Et selskap kan ikke overleve i Brasil uten et opplegg for samfunnsansvar.
Sosialprogrammene i brasilianske selskaper strekker seg fra frie eller kraftig subsidierte helse- og tannhelsetjenester for ansatte og deres familier til opplæring og utdanning. Har du ikke avsluttet ungdomsskolen? Vil du gjerne ta fag i videregående skole? Vi gir deg mulighet til å fortsette der du sluttet.
– En industribedrift er en del av samfunnet og kan ikke overleve uten sosialt engasjement. En bedrift som skal vinne respekt, må være villig til å investere sosialt, sier Ademar Cavalvanti Silva Filho, administrasjons- og personalsjef i MRN (Mineração Rio do Norte) i Trombetas, Pará.
For MRN er ikke samfunnsansvar noe nytt og trendy. Selskapet drev slikt arbeid lenge før termen "CSR – corporate social responsibility" dukket opp i industriselskapenes årsrapporter og brosjyrer.
I gruvedistriktet Trombetas har MRN bygd en by som i desember i fjor ble tildelt den internasjonale ISO 14000-graden – den eneste byen på den vestlige halvkulen som har fått denne distinksjonen, forteller Silva.
Byen kan skryte av null kriminalitet, og de 7.000 innbyggerne nyter godt av høy boligstandard, skoler, helsetjenester og en sosial klubb – åpen for alle – der medlemmene kan bedrive sport og fritids-aktiviteter. I tillegg investerer selskapet rundt 700.000 kroner per år i ulike sosialprogrammer for innbyggerne langs elven Trombetas. Nesten halvparten, om lag 280.000 kroner, går til utdanning.
Hvert år får rundt 2.000 barn og ungdommer, eller 35 prosent av lokalbefolkningen, utdanning delfinansiert av MRN. Men det stopper ikke der: MRN tilbyr også opplæring i tekniske fag og bidrar med økonomisk støtte til elever som vil fort-sette med universitetsutdanning. Heller ikke den delen av befolkningen som vokste opp før MRN startet sine utdanningsprosjekter for 25 år siden, er uteglemt. De som ikke fikk sjansen til å lære å lese og skrive, får nå tilbud om alfabetiseringskurs. Så mens Colete, datteren i en av familiene i landsbyen ved floden Trombetas, har skaffet seg utdanning og jobb som tekniker, går foreldrene på kurs for å lære å lese og skrive.
Ekte samfunnsansvar
Begge de to store aluminiumselskapene Alunorte og Albras, som også ligger i staten Pará, yter omfattende sosial service. Ifølge informasjonssjef Paulo Ivan Faria Campo i Albras har selskapet de seneste 15 årene hvert år brukt om lag 10 millioner kroner på sosiale støtteprogrammer.
Denne følelsen av felles ansvar har også spredt seg til medarbeiderne: Da en TV-reportasje i fjor viste at ulykkesstatistikken i de mange små mursteinfabrikkene i regionen var skremmende høy med et stort antall alvorlige personskader, tilbød ingeniører og teknikere ved Albras seg å rekonstruere pressene for å redusere risikoen for fysiske skader. Kort tid etter kunne de legge fram løsningen på problemet.
Hjelp til selvhjelp
I samarbeid med kommunale og statlige myndigheter er Alunorte også engasjert i prosjektet Framtidens Barcarena, som har som mål å skape utviklingsprosjekter i seks kommuner i området. Et av jord-brukskooperativene har allerede satt i gang en planteskole som skal forsyne jordbrukerne med vekster. Overskuddet skal selges på markedet.
Sosialkoordinator Vera Germano har erfart at den beste hjelpen er hjelp til selvhjelp.
– Vi har vært vant til å gi økonomiske bidrag til folk som kommer og ber om hjelp. Verken mottakerne eller vi har vært fornøyd med en slik løsning. Det er uendelig mye bedre å gjøre det slik vi gjør i dag: Gi folk mulighet til å skape noe selv i stedet for å fortsette som passsive sosialmottakere.