For 170 Är siden flyktet forfedrene til José de Melo fra slaveplantasjer i Parå. De endte opp i Boa Vista ved Trombetas-floden.
Forklaringen til at de rĂžmte slavene valgte akkurat denne plassen som sitt gjemmested, kan utleses av stedsnavnet â "boa vista" â fin utsikt. De buskkledde skrĂ„ningene som stiger opp fra elvebredden, skjuler mange gode utsiktspunkter der flyktningene kunne observere personer som nĂŠrmet seg uten selv Ă„ bli sett.
â Til og med i dag har folk her en tendens til Ă„ holde seg i bakgrunnen og sjekke hva som skjer fĂžr de kommer fram og hilser pĂ„ fremmede, forteller JosĂ© de Melo, en av lederne i Boa Vista-kooperativet. Han nedstammer selv fra quilombos â rĂžmte slaver.
Boa Vista stÄr pÄ listen til MRN (Mineração Rio do Norte) over sosiale velferdsprogrammer som omfatter helsetjenester, utdanning og en rekke mindre prosjekter, blant annet forskning pÄ de medisinske effektene av visse planter. Lokalbefolkningen bruker planteekstrakter mot blant annet gastritt og reumatisme.
Dette er kunnskap som har gĂ„tt fra generasjon til generasjon, forteller Melo. At lokalbefolkningen sitter pĂ„ slik kunnskap, er kanskje ikke sĂ„ overraskende â det var for eksempel Amazon-indianere som fĂžrst begynte Ă„ ekstrahere kinin fra barken av chinchona-treet for Ă„ bruke den som behandlingsmiddel mot malaria.
José de Melo og Ademar Cavalcanti Silva Filho i MRN er enige om at det er nÞdvendig Ä planlegge for framtiden slik at folk i omrÄdet ikke blir for avhengige av ett selskap.
â Bauksitt-utvinningen i Trombetas kommer til Ă„ forsette i 55â60 Ă„r til, sier de.
â Men hvordan skal befolkningen livnĂŠre seg nĂ„r bauksitten tar slutt? Dette er noe vi mĂ„ tenke pĂ„ i dag.