Skip to content

Tid for å sette pris på CO2

juni 9, 2003, 23:00 CEST

Hydro Aluminium mottar i disse dager de første prisprognoser for CO2. Leverandør er den nye enheten for kvotehandel med klimagasser som er opprettet innenfor forretningsområdet Olje og Energi i Hydro.

Fra januar 2005 skal et EU-system for kjøp og salg av klimagasskvoter begynne å fungere. Handelssystemet er ett av virkemidlene under Kyoto-protokollen, som ble vedtatt i 1997 for å utløse effektive tiltak mot utslipp av klimagasser.

Det framtidige systemet vil bli slik at alle produsenter som har større utslipp av klimagasser, vil bli tildelt en utslippskvote for hvert driftsår. Mest sannsynlig vil kvoten for de fleste aktører være mindre enn de faktiske utslipp året før. For å forberede seg på det framtidige systemet, som kommer fra 2008-2012, innfører nå en rekke av Kyoto-landene – totalt 38 – et tidlig kvotehandelssystem.

Rammene legges nå

Rammebetingelsene for hvordan nasjonene skal nå sine utslippsmål, legges nå. Som et virkemiddel forbereder EU et kvotehandelssystem for CO2-utslipp for utvalgte industrisektorer fra 1. januar 2005. Norge utvikler et tilsvarende system for prosessindustrien som vil omfatte alle de seks klimagassene.

Hydro har om lag 30 prosent av sine klimagassutslipp i Norge og i tillegg vel 50 prosent av sine utslipp innenfor et utvidet EU. Per i dag er hele 91 prosent av Hydros utslipp innenfor Kyoto-landene. – For Hydro vil CO2 ikke lenger bare være en miljøutfordring, men også en forretningsutfordring, påpeker direktør Lasse Nord, leder for klima og miljø i Hydro.

– I et nytt, framtidig system vil utslipp av CO2 koste penger. Vi utfordres dermed til å redusere våre utslipp gjennom teknologiske forbedringer. Vi trenger dessuten å ta hensyn til hvordan lønnsomheten av investeringer i nye produksjonsanlegg vil påvirkes av framtidige CO2-kostnader. Derfor trenger vi et verktøy i selskapet til å kunne bistå med nødvendig handel med kvoter, framholder Lasse Nord.

En tjeneste for alle

– Vi vurderte det slik at det beste ville være å etablere en intern enhet som kan betjene alle typer virksomhet i Hydro når det gjelder CO2-kvotehandel. Da var det naturlig å opprette en ny enhet i tilknytning til trading-miljøet i Hydro Energi, legger han til.

Enheten skal bygge opp spesialkompetanse for å bistå Hydros forretningsområder. Muligheten er også til stede for at denne enheten på sikt kan påta seg oppdrag for eksterne kunder.

I Hydro Aluminium er Bernt Malme tildelt rollen som Climate issue Manager. I nær framtid vil Hydro Aluminium måtte dekke framtidige årlige utslipp med et tilsvarende antall kvoter. Mulighetene er mange, og består i mer enn å arbeide for å redusere egne utslipp.

– Kyoto-avtalen legger opp til at man også skal kunne honoreres for å bidra til teknologiske forbedringer hos andre. Vi regner med at det for vår del vil være aktuelt både å kjøpe og selge CO2-kvoter. Vi utelukker allikevel ikke også å utnytte mulighetene som ligger i teknologioverføring til andre. De fleste av våre metallverk er allerede inne i frivillige avtaler. Imidlertid trenger vi å få et klart bilde av hva nye spilleregler for klimagasser vil bety, både i form av muligheter og risiko, påpeker Malme.

– Også energileverandører vil i framtiden bli involvert i kvotehandel. Det vil medføre indirekte konsekvenser på våre energikostnader. Det er viktig å begynne å forberede oss nå. Vi vil ha direkte nytte av at fagmiljøet innenfor Hydro Energi kan bistå med å håndtere vårt klimagassregnskap på den til enhver tid beste måte, sier Malme.

Bernt Malme mener Hydro og prosessindustrien i Norge var tidlig ute når det gjelder måling og dokumentasjon av CO2-utslipp og å få på plass frivillige avtaler med myndighetene. Han ser det som svært viktig at myndighetene tar hensyn til reduksjonstiltak som allerede er gjennomført. Det er viktig at vi ikke får regionale klimapolitiske systemer som forverrer vår konkurransesituasjon i forhold til de av våre konkurrenter som har produksjon utenfor Kyoto-området. Dette er et globalt problem som krever globale løsninger.

Krevende regnestykker

Det er alt annet enn enkle regnemodeller som det kommersielle fagmiljøet i Hydro Energi skal utføre.

– Først og fremst skal vi sikre klimagasseksponeringen til den enkelte fabrikk på den mest kostnadseffektive måten. I tillegg skal vi blant annet årlig rapportere balansen mellom utslipp og kvoter til nasjonale myndigheter. De skal blant annet utarbeide rapporter forholdet mellom kvoter og utslipp i regionale markeder. Vi må bestrebe oss på å oppnå god kvalitet både på utslipps- og kvotedataene – nettopp at vi til enhver tid skal vite vår eksponering. Det vil være grunnlaget å kunne foreta gode kommersielle valg på vegne av fabrikkene. Når og hvilke kommersielle valg vi foretar, vil avhenge av utviklingen av CO2-prisene, sier Liv Rathe, seksjonssjef i Hydro Energi Environmental Portfolio.

 Er det ikke vanskelig allerede nå å levere de første prognosene for framtidige CO2-priser?

– Det er krevende, for vi står fortsatt overfor svært mange usikkerhetsmomenter. For at Kyoto-protokollen skal tre i kraft, må den undertegnes av Russland. Uten deres signatur vil CO2-prisene i markedet måtte bli lavere. Andre nasjoner vil da være mindre ambisiøse, og dette vil påvirke prisene.

– Er det ikke også et dilemma for aluminiumindustrien at flertallet av nye prosjekter i dag ligger utenfor de industriland som omfattes av Klimakonvensjonen?

– Hydro opererer i de internasjonale markeder, hvor de miljømessige rammebetingelser kan ha stor betydning for konkurranseklimaet. Det er derfor helt sentralt at så mange land som mulig er med i det kommende kvotehandelsystemet. Dette sikrer likere rammebetingelser i de markeder vi opererer. Et utvidet Kyotomarked vil samtidig gi fallende CO2 priser og i større grad sikre en mer kostnadseffektiv gjennomføring av utslippsreduksjonene i global målestokk, sier Liv Rathe.

Bernt Malme legger til at det også er en vesentlig svakhet at USA – som blant annet er en av verdens største produsenter av aluminium, har nektet å slutte seg til Klimakonvensjonen.

Hydro Energi er en av investorene i Prototype Carbon Fund (PCF). Fondet har 23 deltakere og administreres av Verdensbanken. Fondets formål er å erverve utslippskreditter fra klimavennlige prosjekter i Øst-Europa eller fra utviklingsland. I juni vil verdens første CO2 kreditter fra et u-landsprosjekt bli overlevert fondet og derved fondets deltakere. Kredittene kommer fra et mindre vannkraftanlegg i Chile hvor energiproduksjonen vil erstatte kraftproduksjon basert på kull som energiråvare.