"Gå til hovedinnhold"

Keiserud-rapporten: Ikke grunnlag for straffansvar

juni 18, 2004, 07:00 CEST
Det foreligger ikke grunnlag for straffansvar mot verken Statoil som foretak eller mot enkeltpersoner i Statoil i forbindelse med konsulentavtalen med Horton Investment. Det er konklusjonen i den uavhengige rapporten som er utarbeidet av advokat Erik Keiserud på oppdrag av Statoils styre.

Statoils styre behandlet Horton-avtalen i styremøter 15. og 22. september 2003. Styret besluttet 15. september å gi Økokrim all mulig bistand til etterforskningen i anledning konsulentavtalen som ble inngått 12. juni 2002 med Horton Investment Ltd. Styret understreket samtidig at full klarhet i saken var i Statoils interesse.

Dette var bakgrunnen for at advokat Erik Keiserud ble engasjert for å foreta en uavhengig gjennomgang av sakens faktiske og juridiske sider.

Statoils styre har i møte torsdag 17. juni fått presentert og drøftet advokat Erik Keiseruds rapport. Den bygger på et meget omfattende og grundig arbeid.

Styret tar Keiseruds rapport til orientering. Styret vil ikke gå inn i en juridisk vurdering og avventer nå resultatene fra Økokrims etterforskning og US Securities and Exchange Commissions (SEC) undersøkelser.

Rapporten er oversendt Økokrim, SEC og iranske myndigheter, og vil i sin helhet bli gjort offentlig tilgjengelig.

Styret understreker at rapporten bekrefter at avtalen ikke var i samsvar med Statoils interne etiske regler og ikke tok tilbørlige hensyn til de interne anskaffelsesreglene.

Styret viser for øvrig til at de tiltak som ble besluttet i forbindelse med styrets behandling av denne saken i september 2003 er gjennomført.

Styret har i møte 17. juni også fått seg forelagt og drøftet den gjennomgang som revisjonsfirmaet Deloitte og advokatfirmaene Sørlie Wilhelmsen og Simonsen Føyen har gjort knyttet til Statoils øvrige portefølje av internasjonale konsulentavtaler. Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er:

”Innenfor mandatet av de undersøkelser gruppen har utført, er det ikke funnet at Statoil, direkte eller indirekte, har tilbudt bestikkelser eller på annen måte forsøkt å utøve utilbørlig påvirkning for å oppnå eller opprettholde forretninger utenfor Norge.”

Styret tar også disse vurderingene til orientering.

Hovedkonklusjoner i Erik Keiseruds rapport til Statoils styre om Horton-avtalen;

”Statoil ASA inngikk 12. juni 2002 en avtale med selskapet Horton Investment Ltd. om rådgivning i forbindelse med Statoils engasjement i Iran. Den reelle avtalemotpart var Mehdi Hahemi, sønn av Irans tidligere president. Konsulentavtalen ble terminert 10.september 2003. Etter at konsulentavtalen var blitt gjenstand for medieomtale i begynnelsen av september 2003, og Økokrim hadde iverksatt etterforskning om mulig overtredelse av straffelovens bestemmelser om korrupsjon, ble advokat Erik Keiserud i Advokatfirmaet Hjort DA engasjert av Statoils styre for å foreta en uavhengig gjennomgang av avtalens faktiske og rettslige sider.

Konklusjonen etter gjennomgangen er at det i tilknytning til konsulentavtalen ikke foreligger grunnlag for straffansvar mot verken Statoil som foretak eller mot enkeltpersoner i Statoil.

På det tidspunkt konsulentavtalen ble inngått, var Mehdi Hashemi ansatt som leder av Iranian Fuel Consumption Optimizing Organization (IFCOO), som er en organisasjon eid av National Iranian Oil Company (NIOC). Hashemi må trolig anses som en offentlig tjenestemann i Iran, men i kraft av stillingen som leder av IFCOO hadde han ingen innflytelse på iranske myndigheters tildeling av kontrakter innenfor olje- og gass-virksomheten. Det er ikke avdekket tilstrekkelige holdepunkter for at Hashemi påvirket tildelingen av kontrakter i Iran i favør av Statoil på en måte som rammes av bestemmelsene om korrupsjon i den norske straffeloven. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at ansatte i Statoil har hatt en oppfatning om at Hashemi skulle påvirke beslutningsprosessene i Iran i strid med norske korrupsjonsbestemmelser.

