"Gå til hovedinnhold"

"Et nytt pionerprosjekt på norsk sokkel"

desember 17, 2002, 23:00 CET

Ormen Lange blir et nytt pionerprosjekt på norsk sokkel. Feltet ligger i et område av Norskehavet med klimatiske og oseanografiske forhold som gjør Ormen Lange til et av verdens mest krevende utviklingsprosjekter.

I et vedlegg til pressemeldingen som ble sendt ut 18. desember i forbindelse med konseptvalget for Ormen Lange-prosjektet, blir det pekt på flere utfordringer:

  • Feltet har beliggenhet i en undersjøisk fordypning etter Storegga-raset for 8.000 år siden, der sjøbunnen nede på mellom 800 og 1.000 meters dyp er sterkt kupert med lokale blokker som stikker 30 til 60 meter opp fra bunnen. Å finne en egnet trasé for å legge ned og sikre alle nødvendige installasjoner, rør og kabler fra feltet og ut av rasområdet har gitt spesielle utfordringer.
  • Møtet mellom Golfstrømmen og kalde polarstrømmer nordfra forårsaker spesielle strømningsforhold som genererer ekstraordinære påkjenninger på forankringer, stigerør, gassrør og andre installasjoner, og som også vil sette spesielle krav til installasjonsarbeidene på feltet.
  • Vind- og bølgekrefter i området er mer krevende enn andre steder i verden der det drives utbygging på dypt vann.
  • Vannbevegelsene som følge av kalde polarstrømmer, er med på å drive Golfstrømmen. De samme strømninger forårsaker også sjøbunnstemperaturer under frysepunktet det meste av året rundt rør- og undervannsinstallasjoner ved Ormen Lange-feltet.

Alt dette har stilt ekstraordinære krav til både lisensen, operatøren og samarbeidende ressurser. Norske miljøer har dominert ved utarbeidelse av tekniske løsninger for det anbefalte konseptet for Ormen Lange. Viktige deler av det norske forsknings - og industrimiljø har vært engasjert for å utrede og finne svar på mange nye og spesielle problemstillinger i forhold til hva man hittil har vært stilt overfor ved olje- og gassutbygginger på norsk sokkel, og har utviklet verdensledende kompetanse innen flere av sine spesialområder.

Trasévalg for gassrørene inn og ut fra feltet over Storegga-fiskefeltet er gjort i nært samarbeid og samråd med fiskeriorganisasjoner og -myndigheter. Gjennom omfattende kartlegging av Storegga-fordypningen og samarbeid med de fremste norske og utenlandske universitets- og fagmiljøer, er stabilitet av masser og sikkerhet mot ras i området studert og utredet i detalj. Det er ikke noe som tyder på at ytterligere ras vil kunne utløses, verken av seg selv eller av aktivitetene på feltet.

Gassmarkedet i vekst
Det europeiske gassmarkedet er i vekst. Både Storbritannia og store deler av det europeiske kontinentet har prognosert behov for mer gass. Ormen Lange vil bli en viktig leverandør med en døgnkapasitet på mellom 50 og ca. 70 millioner kubikkmeter gass, noe som gir en samlet årsproduksjon på om lag 20 milliarder Sm3.

Dette tilsvarer gassmengde nok til å dekke mer enn 15 prosent av Storbritannias totale gassforbruk - eller Norges totale forbruk av energi, være seg el-kraft, varme og drivstoff.

Ormen Lange-gassen krever at det bygges ut ny infrastruktur for gasstransport. Rørprosjektet blir et av de største på verdensbasis. Gassen planlegges transportert i en rundt 1.200 kilometer lang rørledning fra Nyhamna i Aukra og helt til Storbritannia via knutepunktet Sleipner. Sleipner skal kunne fungere som fordelingsstasjon på norsk side av delelinjen for å sikre at eksporten kan kanaliseres mellom Storbritannia og Kontinentet etter behov.

Dersom nytt rør blir besluttet bygd, vil landingssted i Storbritannia etter planen bli besluttet i løpet av første kvartal 2003. Før beslutning tas om bygging av eventuelt nytt rør mellom fordelingsstajonen og Storbritannia skal denne løsningen vurderes mot utnyttelsen av kapasitet i eksisterende rør på britisk side.

