"Gå til hovedinnhold"

Utvinner olje fra land

oktober 15, 2002, 23:00 CEST

Før ble data fra boring og drift sendt i en brun konvolutt eller på faks fra bore- og driftspersonalet på plattformen til støtteapparatet på land. I dag går det en kontinuerlig strøm av informasjon til landorganisasjonen, som samarbeider tett med plattformpersonalet. Neste skritt er å fjernstyre plattformene fra land.

– Ennå er vi ikke der, men utviklingen går i retning av fjernstyring og tettere samkjøring og integrasjon mellom installasjonene til havs og støtteapparatene på land. Mye vil skje i løpet av de nærmeste fem-ti årene, sier Trond Lilleng, prosjektleder for Team Pluss ("te@m+") i Driftsteknologi i Drift og Utvinning Norge i Hydro. Han beskriver dagens situasjon med en stadig økende informasjonsflyt fra Hydros installasjoner offshore til landorganisasjonen på Hydro Sandsli, som fungerer som et støtteapparat for plattformene.

– Den landbaserte organisasjonen utvikler seg fra å være et rent støtteapparatet til å bli et styrings- og kontrollapparat. Dette er den langsiktige trenden, sier Lilleng.

Teknologien finnes

Teknologien for å styre offshoreinstallasjoner fra kontrollrom på land er allerede på plass. Havbunnsanlegg blir fjernstyrt fra plattformer, og studier viser at det på enkelte felt er fullt mulig å fjernstyre blant annet roterende utstyr, ventiler og fiskale måleinstrumenter.

All dataoverføring mellom Oseberg Feltsenter og Sandsli går nå via fiberkabler som har nesten ubegrenset kapasitet. Fem Hydro-opererte plattformer i Oseberg- og Tampen-området er i dag direkte tilknyttet land via fiber.

– Vi har beveget oss fra en "flaskehalssituasjon" til en situasjon der vi har tilnærmet ubegrenset kommunikasjon mellom offshore og land. Også andre felt, blant annet i Oseberg-området, som ikke er direkte tilknyttet fiberen, får tilgang til kapasitet i fiberen via lokale radiolinjer. I dag har vi faktisk større kommunikasjonskapasitet mellom Feltsenteret og Sandsli enn mellom Sandsli og andre steder på land, opplyser Lilleng.

Han forteller at det er fiberoptikk i styringslinjene ut til alle brønnrammene på Troll, og at fiberoptikk etter hvert også vil bli brukt for å samle data nede i borehullene. I sommer installerte Hydro fiberoptiske sensorer for å måle trykk og temperatur i et borehull på Oseberg Øst. Installasjonen, som var verdens første doble fiberoptiske sensorinstallasjon for å overvåke borehull, har betalt seg tilbake i løpet av svært kort tid.

Økt utvinning

I framtidsbildet som begynner å ta form, ser vi at olje- og gassfelt på sokkelen fjernstyres av en landorganisasjon, sammensatt av ulike kompetansegrupper. Enkelte eksperter er leid inn eller tilknyttet operasjonsgruppene på Sandsli for å hjelpe til med å tolke de stadig økende datamengdene, slik at driftspersonalet får best mulig grunnlag for å ta de rette beslutningene. Service- og leverandørselskaper, som for eksempel ABB og Baker, er allerede i gang med å selge denne typen tjenester.

Fordelene med fjernstyring, sies det, er mange: Effektiviteten og sikkerheten vil øke. Og det betyr igjen økt inntjening og ikke minst reduserte kostnader. Men Lilleng mener at det er feil å bare trekke fram mulige kostnadsreduksjoner.

– Kostnadsreduksjoner er langt fra den eneste drivkraften her. Men det er ingen tvil om at denne måten å organisere arbeidet på vil kunne forlenge levetiden for enkelte felt og brønner. Det gjelder for eksempel felt i en såkalt haleproduksjonsfase, det vil si felt som for lengst har passert sitt maksimale produksjonsnivå. Klarer vi å redusere driftskostnadene på slike felt og kontrollere produksjonen best mulig, kan produksjonsperioden forlenges, og vi får mer olje ut av feltet, sier Lilleng.

Utnytte informasjonen

Å redusere kostnadene gjennom ytterligere rasjonaliseringstiltak, er viktig, men ikke tilstrekkelig for å nå de oppsatte målene, mener Lilleng.

– På 1990-tallet hadde oljebransjen i Norge et sterkt behov for å rasjonalisere virksomheten. Men det er en grense for hvor langt denne formen for effektivisering og rasjonalisering kan drives.

Forventningene til økt utvinning og produktivitet forklares med at fjernstyring bygger på tett samarbeid mellom fagfolk med ulike typer kompetanse som har bedre forutsetninger for å utnytte den kontinuerlige datastrømmen.

– I dag er det faktisk slik at informasjonsmengden fra brønner på Oseberg og Troll overlaster kontrollrommene på plattformene. Driftspersonalet offshore har rett og slett ingen mulighet for å håndtere så store mengder informasjon alene, sier Lilleng som understreker at det ikke vil bli aktuelt å avmanne plattformene. – Vi vil fortsatt ha bemanning og ansvar offshore.

Hva venter vi på?

Teknologien for fjernstyring finnes. Fordelene er det ikke vanskelig å få øye på. BP som har vært tidlig ute på dette området, ser på fjernstyring som et viktig forskningsområde, forteller Lilleng. Hvorfor har da ikke oljebransjen i Norge kommet lenger på dette området? Mange stiller seg dette spørsmålet, som også blir tema på et møte i Norsk Petroleumsforening i oktober.

– En årsak er at en slik omlegging vil medføre organisatoriske endringer. Fagforeningene er i utgangspunktet positive. Men samtidig er de skeptiske til at en del funksjoner offshore forsvinner, sier Lilleng.

Fagforeningene har også fryktet at sikkerheten vil gå ned når bemanningen på plattformene reduseres. Lilleng, på sin side, mener at bedre styring og mer avansert databehandling bør resultere i bedre sikkerhet. Men, legger han til, her dreier det seg ikke bare om den faktiske sikkerheten, men også om hvordan offshore-ansatte opplever sikkerheten. – Dette er spørsmål som må tas på alvor.

Ett felles kontrollrom?

Ett kontrollrom på land for hvert enkelt felt, eller ett kontrollrom for flere felt? Kanskje kan til og med flere operatører samarbeide om å styre feltene sine fra et felles kontrollrom, slik Institutt for Energiteknikk som driver Haldenreaktoren, ser som en mulighet?

De mer ytterliggående løsningene ligger nok langt fram i tid, mener Lilleng som likevel tror at ny forskning vil støtte opp under denne utviklingen. Hydro deltar allerede i et større samarbeidsprosjekt som leverandørselskapet Baker har satt i gang. Selskapet har bygd et 600 kvadratmeter stort kontrollrom, Beacon, der det finnes arbeidsgrupper for problemløsning og døgnkontinuerlig oppfølging av offshorevirksomhet knyttet til Hydros boreoperasjoner. Tidligere har rundt åtte fagfolk fra Baker assistert Hydro i hver enkelt av boreoperasjonene på Troll B; nå er tre av dem flyttet til Beacon som er i drift 24 timer i døgnet og som har større tilgang på spesialkompetanse.

Hydro deltar også i CORD-prosjektet ("Coordinated Offshore Research and Development"), støttet av Norges forskningsråd. Dette er et omfattende forskningsprosjekt på norsk sokkel, rettet mot fjernstyring, der oljeselskapene samarbeider med en rekke norske forskningsinstitusjoner.