"Gå til hovedinnhold"

Grønn kraft i nord

august 19, 2002, 23:00 CEST

I oktober starter produksjonen i vindkraftverket på Havøygavlen i Finnmark som Hydro bygger sammen med Nuon og Norsk Miljøkraft.

Rundt 40 montører har i hele sommer arbeidet for å få reist de 16 vindturbinene på Havøygavlen, 18 mil nordøst for Hammerfest i Måsøy kommune i Finnmark, for å klare produksjonstarten i oktober.

Vindturbinene, som leveres av det dansk-tyske selskapet Nordex, er de største på markedet i dag med en kapasitet på 2,5 megawatt.

Totalproduksjonen på 40 megawatt tilsvarer om lag ti prosent av et moderne gasskraftverk og er tilstrekkelig til å forsyne 5.000-6.000 husstander med elektrisitet.

Likevel representerer Arctic Winds anlegg i Finnmark en fordobling av dagens norske vindkraftproduksjon, opplyser Morten Røsæg, leder av Prosjektutvikling i Norsk Hydro Energi og styreformann i Arctic Wind.

Statlig støtte

Ideen til å bygge et vindkraftanlegg i Finnmark kom fra Norsk Miljøkraft AS, som gjorde de første utredningene. Det Tromsø-baserte utviklingsselskapet for vindkraft gikk senere sammen med Hydro og det nederlandske energiselskapet Nuon for å realisere prosjektet. Nuon har en eierandel på 53,3 prosent i samarbeidsselskapet Arctic Wind, mens Hydro har 41,5 og Norsk Miljøkraft fem prosent.

Av de 336 millioner kroner som anlegget koster, har den norske staten bidratt med 65 millioner kroner i investeringsstøtte.

- Uten noen form for offentlig støtte vil ikke vindkraftprosjekter i Norge være økonomisk lønnsomme for utbyggerne, sier Røsæg. - I tillegg har salg av grønne sertifikater hatt stor betydning for økonomien i prosjektet.

Systemet med grønne sertifikater er innført i Nederland, og det er stor interesse for å innføre ordningen i flere land i Europa. Disse sertifikatene er en garanti for at kraften som selges er produsert på en miljøvennlig måte og kan gi kjøperne av sertifikatet reduksjon i el-avgiften.

Frisk bris eller full storm

Havøygavlen tilfredsstiller kravene til et utbyggingssted for en vindkraftpark. Med en årlig gjennomsnittlig vindhastighet på mer enn ni meter per sekund er dette faktisk et av de områdene i Europa som egner seg best for vindkraftproduksjon, forteller Hydros prosjektleder i Havøygavlen-prosjektet, Øystein Jacobsen. Egnethet betyr her gode, stabile vindforhold og adgang til etablert infrastruktur, det vil si tilgang til tilstrekkelig kapasitet i kraftnettet, samt vei og kaianlegg slik at utstyret kan fraktes fram.

Og utstyret - det er de 120 meter høye vindturbinene med rotorblader som sveiper over et om lag fem mål stor område, omtrent like stort som en fotballbane. Vindturbinene produserer energi med en vindstyrke på opptil 25 meter per sekund, som tilsvarer full storm. De tåler til og med orkan, men av sikkerhetshensyn stenges da produksjonen ned ved at rotorbladene roterer om sin egen akse, slik at vindfanget blir redusert til et minimum. Dermed roterer vindturbinene saktere, forklarer Jacobsen.

Miljøhensyn

Regelverket krever at det skal være en avstand på minst 500 meter fra vindturbinene til bebyggelse. På Havøygavlen er avstanden til den nærmeste turbinen en drøy kilometer, opplyser Jacobsen. Han beskriver anlegget som miljøvennlig og framhever at miljøhensyn har vært tillagt stor vekt i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Og til tross for mange kritiske kommentarer til vindkraftutbygging, har både Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren framhevet dette prosjektet som et positivt eksempel.

Hva nå?

Hydro Energi utreder også andre vindkraftprosjekter, både i og utenfor Norge.

- Hydro vurderer fornybar energi som et interessant voksende marked. Havøygavlen er det første skrittet når det gjelder vindkraft i Norge, sier Morten Røsæg.

- Nye prosjekter som vi har under utvikling, må imidlertid også kunne vise til en tilfredsstillende lønnsomhet før de kan realiseres. Dette vil kreve offentlige støtteordninger på linje med dem vi har i dag, sier han og legger til:

- Vindkraft er en av flere interessante energiformer. Men den kan ikke alene dekke den økende etterspørselen etter energi.

Nuon satser på fornybar energi

  • I 2010 skal ti prosent av elektrisiteten Nuon leverer, komme fra fornybare energikilder.
  • Det nederlandske selskapet Nuon, Hydros samarbeidspartner i Havøygavlen-prosjektet, har satt seg et ambisiøst mål: Mens Nederland har som målsetting at ti prosent av energiforbruket i landet skal dekkes av fornybar energi i 2020, har Nuon satt sin egen tidsramme til 2010.
  • Nuons engasjement innenfor grønn energi omfatter blant annet vindkraft, vannkraft, solenergi og ulike typer bioenergi. Selskapet begynte å investere i vindkraft for 20 år siden og øker stadig sitt engasjement, ikke minst utenfor Nederland. Nuon er blant annet største eier i en vindmøllepark i Kina og i Tyskland. Selskapets totale vindkraftkapasitet er i dag 180 megawatt.
  • I 2000 leverte Nuon 25,3 terrawattimer elektrisitet og 6,514 millioner kubikkmeter gass til sine drøyt fem millioner kunder i Nederland. I tillegg er Nuon leverandør av fjernvarme og vann.