"Gå til hovedinnhold"

Øker kostnadsrammene for Snøhvit

juni 11, 2004, 08:30 CEST

Statoil besluttet i mars i år å foreta en ekstraordinær gjennomgang av Snøhvit-prosjektets fremdrift og økonomi. Statoils styre er blitt orientert om de foreløpige resultatene, som viser at prosjektet kan bli fire til seks milliarder kroner dyrere.

Statoil arbeider fortsatt med sikte på å slepe lekteren med prosessanlegget fra Dragados-verftet i Cadiz i Spania til Melkøya ved Hammerfest sommeren 2005, men samtidig er risikoen økt betydelig for at de ordinære gassleveransene kan bli mellom seks og tolv måneder forsinket i forhold til opprinnelige planer.

Ved eventuelle forsinkelser vil Statoil sørge for at kjøperne får levert gass fra andre kilder. Prosjektet tilfredsstiller fortsatt Statoils lønnsomhetskrav, men robustheten er svekket.

Høsten 2004 skal det gjøres en detaljert vurdering av kostnader og fremdrift, og Statoils styre vil da ha en fullstendig behandling av saken. Det er et mål å gjennomføre prosjektet med lavest mulig kostnadsøkning og forsinkelse.

Totalrammen for Snøhvit, eksklusiv skipene, vil kunne bli mellom 49.3 og 51.3 milliarder kroner. Siste kostnadsestimat for Snøhvit var 45.3 milliarder. Investeringsanslaget i Plan for utbygging og drift (PUD) var 39.5 milliarder kroner.

”Snøhvit er et av de mest omfattende og teknisk kompliserte prosjekter Statoil noensinne har igangsatt. Vi har undervurdert kompleksiteten og erkjenner at prosjektet ikke var tilstrekkelig modnet på beslutningstidspunktet i 2001," sier konstituert konsernsjef Erling Øverland.

Hovedårsakene til kostnadsøkningene er:

  • Prosjektets umodenhet ved beslutningstidspunktet.
  • Manglende og forsinkede leveranser av tegninger og materialer fra hovedkontraktor.
  • Sen mobilisering og lav produktivitet på hovedverksted.
  • Tester utført i mai 2004 viser at sentrale kjølekompressorer må modifiseres for å møte spesifiserte krav.

Statoil intensiverer nå arbeidet med å få ytterligere effekt av en rekke tiltak som allerede er truffet. De viktigste tiltakene er:

  • Statoil har overtatt ledelsen av byggestedene.
  • Hovedkontraktor har supplert egen organisasjon med eksterne ingeniører og satt deler av arbeidet ut til andre leverandører.
  • Avtalen med Dragados er reforhandlet for å sikre utslep av lekteren sommeren 2005.
  • Det er investert i forbedringstiltak på Dragados-verftet for å muliggjøre større grad av parallelle aktiviteter.
  • Egen ekspertgruppe er nedsatt for å løse kompressorproblemene.

Dessuten forbereder Statoil de merarbeider som vil måtte overføres til Melkøya som følge av forsinkelser.

Erfaringene fra dette krevende prosjektet skal aktivt benyttes for å styrke kvaliteten i fremtidige prosjekter. Derfor skal det foretas en grundig gjennomgang av alle forhold som er knyttet til planlegging, organisering og gjennomføring av store utbyggingsprosjekter i Statoil.

"Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet og det første prosjektet for flytende naturgass (LNG) i Europa. Utbyggingen av Snøhvit åpner et helt nytt område av norsk sokkel og gir nye markedsmuligheter for norsk gass. Vår tro på at dette er et fremtidsrettet prosjekt er ikke svekket, selv om det er sterkt beklagelig at vi må revidere kostnadsrammen og timeplanen. Prosjektet innebærer samlet sett anvendelse av ny teknologi som vil være avgjørende for fremtidig satsing på olje og gass i nordområdene og internasjonalt,” sier Øverland.

Rettighetshavere i Snøhvit er: Statoil med 33,53 prosent, Petoro (30), Total (18,4), Gaz de France (12), Amerada Hess (3,26 prosent) og RWE Dea (2,81).

Kontaktpersoner:

Wenche Skorge, informasjonsdirektør, 91 87 07 41 (mobil), 51 99 79 17 (kontor)

Kristofer Hetland, informasjonssjef, 47 90 50 19 37 (mobil), 47 51 99 47 00 (kontor)

Mari Thjømøe, direktør investor relations, 90 77 78 24 (mobil), 51 99 77 90 (kontor)

Thore E. Kristiansen, investor relations, +47 91 66 46 59 (mobil), +1 203 97 86 950 (kontor)