"Gå til hovedinnhold"

Eivind Reiten: "Politisk forutsigbarhet kritisk for sokkelen"

november 7, 2002, 08:00 CET

- Vi har store muligheter for videre vekst på norsk sokkel, men det krever blant annet at Regjeringen gir oss forutsigbare rammevilkår. Dette må skje raskt, sa generaldirektør Eivind Reiten på Hydros årlige energiseminar i Bergen torsdag.

I sitt foredrag la Reiten vekt på hvorfor politisk vilje og gjennomføringskraft er helt nødvendig for at sokkelen ikke skal forvitre i løpet av de neste 50 årene:

- De store funnenes tid er forbi. Det er de siste årene påvist betydelig færre funn, og dessuten er funnene mindre enn før. I tillegg viser de siste års leteresultater en lite hyggelig trend med bare en suksessrate på 14 prosent. Det er faktisk slik at ingen olje er produsert fra lisenser som er tildelt i Norge etter 1986. Dette er en virkelighet vi må ta inn over oss, sa Reiten til de om lag 200 fremmøtte representantene fra næringen, myndigheter og presse.

Steensnæs: Bærekraftighet er nøkkelen

Olje- og energiminister Einar Steensnæs poengterte i sitt foredrag at grunnlaget for Regjeringens videre olje- og gasspolitikk bygger på en modell for sameksistens:

- Fossile energikilder vil være dominerende i lang tid fremover. Utfordringen ligger i å produsere og bruke dette på en mest mulig miljøvennlig måte. Norsk sokkel er riktignok langt fremme når det gjelder miljø, men vi kan bli bedre. Dette er en grunnleggende forutsetning for videreutviklingen på norsk sokkel, sa han.

Steensnæs syn hviler på Regjeringens konsesjonspolitikk, som har som mål å tildele nytt leteareal i et omfang og med en timeplan som fremmer stabil og kostnadseffektiv påvisning, utbygging og produksjon av nye ressurser.

Petroleumsfrie soner?

I forbindelse med utlysningen av 17. konsesjonsrunde på norsk sokkel ble det satt strengere miljøkrav i områder som ble vurdert som ekstra miljøsensitive. I tillegg ble det satt i gang en utredning av konsekvenser for petroleumsutvinning i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

- Denne konsekvensutredningen vil gi oss et bedre grunnlag for å vurdere videre drift i et miljøsensitivt område, og her ligger nullutslipp til sjø som et grunnleggende krav. Dessuten vil petroleumsfrie fiskerisoner bli vurdert opprettet dersom det synes umulig å oppnå sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og fiskeri, sa Steensnæs.

Regjeringens konsekvensutredning vil legge grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. Denne vil igjen legge de endelige føringene for vurderingen av petroleumsfrie soner.

- Hvis alt går etter planen, vil denne foreligge i 2005. Det kan likevel ta lenger tid før denne planen foreligger, men det kan også ta kortere tid, oppsummerte Steensnæs.

09"Bekymret for tidsperspektivet"

Reiten var klar i sin vurdering om at petroleumsfrie soner vil gjøre det betydelig vanskeligere å nå Regjeringens mål om fortsatt vekst på norsk sokkel frem mot 2050, satt i Stortingsmelding 38:

- Jeg aksepterer at myndighetene ser nærmere på dette, men jeg er bekymret for at dette tar for lang tid. Dette kan føre til at petroleumsindustrien blir et offer for manglende politisk konsistens. Det er helt nødvendig at myndighetene tar inn over seg at det tar mange år fra et felt tildeles før man faktisk kan få feltet i produksjon. Det er likevel ikke snakk om å bevege seg inn i områdene før vi er sikre på at vi kan leve i sameksistens med andre viktige næringer og interesser i samfunnet, slo Reiten fast.

En langsiktig utviklingsbane for norsk sokkel ble nylig lansert som ett av to mulige fremtidsscenarier av Regjeringen, og viser en utvikling på norsk sokkel som vil kunne gi økt verdiskapning på om lag 2.000 milliarder kroner fram mot 2050. Reiten påpekte at det vil være vanskelig å følge denne utviklingen, hvis prospektive områder blir stengt for leting og produksjon av olje- og gassreserver.

- Hvis samfunnet bestemmer seg for dette, blir det vanskelig å nå den såkalte langsiktige utviklingsbanen. Vi har store muligheter for fortsatt vekst ved å sette inn tiltak for å unngå et dramatisk produksjonsfall på sokkelen. Et godt eksempel på dette er de skattemessige grepene som ble gjort på britisk sokkel på midten av 1980-tallet, og som førte til en betydelig aktivitet for leting og utvining av mindre felt, sa Reiten.