"Gå til hovedinnhold"

Utsira - utstillingsvindu for hydrogensamfunnet

september 15, 2003, 09:00 CEST

På øya Utsira i havgapet vest for Karmøy er Hydro i gang med å etablere et demonstrasjonsprosjekt for å vise hvordan vindkraft og hydrogen sammen kan sikre energiforsyningen og gjøre et samfunn helt uavhengig av fossile brensler.

Kan vindkraft i samspill med hydrogen bli den beste energiløsningen for avsidesliggende områder? På Utsira vil svaret kunne finnes. Hydro er nå i ferd med å nå første delmål med å sette vindmøllene i drift.

Utsira-prosjektet er det første fullskala-anlegget i verden for vindkraft og hydrogen, og er banebrytende i arbeidet med å utvikle fornybare energisystemer med hydrogen. På den vindutsatte, flotte øya, som har en befolkning på om lag 230 personer, vil 10 husstander bli koplet til det autonome kraftnettet og å få dekket hele sitt kraftbehov ved hjelp av fornybar energi – nærmere bestemt vindkraft og hydrogen.

Målet med prosjektet er å vise hvordan vindkraft og hydrogen sammen kan gi en stabil og effektiv strømforsyning. Utfordringene med en del fornybare energikilder er at strømforsyningen er periodevis – solenergi kan ikke produseres om natten, og vindmøller fungerer ikke ved for lite eller for mye vind. På Utsira vil det i perioder med optimale vindforhold være et betydelig kraftoverskudd, og denne overskuddsenergien vil bli benyttet til å produsere hydrogen, som skal benyttes som drivstoff i en hydrogenmotor/brenselcelle som i sin tur vil levere strøm når vindmøllene står stille.

Spennende pilotprosjekt

– Dette er et utrolig spennende pilotprosjekt i full skala. Utsira blir et utstillingsvindu for hvordan vi i fremtiden kan skape bærekraftige energisystemer basert på fornybar energi og hydrogen, sier Jørgen Rostrup, direktør for enheten Renewables and Hydrogen i Hydro.

Hydro har ledelsen av prosjektet, som har en kostnadsramme på 40 millioner kroner. Det tyske vindturbinselskapet Enercon er med som partner og leverer vindturbiner, nettstabiliserende utstyr og kontrollsystem, mens Norsk Hydro Electrolysers leverer hydrogenanlegget med elektrolysør og hydrogenlager. Haugaland Kraft er netteier for de 10 involverte husstandene på Utsira og har inngått en samarbeidsavtale med prosjektet om håndteringen av strømforsyningen for kundene og bruken av det ordinære nettet.

Utsira-prosjektet har fått verdifull støtte av Enova, Statens forurensningstilsyn og Norges Forskningsråd, som ønsker å vise at forskjellige teknologier satt sammen på en ny måte åpner for en helt ny energiforsyning basert på hydrogen og fornybar kraft.

Etter planen skal demonstrasjonen av det nye, autonome energianlegget på Utsira komme i gang løpet av første kvartal neste år, mens brenselcellen blir installert neste sommer. Demonstrasjonsprosjektet skal vare ut 2005.

Lokal støtte

– Prosjektet har møtt mye velvilje lokalt, og den lokale støtten har også vært forutsetningen for å kunne realisere prosjektet, sier Pål Otto Eide, prosjektleder for Utsira-prosjektet i Hydro Energi.

I vår gjennomførte Arkeologisk museum i Stavanger utgravinger på byggeplassen og fant en 9.000 år gammel steinalderboplass – den eldste i Rogaland. Boplassen er helt unik med en hellelegging som ikke er funnet før i Norge, og som ikke har tegn til senere ytre forstyrrelser. Hydro har flyttet plasseringen av hydrogenanlegget for å sikre dette funnet for ettertiden.

Gjennom sommeren har nødvendig infrastruktur blitt installert på øya – vei, vann, strøm og fundamentering for de to vindmøllene. Målet har vært å få satt opp møllene før høsten slår til med mer vinterlig ruskevær. Den ene møllen skal forsyne det autonome systemet, den andre skal produsere kraft til markedet. Også overskuddskraft fra møllen som er tilknyttet det autonome systemet vil bli solgt til nettet.

Utfordringer

– Det mest nyvinnende i dette prosjektet er faktisk å sette det hele sammen til et system. En av utfordringene er de mange grensesnitt som er mellom det autonome systemet og nettsystemet for øvrig. Vi må finne gode løsninger som gir mest mulig lønnsomhet og samtidig kan anvendes i liknende løsninger senere. Vi vet jo at behovet for strøm varierer både gjennom året og døgnet for de fleste av oss – alle disse variasjonene må møtes samtidig med at energikilden vind kan komme i rykk og napp, sier Eide.

Han viser til at hydrogenmotoren og brenselcellen er de eneste komponentene som partnerne Hydro og Enercon ikke har erfaring med. En utfordring i tidligere hydrogenprosjekter har vært forsinkelser på grunn av problemer med leveransene av brenselceller.

– Derfor er det fint at vi satser på å bruke hydrogen i to uavhengige systemer til strømproduksjon på Utsira. Det vil minske risikoen for at kundene i det autonome systemet ikke får stabil og god nok strøm til enhver tid. Det er også inngått avtaler med netteieren og det lokale energiselskapet Haugaland Kraft om hvordan eventuelle slike problemer skal kunne løses ad hoc.

FAKTA OM HYDRO OG UTSIRA-PROSJEKTET

  • Hydro Energi er oppdragsgiver og prosjektleder.
  • Hydros prosjektorganisasjon, Hydro Teknologi og Prosjekter, står for utbygging, kontrakter og samordning av tekniske løsninger.
  • Kraftproduksjonsavdelingen i Hydro Energi vil stå for den daglige drift av hele anlegget. Enheten har nær 100 års erfaring i drift av kraftanlegg.
  • Norsk Hydro Electrolysers, som har rundt 75 års erfaring med vannelektrolyse, leverer den helautomatiske elektrolysøren og hydrogenlageret og vil være ansvarlig for driften av det autonome systemet med hydrogen.

MILEPÆLER

  • Prosjektstart forprosjekt: januar 2002
  • Konsesjon for anlegget: april 2003
  • Inngåelse av hovedkontrakter: april 2003
  • Byggestart: juni 2003
  • Idriftsettelse av vindmøller: september 2003
  • Idriftsettelse av hydrogenanlegg: 1. kvartal 2004
  • Idriftsettelse av demonstrasjonsanlegg: 2. kvartal 2004
  • Implementering av brenselcelle: juli 2004