- Det er vanskelig å forestille seg at et seriøst energiselskap ikke skulle engasjere seg i fornybar energi.
Hvorfor skal en produsent av olje, gass og vannkraft investere i alternativ energi?
Jørgen Rostrup, leder av Fornybar energi og hydrogen i Hydro, som er en sammenslåing av de tidligere enhetene Vindkraft, Hydrogen og Norsk Hydro Technology Ventures, svarer med å beskrive det globale klimagassproblemet.
Han viser til Kyoto-avtalen og EUs målsetting om å doble den andelen som fornybar energi utgjør av EUs totale energiforbruk i 2010, og slår fast at en stor olje- og gassprodusent som Hydro ikke kan la være å engasjere seg i disse spørsmålene.
Å engasjere seg betyr for Hydros del å investere i vindkraft og hydrogen.
Selskapets første vindkraftpark ble satt i drift på Havøygavlen i Finnmark høsten 2002, med Hydro som nest største eier med en eierandel på 41,5 prosent.
Av andre vindkraftprosjekter som utredes, har Harbakkfjellet i Sør-Trøndelag kommet lengst. Den planlagte kapasiteten i denne vindkraftparken er dobbelt så stor som Havøygavlen-prosjektet som omfattet 16 vindturbiner med en total kapasitet på 40 megawatt.
Ikke bare i Norge
Hydro ser også på vindkraftprosjekter utenlands.
– Vi utreder blant annet muligheten for å bygge vindkraftverk på Hydros fabrikkområder i Tyskland. Ved siden av å forsyne Hydro – som er en stor kraftforbruker – med elektrisitet, vil en betydelig del av kraften kunne leveres på nettet, sier Rostrup.
Han legger til at mangelen på insentiver er en utfordring for dem som vil investere i vindkraft i Norge.
– Vindkraftparken i Finnmark var basert på salg av grønne sertifikater til utlandet, fremst Nederland. Det er derfor et positivt signal at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede grønne sertifikater til 2005. Vi støtter dette initiativet; sertifikatmarkedet er en viktig innfallsvinkel for å innfase ny teknologi i samarbeid med andre land.
Hydro og hydrogen
Det andre store satsingsområdet er hydrogen, som nå allment omtales som en av framtidens store energibærere. Her har Hydro et særlig godt utgangspunkt, både i egenskap av gjødselprodusent og tilvirker av elektrolysører. I selskapets ammoniakkanlegg framstilles hydrogen gjennom reformering av naturgass, mens datterselskapet Norsk Hydro Electrolysers på Notodden produserer ektrolysører som anvendes for å produsere hydrogen via vannelektrolyse.
Hydro har de senere årene investert betydelige summer i utvikling av hydrogenprosjekter. To prosjekter skiller seg ut – Utsira og transportsatsingen på Island.
– Fyllestasjonen som nylig ble åpnet på Island, er verdens første fyllestasjon for hydrogen på en kommersiell stasjon. Stasjonen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og vil bli etterfulgt av lignende stasjoner i Hamburg og Berlin.
En bil som går på hydrogen i kombinasjon med lavtemperatur-brenselcelle, er forurensningsfri; alt den slipper ut er vann. Den tekniske bøygen har vært å produsere egnede brenselceller der hydrogen blir omdannet til strøm i bilens elektromotor. Nå er drømmen i ferd med å bli virkelighet.
00:00I samarbeidsprosjektet på Island deltar foruten Hydro Shell og Icelandic Holding Company VistOrka hf og DaimlerChrysler.
Se på Utsira
På Utsira – et lite øysamfunn med rundt 240 innbyggere 18 kilometer vest for Haugesund – skal Hydro sammen med samarbeidspartneren Enercon starte opp et mye omtalt vindkraft- og hydrogenanlegg.
– Her vil vi kunne vise at det er mulig å forsyne avsidesliggende områder som ikke har tilfredsstillende infrastruktur for elektrisitet med energi. Forutsetningen er at stedet har gode vindforhold, sier Rostrup. Utsira får i dag dekket kraftbehovet sitt via kabel fra fastlandet, men har som langsiktig mål å bli selvforsynt med elektrisitet.
Ingrediensene i forsknings- og utviklingsprosjektet er to vindturbiner, en elektrolysør, en lagringsenhet for hydrogen og en brenselcelle, og demonstrasjonsprosjektet skal etter planen pågå i to år.
Hva er verdt å satse på?
Ved siden av hovedområdene vindkraft og hydrogen vurderer Fornybar energi og Hydrogen investeringsmuligheter innenfor fornybar energi og distribuert kraftgenerering. Pågangen fra gründere og teknologiselskaper er svært stor – Rostrup anslår at oppimot 200 forslag kommer inn til Hydro hvert år. Hittil har åtte prosjekter, deriblant et bølgekraftprosjekt, passert nåløyet.
En verdi ved disse prosjektene der Hydro gjerne har små eierandeler, er at selskapet får god innsikt i hva som skjer innenfor nye energiteknologier.
– Vi skal ikke bare tjene penger på prosjektene vi deltar i, men også få merverdi i form av økt kunnskap, sier Rostrup. – Mye forskning og utvikling på dette området foregår utenfor de store selskapene.