Utbyggingen av det Statoil-opererte Mikkel-feltet i Norskehavet ble 20 prosent billigere enn grunnlaget i planen for utbygging og drift (PUD) som ble godkjent i 2001. Leveransene fra gass- og kondensatfeltet starter 1. oktober.
Totale investeringer i undervannsfeltet ligger an til å bli rundt 1,85 milliarder kroner. Det er over 500 millioner kroner mindre enn det som ble lagt til grunn i PUD.
Kapasiteten på gassanlegget på Kårstø i Rogaland er utvidet for å kunne ta inn Mikkel-gassen. Utvidelsen ble 30 prosent billigere enn det opprinnelige budsjettet på 1,1 milliarder kroner. Statoil, som er teknisk driftsansvarlig for anlegget, har gjennomført utbyggingen på vegne av operatøren Gassco.
Mikkel er bygd ut med et undervannsanlegg hvor brønnstrømmen er knyttet til undervannsanlegget på Midgard, som er en del av det Statoil-opererte Åsgard-feltet. Brønnstrømmen går så videre til Åsgard B-plattformen, og den separerte gassen sendes til Kårstø gjennom rørledningen Åsgard transport.
Mikkel er det første feltet på norsk sokkel hvor brønnstrømmen går fra én undervannsramme til en annen med ulik eiersammensetning. Statoil har derfor utviklet og installert måleutstyr under vann for å kunne beregne brønnstrømmen fra Mikkel.
"Vi har klart å redusere kostnadene ved å utnytte felles ressurser sammen med Åsgard for plattformmodifikasjoner og undervannsoperasjoner. Vi har også utviklet en del enklere metoder enn det som var planlagt," sier Harald Vandbakk, prosjektleder for Mikkel.
Total bruttoverdi for Mikkel er beregnet til 25 milliarder kroner, men dette tallet kan bli justert oppover, opplyser Vandbakk.
Utvinnbare ressurser er anslått til 20 milliarder kubikkmeter gass og rundt 35 millioner fat kondensat. Feltet skal produsere 5,8 millioner kubikkmeter gass per dag på topp.