Vannmagasinene i Norge er på sitt laveste nivå siden 1970-tallet. Krisen er ikke akutt, men jeg er bekymret for "vårknipa", sier Grete Westerberg, avdelingssjef i Krafthandel og markedsføring i Hydro Energi.
At kraftsituasjonen i Norge er langt fra normal, kan avleses i kraftprisene. En sammenlikning med prisene i andre europeiske land 19. desember viser for eksempel at en megawattime på den nordiske kraftbørsen Nord Pool denne dagen ble omsatt for 515 kroner, mens prisen i Tyskland lå på 33 euro, eller 229 kroner.
Årsaken til kraftmangelen er nedbørssvikt, forklarer Grete Westerberg: – I første halvdel av 2002 hadde vi mye nedbør, men andre halvdel var svært tørr, både i Norge og Sverige. Vi gikk fra en overskuddssituasjon i første halvår til underskudd.
Siden midten av juli har nedbørsmangelen tilsvart et energibortfall på 25 TWh i Norge og 14 TWh i Sverige. Middelproduksjonen i Norge ligger på om lag 118 TWh.
Uberettiget kritikk
Norske kraftprodusenter er i ettertid blitt kritisert for å ha eksportert kraft under våren og sommeren. Kritikken er ikke berettiget, mener Westerberg.
– I sommer var magasinene så fulle at kraftverkene var nødt til å produsere. Hadde de ikke gjort det, ville vannmengder ha gått tapt, og i verste fall kunne vi ha fått flomskader.
Ettersom Norge inngår i det felles nordiske kraftmarkedet, har produsentene ingen kontroll over hvor kraften de produserer, ender opp – om det er i hjemmemarkedet eller i et annet land.
– Produsentene kan bestemme om de skal produsere eller ikke, men ikke om de skal eksportere eller importere, forklarer Westerberg. Men, legger hun til; situasjonen ville ha vært bedre dersom varmekraftprodusenter i våre naboland hadde produsert mer på et tidligere tidspunkt og overføringsforbindelsene var blitt utnyttet fullt ut. Det ville ha ført til lavere priser og redusert produksjon hos norske produsenter.
Ikke selvforsynt
Både Norge, Sverige og Finland har kraftunderskudd i normalår, mens Danmark har overskudd på kraft, hovedsakelig basert på kullkraft og vindkraft. Etter hvert har også oljekondensverk startet opp. I tillegg kan gassturbiner som egentlig er solgt som effektreserve, kjøres for eneergiproduksjon, forklarer Westerberg.
Hun har tro på at markedet klarer å håndtere situasjonen. Å gripe inn med prissregulering, slik det ble gjort i California for noen år siden, er ikke en god løsning, mener hun.
– Vi må la markedet få lov til å virke. Det innebærer at vi må tåle å se høye strømpriser i en periode med knapphet. Det er nødvendig for å redusere forbruket og for å få den siste produksjonen inn i markedet.
Situasjonen er nå så stram at Norge er helt avhengig av mye import og redusert forbruk for å klare vinteren. Skjer ikke det, kan situasjonen bli kritisk, sier Westerberg.
– Vi har ikke hatt så lave vannmagasiner i Norge siden 1970-tallet. Krisen er ikke akutt, men jeg er bekymret for "vårknipa", det vil si månedene april og mai før snøsmeltingen tar til.
Kraft til industrien
Også Hydros vannmagasiner ligger godt under det normale, selv om det ennå vil ta tid før de er tomme.
– Vi er komfortable med vår kraftinndekning. Likevel er vi opptatt av den fysiske leveransesikkerheten til aluminiumverkene. Vestlandet har atskillig mindre vann enn andre områder i landet, sier Westerberg som synes det er feil å snakke om norske forbrukere som energisløsere.
– Det totale energiforbruket i husholdningene i Norge er på nivå med forbruket i våre naboland, sier hun. Forskjellen er at Norge har en høyere andel elektrisk oppvarming enn andre land, delvis som en følge av de norske myndighetene tidligere har gått inn for elektrisk kraft til oppvarming i boliger.
Besøk den nordiske kraftbørsen Nord Pool på nett:
| www.nordpool.no | |
 |
|