Faren for krig i Midtøsten er bare en del av forklaringen til den kraftige økningen i råoljeprisen, mener oljeanalytiker Gunnar Simenstad i Hydro Energi.
På åtte måneder har prisen på råolje (Brent Future) steget med over 60 prosent – fra 18 US-dollar i begynnelsen av året til 29 dollar ved utgangen av september. Dette har skjedd samtidig som situasjonen i Midtøsten har tilspisset seg.
Gunnar Simenstad, leder for Analyse og risikostyring i Hydro Energi, er imidlertid enig med internasjonale bedømmere som anser at prisøkningen bare til en del skyldes faren for krig. Kjente internasjonale energianalysebyråer, som Cambridge Energy Research Associates og International Energy Agency, har anslått at den såkalte krigspremien ligger et sted mellom to og fem dollar.Hovedårsaken til den høye oljeprisen er ganske enkelt forholdet mellom tilbud og etterspørsel, sier Simenstad.
- Oljelagrene er lave fordi Opec-landene har redusert produksjonen. Samtidig har etterspørselen etter olje holdt seg bedre enn mange hadde forventet i en tid med økonomisk lavkonjunktur. Selv om veksten i etterspørselen etter olje er svak, er den høyere enn veksten i bruttonasjonalproduktet. Oljemarkedet er fundamentalt sterkt, sier Simenstad.
Han peker på at dette er et marked der forholdet mellom tilbud og etterspørsel gir seg særlig sterke utslag.
- Satt på spissen kan en si at det er lagrene som til enhver tid bestemmer prisen. Analyser over utviklingen i oljeprisen bygger da også til stor grad på en vurdering av lagersituasjonen.
Ikke høy nok pris
På møtet i Osaka i september vedtok Opec-landene å ikke øke oljeproduksjonen, til tross for at prisene allerede hadde steget kraftig – og trass i politisk press for å produsere mer. Ikke minst har USA, som er verdens overlegent største oljeimportør og forbruker en firedel av verdens totale oljeproduksjon, øvd påtrykk på Opec-landene for at de skulle sette opp produksjonen. Beslutningen om å opprettholde status quo skyldes først og fremst at oljeprisene på tidspunktet for Opec-møtet lå innenfor organisasjonens egen prisramme på 22-28 US-dollar, sier Simenstad. Dette prisbandet gjelder olje fra Midtøsten; Nordsjø-Brent ligger høyere.
- USA vil at Opec skal produsere mer. Samtidig er det et kraftig press i arablandene om ikke å gi etter for amerikansk påtrykk, sier Simenstad. Men selv om politikk og olje - verdens viktigste råvare – hører sammen, mener han at politikk spilte en større rolle på 70-tallet enn i dag.
- På 70-tallet brukte Opec oljen som et politisk våpen mot den vestlige verden. Slik er det ikke i dag.
100 dollar?
Hva vil skje med oljeprisen, og hvordan vil et eventuelt angrep mot Irak påvirke prisen? I et intervju med BBC i midten på september uttalte sjeik amani, Saudi-Arabias oljeminister på 70-tallet, at oljeprisen kunne skyte opp i 100 dollar per fat dersom Irak blir angrepet. Andre har antydet en oljepris på rundt 40 dollar.
Så stor som usikkerheten er i dag, er det fullt mulig å skissere en utvikling med så vel svært lave som meget høye oljepriser de nærmeste årene, sier Simenstad.
- Det er ikke vanskelig å tegne scenarier der oljeprisen om noen få år er nede i ti dollar fatet – eller oppe i 40. Disse to scenariene, med en ekstremt høy eller en svært lav oljepris, bygger på ytterligheter – for eksempel et angrep på Irak som fører til at Midtøsten settes i brann, eller et lynangrep, etterfulgt av en ny regjering, innsatt av amerikanerne.
Hydros oljeanalytikere forutså den høye oljeprisen i sommer og høst, men har liten tro på ekstreme prisutslag i tiden som kommer. Lagersituasjonen tilsier imidlertid at prisen vil holde seg høy, sier Simenstad. – Vi tror at de grunnleggende forutsetningene – tilbud og etterspørsel – vil styre markedet.
Hva betyr Irak?
Irak eksporterer nå rundt en million fat olje per dag, om lag halvparten av landets kapasitet i dag. Den totale Opec-produksjonen ligger på drøyt 24 millioner fat. Irak har imidlertid enorme oljeressurser som ennå ikke er utbygd og som trolig vil kreve utenlandske investeringer. Og skulle Iraks eksport falle helt bort, vil andre Opec-land kunne øke sin produksjon tilsvarende, sier Simenstad.
– Eksempelvis vil det være lett for Saudi-Arabia, som gjerne fungerer som svingprodusent, å øke sin produksjon betydelig.
91 dollar fatet
Selv om en oljepris på 29 dollar er høy, er det ennå langt igjen før den nærmer seg en historisk rekord. Ifølge BP Statistical Review lå oljeprisen på 38 dollar under den iranske revolusjonen i 1979, eller drøyt 75 dollar, omregnet i 2001-dollar. Rekorden ble imidlertid satt i en annen krig: Under den amerikanske borgerkrigen mellom 1861 og 1865 steg oljeprisen til drøyt 90 dollar, regnet i 2001-dollar.