skip to content

Trygg eskorte ut mot havet

august 25, 2002, 23:00 CEST

Tanken pÄ at en kjempetanker med fra 100.000 til 300.000 tonn olje skulle gÄ pÄ grunn i seilingsleden til oljeterminalene pÄ Mongstad og Sture, er unektelig skremmende. Statistikk sier at ulykker med store utslipp fra tankskip vil kunne skje hvert 20. Är. Dette ville Hydro og ledelsen ved Stureterminalen ikke godta;risikoen mÄtte ned.

Svaret var eskortetjeneste. Da ville statistikken forhÄpentlig kunne snakke om hvert 120. Är. Det var iallfall mÄlsetningen med Ä sette i verk ekstraordinÊre sikkerhetstiltak, forteller driftssjef Morten Glitre og opplyser at Sture siden Äpningen kan notere seg for nÊrmere 4.000 skipsanlÞp.

Konklusjonen ble at eskortebÄtene i standby-flÄten pÄ Sture mÄtte vÊre stÞrre og sterkere, ikke bare i trekkraft, men like mye som styre- og holdekraft. Den sterkeste i flÄten heter "Ajax", en spanskbygd kraftplugg av de sjeldne, som nÊrmest kan snu pÄ en femÞring og er utrolig manÞvreringsdyktig med sitt meget spesielle Voith padleÄre propellsystem.

– 10.400 hestekrefter gjĂžr den til ver-dens sterkeste i sitt slag, sier kaptein Atle Grindheim. Han har vĂŠrt kaptein i handelsflĂ„ten de siste 28 Ă„rene, de siste fire om bord pĂ„ eskortefartĂžy i Haugesund-rederiet ØstensjĂž som stĂ„r for driften av fartĂžyene pĂ„ Sture.

Med "Ajax" kan Grindheim manĂžvrere tankskipene inn og ut fra havn og ellers berge dem ut av farlige situasjoner, som for eksempel rorfeil eller maskinhavari. Like viktig kan det vĂŠre Ă„ holde skipet i posisjon til det kan komme flere fartĂžyer til hjelp.

Har forksjĂžrsrett

I farvann som Hjeltefjorden gÄr trafikken tett. Selv om tankskip har forkjÞrsrett, nytter det ikke Ä ta sjanser. FÞlgene av uhell vil bli for store. Omfanget av en "Exxon Valdez"-katastrofe i en norsk fjord lar seg ikke lett fatte.

En klar forbedring av sikkerheten i omrÄdet skjedde da Kystdirektoratet etablerte trafikksentralen pÄ Fedje, Þya som ligger sentralt i forhold til innseilingen bÄde for Mongstad og Sture. Stasjonen ble satt i drift i september 1992 og har siden spilt en sentral rolle i koordineringen av skipstrafikken. PÄ Sture ses trafikksentralen som en uhyre viktig faktor for sikkerheten i leden.

IfÞlge Glitre har de norske oljeselskapene vÊrt pÄdrivere for Ä fremme mer aktiv bruk av eskortetjeneste i og ved oljehavner. Norske interesser har presset pÄ for Ä gjÞre slike rutiner til internasjonal standard. Det samme gjelder innsatsen for Ä fÄ bedre festeutstyr som gatt og pullerter om bord pÄ tankskipene.

– Det siste punktet er faktisk et stort problem, forteller Grindheim. Under byggingen av kjempeskipene er det ikke alltid at denne detaljen, viktig sĂ„dan, blir ivaretatt av verft og redere. Faktisk er det stĂžrre risiko for at festene ryker enn at trossa pĂ„ "Ajax" gjĂžr det.

Krefter i sving

NÄr et skip som "Erviken" fra Bergen-rederiet Viken Shipping legger ut fra kai pÄ Sture med 150.000 tonn Oseberg-olje om bord sent en sÞndag kveld i juni, er bÄde "Ajax" og lillebrorkollega "Audax" i sving.

Sistnevnte sÞrger for at "Erviken" ligger stabilt inntil kai, mens mannskapet pÄ "Ajax" fester ei kraftig trosse i akterenden pÄ tankskipet. Det er enorme krefter som settes i bevegelse nÄr kaptein Jan Pettersen fra

Arendal kan sette kurs for Le Havre, denne gang med Statoil-last i tankene. Med los om bord og "Ajax" nÊrmest pÄ slep Þker "Erviken" farten suksessivt ut mot Fedjeosen. Etter et par timers "samseiling" blir styretrossa halt inn pÄ "Ajax", som kan vende tilbake til standby-posisjon pÄ Sture. "Erviken" blir etter hvert som en mÞrk strek i horisonten, mens fargespillet fra solnedgangen gjÞr avreisen enda mer virkningsfull.

Losen fÞlger med seks nautiske mil ut pÄ havet. Der utefra henter et heli-kopter fra Flesland ham inn igjen til losstasjonen pÄ Fedje etter endt oppdrag.

Norsk-filippinsk
Kaptein Pettersen har 42 Ă„r bak seg pĂ„ sjĂžen. Som fĂžrstereisgutt var han 15. De siste fem-seks Ă„rene har han vĂŠrt eneste nordmann om bord pĂ„ de skipene han har seilt. Mannskapet pĂ„ ett Ă„r gamle "Erviken" under norsk flagg, kommer ellers alle fra Filippinene. – Det gĂ„r greit med bare Ă©n nasjonalitet om bord. Det er kort sagt mindre konfliktfullt enn nĂ„r flere ulike kulturer skal fungere sammen, sier Pettersen.

– En kaptein mĂ„ ha evnen til Ă„ trives i eget selskap, med Ă„ vĂŠre alene, sier han.

Kapteinen fĂ„r trivelig attest fra filip-pinsk side: "He is a joker," kommenterer Noel Bruzo (39) smilende – og mener nok at Pettersen alltid spĂžker.

Selv kommer Bruzo fra Manila og synes han er priviligert som har sikker jobb om bord pÄ en norsk bÄt med gode arbeidsforhold, moderne fasiliteter, trimrom og andre muligheter for syssel-setting pÄ frivaktene. Sju mÄneder om bord og tre mÄneder av hjemme hos familie i Manila. Nei, ensom fÞler han seg ikke, forsikrer han.

HonnĂžr til Sture

Som ansvarlig om bord er kaptein Pettersen svÊrt fornÞyd med sikkerheten pÄ Sture-terminalen:

– Uten tvil en av de beste havnene i verden. Her gĂ„r alt enkelt og greit, lastinga skjer raskt og effektivt. PĂ„ et dĂžgns tid er oljelasten pĂ„ plass og klarert. Nei, bedre kan det ikke vĂŠre, sier han spontant – og uten tanke pĂ„ at han uttaler seg til vertskapet.

Pettersen innrÞmmer at han som kaptein synes best om de litt lengre etappene, de oversjÞiske som gÄr mellom kontinenter. De "korte" turene fra havn til havn i Europa blir i travleste laget. Da fÄr han tillÞp til stress.

Avstressingen foretar sÞrlendingen hjemme i Nissedal. Der har han kjÞpt seg et tidligere feriested og gjort det om til privatbolig. At han har trukket litt innover fra kysten ved Arendal, synes han er helt betimelig. Det er jo ved samme vassdraget, pÄpeker han.