"Gå til hovedinnhold"

Diplomatiske kanaler i Brussel

april 30, 2004, 12:00 CEST

Hvordan nå fram med Hydros synspunkter overfor toneangivende EU-politikere i Brussel? Det er spørsmål som Bjørn Tretvoll, leder for Hydros EU-kontor i Brussel, må stille seg hver eneste arbeidsdag.

– Med nærmere 16.000 ansatte og 70 prosent av våre aktiva og omsetning er vi en betydelig industriell aktør i EU, sier Tretvoll. – Vår målsetning er å sikre oss bestemmelser som gjør det mulig å fortsette vår energiintensive industri i hele Europa.

Om lag 29.000 av Hydros i alt 35.000 ansatte arbeider enten innenfor EU, eller EØS for Norges del. Hydro er det eneste rendyrkede aluminiumselskapet i Europa og en av EUs største kraftbrukere. Hydro Olje & Energi har en nøkkelrolle som leverandør av olje og gass til Europa og har en omfattende tradingvirksomhet i Brussel.

– Vi vil fortsette å være en ledende energileverandør til kontinental-Europa og Storbritannia i mange år fremover, sier Tretvoll. – Norge har 50 prosent av Europas gjenværende oljereserver og 27 prosent av gassen. I disse tider hvor energisikkerhet står uhyre sentralt, er det viktig å arbeide innenfor rammen av det indre markedet.

Hver dag utarbeider staben ved Hydros konsernkontor i Brussel oppdateringer av EU-relaterte nyheter og temaer via sin egen EU-portal.

Bak scenen

En annen og mindre utbasunert side av EU-utvidelsen, men like viktig for Hydro er utvidelsen av EØS.

– EØS er en avtale som utvider EUs indre marked til å omfatte ikke-EU landene Norge, Island og Liechtenstein, forklarer avdelingssjef Marc Chasserot ved Hydro-kontoret i Brussel. – Før 1. mai omfattet dette markedet 18 medlemsland. Nå blir det 28 med EUs nåværende 15 pluss 10 nye medlemmer og de tre EØS-landene.

– EUs indre marked er Hydros hjemmemarked og utvides nå til å omfatte nærmere 500 millioner forbrukere fordelt på 28 land, sier han. – Mulighetene for å selge våre produkter og tjenester vil uansett øke.

Føderalt EU

– Politiske og konkurranseregulerende tiltak innenfor Hydros hjemmemarked vil i økende grad bli bestemt av EUs institusjoner, kommenterer Chasserot.

EU arbeider allerede i dag med temaer av spesiell interesse for Hydro, som for eksempel liberaliseringen av energimarkedene, fremme av fornybar energi, klimapolitikk, handel, konkurranse- og skattelovgivning, avfallshåndtering og resirkulering, for å nevne noe. I fremtiden vil EU-lovgivningen også omfatte virksomhetstyring, forretningsetikk, fremme av miljølovgivning og så videre.

De ti nye EU-landene må nå rette seg etter EUs politikk, regler og lovverk. Det skjer ikke uten problemer.

– Hovedutfordringene vil være full integrering og implementering av EU-lover i nasjonal lovgivning. Dette vil kreve både offentlige og private ressurser, sier Chasserot. – Å tilfredsstille sosiale og miljømessige standarder sammen med utvikling av infrastruktur og nettverk vil kreve enorme investeringer. Dette innebærer muligheter for industrien. Byråkratisk treghet og overdreven offentlig administrasjon og rettsutøvelse må også takles.

– Dersom det er konflikt mellom nasjonal- og EU-lovgivning, da gjelder EU-lov, minner Chasserot om. – EU-kommisjonen er fullt klar over dette mulige problemet og vil lytte til Hydro og hjelpe oss å løse slike problemer. Alle endringene vil uvegerlig føre til en turbulent periode når det gjelder politikk og regelverk, men i et lenger perspektiv vil EU fremstå langt sterkere.