Hvordan beskrive et folks lynne? Er det for eksempel mulig å omtale noe eller noen som "typisk brasiliansk"?
Kanskje er det det. I alle fall har brasilianerne selv et par beskrivende eksempler. Det ene er et språkuttrykk som de tar fram når de kommer opp i kinkige situasjoner eller står overfor et problem: Da gjelder uttrykket "dar um jeitinho" – å ha godt håndlag, være smidig og finne en utvei. Uten å gjøre noe vesen av det.
Det andre eksemplet er hentet fra dyreriket. Ifølge fysiske lover skulle ikke den store humlen være i stand til å fly. Men den flyr likevel. Den vet nemlig ikke at den ikke kan fly, og dessuten har den så forferdelig lyst til å fly. Typisk brasiliansk, sa den brasilianske finansmannen som fortalte historien.
Siviløkonomen Harald Martinsen, leder av Norsk Hydro Brasil Ltda., uttrykker det på en annen måte:
– Brasil er ekspert på å komme i kriser, men enda større ekspert på å komme seg ut av dem.
Den brasilianske løsningen
Og visst finnes det problemer i Brasil. I tillegg til de grunnleggende problemene som fattigdom og kriminalitet, har landet i perioder, og helt opp til tidlig på 1990-tallet, slitt med voldsom inflasjon. Og i 2001 var det fare for at to–tre år med lite regn og påfølgende energikrise ville føre til betydelig tilbakegang i økonomien.
Men Brasil kom seg nok en gang ut av problemene. Etter justeringer har økonomiplanen – Plano Real – fra 1994 vist seg å fungere, trass i et midlertidig tilbakeslag etter finanskrisen på slutten av 1990-tallet. Ikke en gang krisen i nabolandet Argentina, som er Brasils nest største handelspartner, ser ut til å ha hatt noen dramatisk innvirkning på økonomien.
– Det er nå åtte år siden Brasil hadde hyperinflasjon. Jeg tror ikke det vil skje igjen, men vi er likevel klar over at risikoen finnes, sier Martinsen.
Han peker på at den brasilianske økonomien har vokst, til tross for problemene landet har stått overfor. Sammenlikninger med den argentinske økonomien viser store forskjeller. Argentina har store underskudd i betalingsbalansen med utlandet, og den argentinske valutaen er koplet til amerikanske dollar. Brasil har i dag overskudd i betalingsbalansen og sterk økonomisk styring. Det er ikke uten grunn at Brasil ofte omtales som det økonomiske lokomotivet i Latin-Amerika. Landet står for 40 prosent av kontinentets brutto nasjonalprodukt og er den åttende største økonomien i verden.
Rett for Hydro
– Brasil er et land som passer godt inn i Hydros forretningsportefølje. Aluminium, for eksempel. Landet har store forekomster av bauksitt, grunnlaget for aluminaproduksjon. Og det innenlandske aluminiummarkedet er allerede betydelig, og med et enda større potensial, sier Martinsen
Han har et spesielt ansvar for å følge opp det store utvidelsesprosjektet i Alunortes aluminaanlegg, der Hydro etter kapasitetsutvidelsen øker sin eierandel fra 25 til 34 prosent.
– Alunorte og Alpart på Jamaica dekker i dag drøyt 40 prosent av Hydros alumina-behov. Etter hvert som Hydro øker sin totale metallproduksjon, eksempelvis gjennom oppkjøpet av VAW, vil underdekkingen stige. Skal vi beholde 40 prosent dekningsgrad, må vi øke aluminaproduksjonen, sier Martinsen og forteller at det kan bli aktuelt å øke kapasiteten ved Alunorte ytterligere.
Landbrukssiden er ikke mindre lovende. Et forbruk på 16 millioner tonn per år gjør Brasil til verdens fjerde største gjødselkonsument, mens veksten er nest størst i verden.
– Et selskap som har ambisjon om å være en internasjonal aktør innenfor gjødsel, må være til stede i Brasil. Og skal man gjøre det stort, er det nødvendig å kjøpe seg inn i innenlandsk produksjon, i tillegg til importen, sier Martinsen.
Dagens gjødselmarked er omtrent likt fordelt mellom importert og hjemmeprodusert gjødsel. Problemet for importørene er at kostnadene er i amerikanske dollar, mens inntektene er i lokal valuta.
To hovedoppgaver
Som leder for Hydros virksomhet i Brasil har Harald Martinsen to oppgaver: I tillegg til å ivareta konsernets interesser har han ansvar for aluminiumvirksomheten. En slik ordning, som Hydro også har innført ved Moskva-kontoret, fungerer utmerket, sier Martinsen, som understreker betydningen av å nyttiggjøre seg synergier av de ulike virksomhetene.
I Brasil har selskapet spart betydelige beløp på å samordne finansielle tjenester, bank- og forsikringstjenester og innkjøp. Et selskap som inngår en fellesavtale om kjøp av 150 biler fra en leverandør, kan regne med å få en god pris.
– Vi skal ta ut konserneffekten, enten vi blander gjødsel eller produserer aluminiumprofiler.
Kulturtranslatør
Hydros kontor i Botafogo i Rio er innredet med lyse tremøbler i moderne skandinavisk design. Kontorstolene – som kunne vært brasilianske eller skandinaviske – er trukket i blått skinn. Vinduet som dekker hele veggen i konferanserommet, omkranser det vakre, tropiske landskapet som rammen rundt et postkort. Flere ganger i løpet av formiddagen går kontorassi-stenten rundt og tilbyr kruttsterke "cafezinhos" eller glass med vann.
– Kontoret reflekterer mitt syn på hvordan vi bør tilpasse oss andre kulturer, sier Martinsen, som omtaler seg selv som kulturtranslatør.
– Det gjelder å finne skjæringspunktet – en god balanse – mellom det lokale miljøet og arven vi bringer med oss. Vi skal ikke drive virksomheten utenfor Norge helt og fullt etter norske prinsipper, men det er også galt å gå til den andre ytterligheten og "brasifisere" seg helt. Blant annet derfor mener jeg at en utestasjonert ikke skal sitte for mange år i samme stilling.
En utestasjonert leder er helt og fullt avhengig av dyktige, lokale medarbeidere, påpeker Martinsen. I Brasil utgjør de utestasjonerte en forsvinnende liten del av arbeidsstokken.
– Vi har i dag 1.100 ansatte. Bare fire av dem er utestasjonerte.