Valg mellom to hovedkonsepter
Hvert av de to hovedkonseptene inneholder hovedelementer som har vært studert og variert ut fra hensyn til økonomi, teknologi, helse, miljø og sikkerhet.

Ved utredning av alternativet med utbygging til havs har det vært sett på tre ulike plattformalternativer - strekkstagplattform ("TLP"), delvis neddykket plattform ("SEMI") eller bøyeplattform ("SPAR"). Gitt den høye eksportkapasiteten som planlegges for Ormen Lange, har det vist seg at plattformene ville bli blant verdens største.

Plassering og tilkopling av de i alt mellom 20-24 brønnene som etter hvert og trinnvis må bores for å drenere Ormen Lange-feltet, har vært studert og variert i henhold til kunnskap omkring reservoarets egenskaper, som har blitt tilgjengelige siden første brønn ble boret i 1997 og fram til den siste avgrensningsbrønnen i mai 2002. En spesiell utfordring har vært å sikre pålitelig drift med hensyn til væskestrøm og mulig hydratplugg i rørene på havbunnen der sjøtemperaturen er under frysepunktet.

Våren 2000 innledet Ormen Lange-prosjektet et samarbeid med Møre og Romsdal fylke, ved fylkets etablerte prosjektgruppe "Ormen til Møre". Samarbeidet hadde til formål å finne steder for egnet ilandføring for Ormen Lange-gassen. 14 mulige stedsalternativer ble på det tidspunkt overlevert prosjektet fra fylket sammen med tilhørende og omfattende grunnlagsdata. Dette gjorde at Ormen Lange sparte tid ved å bli i stand til umiddelbart å ta fatt på utvelgelsesarbeidene.

Julen 2000 ble 14 ilandføringsalternativer redusert til sju mulige. I juni 2001 ble det foretatt en ytterligere reduksjon av kandidater fra sju og til fire steder - Tjeldbergodden i Aure kommune, Stavnes i Averøy kommune, Nyhamna i Aukra kommune og Baraldsnes i Haram kommune.

Etter en grundig prosess ble Nyhamna valgt som sted for mulig ilandføring i mars 2002. Stedet har en gunstig geografiske beliggenhet i forhold til feltet Ormen Lange og kan også tilby beste løsninger innen blant annet sikkerhet og fleksibilitet med hensyn også på fremtidige muligheter til etablering av gassknutepunkt eller annen gassbasert industriutvikling.

Topp moderne landanlegg

Konsekvensutredningen for selve landanlegget på Nyhamna er allerede sendt ut til høring, mens programmet for konsekvensutredningen for det totale prosjektet går ut i disse dager.

Landanlegget i Aukra vil båndlegge til sammen om lag 4,3 kvadratkilometer, inkludert støysoner og sikringsfelt. Produktene er salgsgass og stabilisert kondensat (en meget lett olje). Anlegget skal drives med strøm fra land. Statnett er i gang med å tilrettelegge for etablering av nytt 420 kV anlegg og 132 kV i reserveforsyning. Gassrørene langs sjøbunnen inn og ut av Nyhamna er planlagt via Bjørnsundet. En trasè over land på Aukra og ut av Horremsbukta er beholdt som alternativ mulighet dersom Bjørnsundet skulle vise seg å bli for trangt.

I anleggsperioden regnes det med en maksimal bemanning på ca. 2.000 personer i 2006. Ferdig prosess- og eksportanlegg trenger ca. 100 ansatte i driftsperioden fra og med 2007.

Landanlegget vil bli et topp moderne anlegg med hensyn på helse, sikkerhet og miljø. Anlegget vil kjennetegnes av plass nok til gode sikkerhetsløsninger, gode innseilingsforhold, høy sikkerhet, god energiutnyttelse, effektiv rensing av prosessvann, gjenvinningsanlegg for flyktige organiske forbindelser (VOC), lukket fakkel og lave utslipp.

Landanlegget i Nyhamna på Aukra i Møre og Romsdal vil bli utformet slik at kapasiteten kan utvides.