For 170 år siden flyktet forfedrene til José de Melo fra slaveplantasjer i Pará. De endte opp i Boa Vista ved Trombetas-floden.
Forklaringen til at de rømte slavene valgte akkurat denne plassen som sitt gjemmested, kan utleses av stedsnavnet – "boa vista" – fin utsikt. De buskkledde skråningene som stiger opp fra elvebredden, skjuler mange gode utsiktspunkter der flyktningene kunne observere personer som nærmet seg uten selv å bli sett.
– Til og med i dag har folk her en tendens til å holde seg i bakgrunnen og sjekke hva som skjer før de kommer fram og hilser på fremmede, forteller José de Melo, en av lederne i Boa Vista-kooperativet. Han nedstammer selv fra quilombos – rømte slaver.
Boa Vista står på listen til MRN (Mineração Rio do Norte) over sosiale velferdsprogrammer som omfatter helsetjenester, utdanning og en rekke mindre prosjekter, blant annet forskning på de medisinske effektene av visse planter. Lokalbefolkningen bruker planteekstrakter mot blant annet gastritt og reumatisme.
Dette er kunnskap som har gått fra generasjon til generasjon, forteller Melo. At lokalbefolkningen sitter på slik kunnskap, er kanskje ikke så overraskende – det var for eksempel Amazon-indianere som først begynte å ekstrahere kinin fra barken av chinchona-treet for å bruke den som behandlingsmiddel mot malaria.
José de Melo og Ademar Cavalcanti Silva Filho i MRN er enige om at det er nødvendig å planlegge for framtiden slik at folk i området ikke blir for avhengige av ett selskap.
– Bauksitt-utvinningen i Trombetas kommer til å forsette i 55–60 år til, sier de.
– Men hvordan skal befolkningen livnære seg når bauksitten tar slutt? Dette er noe vi må tenke på i dag.