Tanken på at en kjempetanker med fra 100.000 til 300.000 tonn olje skulle gå på grunn i seilingsleden til oljeterminalene på Mongstad og Sture, er unektelig skremmende. Statistikk sier at ulykker med store utslipp fra tankskip vil kunne skje hvert 20. år. Dette ville Hydro og ledelsen ved Stureterminalen ikke godta;risikoen måtte ned.
Svaret var eskortetjeneste. Da ville statistikken forhåpentlig kunne snakke om hvert 120. år. Det var iallfall målsetningen med å sette i verk ekstraordinære sikkerhetstiltak, forteller driftssjef Morten Glitre og opplyser at Sture siden åpningen kan notere seg for nærmere 4.000 skipsanløp.
Konklusjonen ble at eskortebåtene i standby-flåten på Sture måtte være større og sterkere, ikke bare i trekkraft, men like mye som styre- og holdekraft. Den sterkeste i flåten heter "Ajax", en spanskbygd kraftplugg av de sjeldne, som nærmest kan snu på en femøring og er utrolig manøvreringsdyktig med sitt meget spesielle Voith padleåre propellsystem.
– 10.400 hestekrefter gjør den til ver-dens sterkeste i sitt slag, sier kaptein Atle Grindheim. Han har vært kaptein i handelsflåten de siste 28 årene, de siste fire om bord på eskortefartøy i Haugesund-rederiet Østensjø som står for driften av fartøyene på Sture.
Med "Ajax" kan Grindheim manøvrere tankskipene inn og ut fra havn og ellers berge dem ut av farlige situasjoner, som for eksempel rorfeil eller maskinhavari. Like viktig kan det være å holde skipet i posisjon til det kan komme flere fartøyer til hjelp.
Har forksjørsrett
I farvann som Hjeltefjorden går trafikken tett. Selv om tankskip har forkjørsrett, nytter det ikke å ta sjanser. Følgene av uhell vil bli for store. Omfanget av en "Exxon Valdez"-katastrofe i en norsk fjord lar seg ikke lett fatte.
En klar forbedring av sikkerheten i området skjedde da Kystdirektoratet etablerte trafikksentralen på Fedje, øya som ligger sentralt i forhold til innseilingen både for Mongstad og Sture. Stasjonen ble satt i drift i september 1992 og har siden spilt en sentral rolle i koordineringen av skipstrafikken. På Sture ses trafikksentralen som en uhyre viktig faktor for sikkerheten i leden.
Ifølge Glitre har de norske oljeselskapene vært pådrivere for å fremme mer aktiv bruk av eskortetjeneste i og ved oljehavner. Norske interesser har presset på for å gjøre slike rutiner til internasjonal standard. Det samme gjelder innsatsen for å få bedre festeutstyr som gatt og pullerter om bord på tankskipene.
– Det siste punktet er faktisk et stort problem, forteller Grindheim. Under byggingen av kjempeskipene er det ikke alltid at denne detaljen, viktig sådan, blir ivaretatt av verft og redere. Faktisk er det større risiko for at festene ryker enn at trossa på "Ajax" gjør det.
Krefter i sving
Når et skip som "Erviken" fra Bergen-rederiet Viken Shipping legger ut fra kai på Sture med 150.000 tonn Oseberg-olje om bord sent en søndag kveld i juni, er både "Ajax" og lillebrorkollega "Audax" i sving.
Sistnevnte sørger for at "Erviken" ligger stabilt inntil kai, mens mannskapet på "Ajax" fester ei kraftig trosse i akterenden på tankskipet. Det er enorme krefter som settes i bevegelse når kaptein Jan Pettersen fra
Arendal kan sette kurs for Le Havre, denne gang med Statoil-last i tankene. Med los om bord og "Ajax" nærmest på slep øker "Erviken" farten suksessivt ut mot Fedjeosen. Etter et par timers "samseiling" blir styretrossa halt inn på "Ajax", som kan vende tilbake til standby-posisjon på Sture. "Erviken" blir etter hvert som en mørk strek i horisonten, mens fargespillet fra solnedgangen gjør avreisen enda mer virkningsfull.
Losen følger med seks nautiske mil ut på havet. Der utefra henter et heli-kopter fra Flesland ham inn igjen til losstasjonen på Fedje etter endt oppdrag.
Norsk-filippinsk
Kaptein Pettersen har 42 år bak seg på sjøen. Som førstereisgutt var han 15. De siste fem-seks årene har han vært eneste nordmann om bord på de skipene han har seilt. Mannskapet på ett år gamle "Erviken" under norsk flagg, kommer ellers alle fra Filippinene. – Det går greit med bare én nasjonalitet om bord. Det er kort sagt mindre konfliktfullt enn når flere ulike kulturer skal fungere sammen, sier Pettersen.
– En kaptein må ha evnen til å trives i eget selskap, med å være alene, sier han.
Kapteinen får trivelig attest fra filip-pinsk side: "He is a joker," kommenterer Noel Bruzo (39) smilende – og mener nok at Pettersen alltid spøker.
Selv kommer Bruzo fra Manila og synes han er priviligert som har sikker jobb om bord på en norsk båt med gode arbeidsforhold, moderne fasiliteter, trimrom og andre muligheter for syssel-setting på frivaktene. Sju måneder om bord og tre måneder av hjemme hos familie i Manila. Nei, ensom føler han seg ikke, forsikrer han.
Honnør til Sture
Som ansvarlig om bord er kaptein Pettersen svært fornøyd med sikkerheten på Sture-terminalen:
– Uten tvil en av de beste havnene i verden. Her går alt enkelt og greit, lastinga skjer raskt og effektivt. På et døgns tid er oljelasten på plass og klarert. Nei, bedre kan det ikke være, sier han spontant – og uten tanke på at han uttaler seg til vertskapet.
Pettersen innrømmer at han som kaptein synes best om de litt lengre etappene, de oversjøiske som går mellom kontinenter. De "korte" turene fra havn til havn i Europa blir i travleste laget. Da får han tilløp til stress.
Avstressingen foretar sørlendingen hjemme i Nissedal. Der har han kjøpt seg et tidligere feriested og gjort det om til privatbolig. At han har trukket litt innover fra kysten ved Arendal, synes han er helt betimelig. Det er jo ved samme vassdraget, påpeker han.