimdal og sørger for at nye mengder norsk gass kan tilbys Storbritannia gjennom Frigg-ledningen. Et nytt, viktig kapittel er skrevet i norsk olje- og gasshistorie.

Kort om Vesterled

  • Med leggingen av det nye gassrøret Vesterled mellom Heimdal-senteret og Frigg-rørledningen har Hydro fått en viktig forbindelse til det voksende britiske gassmarkedet.
  • Storbritannia er Europas største marked for gass og er Norges nærmeste eksportmarked. Vesterled gir interessante muligheter for nye norske gassalg i fremtiden, etter at Frigg-feltet nå på det nærmeste er tømt. Gass fra felt som Oseberg, Huldra og Tune, og fra nye felt som knyttes til Heimdal, vil gjennom Vesterled få tilgang til både det britiske og det kontinentale gassmarkedet.
  • Interessentskapet Vesterled, med Hydro som operatør, vil bestå av disse selskapene med følgende planlagte eierandeler: Statoil 72,28 prosent, (Petoro 60 prosent), Hydro 13,86 prosent, TotalFinaElf 11,48 prosent og Mobil 2,38 prosent.