- Vi er opptatt av å vise at Hydro er et spennende selskap som kan gi nyutdannete medarbeidere interessante utfordringer, sier avdelingssjef Kjerstin Skeidsvoll Lange i Rekruttering i Hydro Business Partner.
I fem år har statsviteren Kjerstin Skeidsvoll Lange arbeidet med Hydros studentrelasjoner ved universiteter og høgskoler. Hun vil slå sprekker i bildet av Hydro som et konservativt selskap der den typiske medarbeideren er en middelaldrende mann i grå dress. I møtet med Hydro får studentene i stedet treffe yngre medarbeidere som har gjort karriere i selskapet og har arbeidet internasjonalt.
Med blikket mot verden
Det har vist seg at norske studenter, i motsetning til studenter i andre europeiske land, ikke er så interessert i å flytte utenlands. Mange vil likevel gjerne jobbe utenfor Norge i kortere perioder, forteller Skeidsvoll Lange.
– Uansett må vi ta hensyn til at en stor del av Hydros virksomhet ligger utenfor Norge, og at flertallet av selskapets 53.000 ansatte ikke er norske. Det innebærer at vi ikke bare kan tenke norske universiteter og høgskoler i profileringen; vi må også ha god kontakt med viktige samarbeidspartnere i andre land.
Hydro har derfor inngått samarbeid med Community of European Management Schools (CEMS), som er en sammenslutning av de ledende businesskolene i Europa, og med International Association for the Exchange of Students for Technical Experience (IAESTE), som arbeider for studentutveksling. – Denne organisasjonen bruker samarbeidet med Hydro som eksempel på "beste praksis", sier Skeidsvoll Lange.
– Studentene søker trygghet
– Dagens studenter legger størst vekt på trygghet. Studentene forbinder store, tradisjonelle, nasjonale selskaper med trygghet. Taperne er internasjonale selskaper og konsulentselskaper, sier Krishna Gustavsson i det svenske forskningsinstituttet Universum International AB.
Universum har spesialisert seg på undersøkelser blant økonomi- og ingeniørstudenter og andre unge med høyere utdannelse. Resultatet av instituttets seneste undersøkelse i Norge ble nylig lagt fram. Den omfattet 2.167 avgangsstudenter i økonomi og ingeniørfag fra i alt 13 høgskoler og universiteter. I undersøkelsen fikk studentene velge fem favorittselskaper fra en liste på 120.
Hydro kom på fjerde plass i Universum-undersøkelsen, da de nyutdannete ingeniørene ble bedt om å velge hvilke bedrifter de helst ville arbeide i. Blant nyutdannete økonomer kom Hydro ikke med på ti på topp-listen.
Hydro bør imidlertid ha gode muligheter for å rykke opp på listen over de selskapene studentene helst vil arbeide i, mener Kjerstin Skeidsvoll Lange.
Hun peker på at Hydro var det selskapet som fikk best resultat på oppfølgingsspørsmålet i Universums undersøkelse, der studentene ble bedt om å svare på om de kunne tenke seg å jobbe i selskapet. 74 prosent av ingeniørstudentene og 85 prosent av økonomistudentene svarte ja til å jobbe i Hydro.
Viktig profilering
Da Skeidsvoll Lange begynte å arbeidet med Hydros relasjoner til utdanningsmiljøene, ble hun overrasket over hvor lite kunnskap studentene egentlig hadde om selskapet.
– Alle kjente logoen, men mange forbandt Hydro med bare olje og energi...
Hun understreker at profileringen av selskapet ikke må stoppe opp i tider med nedbemanning, og at en målrettet profilering forutsetter at konsernet, de enkelte virksomhetsområdene, kommunikasjonsvirksomheten og personalorganisasjonen samarbeider slik at budskapet blir entydig.
At selskapet er opptatt av etikk, er også viktig, legger Gustavsson til. – Men vi ser at etikk er litt mindre viktig i lavkonjunkturer. I nedgangstider er studentene mer opptatt av inntektene.
Hvordan passer jeg inn?
Studentene stiller seg tre hovedspørsmål ved vurderingen av et mulig arbeidssted, forteller Gustavsson: Hvilke utviklingsmuligheter har jeg i bedriften? Har bedriften behov for min kompetanse? Kommer jeg til å trives i selskapet? Det første valget har større betydning enn mange kunne tro, legger han til.
– Studentene oppfatter de to første årene etter endt utdannelse som avgjørende for de nærmeste 20 årene.
Og for norske bedrifter er det uhyre viktig å tiltrekke seg dyktige medarbeidere, understreker Gustavsson.
– Befolkningsutviklingen tilsier at Norge og Italia er de to europeiske landene som vil få størst mangel på arbeidskraft de nærmeste årene. Allerede fra 2008–2009 vil gapet mellom nykommerne og arbeidstakerne som forlater arbeidslivet i Norge, ligge på 30.000–40.000 personer. Tilsvarende tall for Sverige er 15.000-20.000.