Ved en gjennomgang av de forhandlingene som ledet frem til at Statoil ble tildelt operatørskapet for offshore-delen av South Pars fase 6 – 8 i Iran, er det ikke avdekket omstendigheter som tyder på at tildelingen var basert på andre forhold enn ordinære forretningsmessige vurderinger. Mehdi Hashemi deltok ikke i disse forhandlingene, og det er heller ikke påvist noen forbindelse mellom ham og de personer som faktisk deltok i beslutningsprosessen på iransk side.

Statoil har også bedt om en vurdering av konsulentavtalen opp mot Statoils interne regelverk om etikk og anskaffelse. Konklusjonen er her at avtalen ikke var i samsvar med Statoils etiske regler, og at heller ikke hensynene bak de interne anskaffelses-reglene ble tilstrekkelig varetatt. Avtalen tilfredsstilte ikke de krav til åpenhet (transparens) som følger av Statoils etiske regler. Mehdi Hashemis navn skulle ikke fremgå av konsulentavtalen, og den formelle avtale-motparten var et for Statoil ukjent selskap, registrert i et skatteparadis. Dette medførte at det i liten grad ville være mulig for Statoil å etterspore hvem som var den reelle mottaker av det avtalte vederlaget. Fra Statoils side ble det heller ikke foretatt tilstrekkelige undersøkelser knyttet til hvilken omdømmerisiko konsulentavtalen kunne utgjøre for selskapet. Dette har nær sammenheng med at den ordinære prosedyren i Statoils anskaffelsesregler ikke ble fulgt.

En viktig årsak til at Statoils etiske regler og ordinære anskaffelses-regler ikke ble overholdt, synes å være at Statoils toppledelse på et tidlig tidspunkt i prosessen inntok den holdning at det skulle inngås en konsulentavtale med Mehdi Hashemi. Ledelsens standpunkt ble formidlet til den del av organisasjonen som fikk som oppgave å utarbeide konsulentavtalen. Ledelsens holdning og direkte involvering i avtaleinngåelsen førte til at saken ikke ble undergått en forsvarlig behandling i henhold til Statoils interne regelverk. Dette medførte at ledelsens beslutning om å inngå en avtale som innebar bruk av Hashemi som konsulent, ble truffet på et mangelfullt faktisk grunnlag. Det er i første rekke daværende leder for Statoils internasjonale avdeling, Richard Hubbard, som må bære ansvaret for sakens mangelfulle behandling og for at det i ettertid er grunnlag for kritikk mot at konsulentavtalen ble inngått.

Oppdraget fra Statoils styre innebar at det også skulle foretas en gjennomgang og vurdering av Statoils håndtering av saken etter at det ble iverksatt interne undersøkelser i mars/april 2003 og frem til konsulentavtalen ble terminert 10. september 2003. De interne undersøkelsene i denne perioden ble gjennomført i regi av Statoils avdeling Konsernsikring i samarbeid med Konsernrevisjonen. Konsernsikring konkluderte på et tidlig tidspunkt med at avtalen burde termineres, noe som også ble meddelt daværende konsernsjef Olav Fjell. Fjell ønsket imidlertid selv å opprettholde avtalen, dog med visse endringer i betalingsmåten. Det er grunnlag for kritikk mot Fjell for hans håndtering av saken internt i Statoil.

Saken burde ha vært forelagt styret på et tidligere tidspunkt, ikke minst på grunn av at beslutningen om å inngå konsulentavtalen var truffet av selskapets toppledelse. Konsernrevisjonen i Statoil har en direkte rapporteringslinje, men saken ble ikke brakt inn for styret. Daværende styreleder i Statoil, Leif Terje Løddesøl, burde også ha tatt et større ansvar for sakens videre behandling, herunder orientert styremedlemmene, etter at saken var blitt presentert for ham i begynnelsen av juni 2003.”

Kontaktpersoner:

Styreleder Jannik Lindbæk, 95 76 65 10 (mobil)

Advokat Erik Keiserud, 95 17 09 47 (mobil)

Informasjonsdirektør Wenche Skorge, 91 87 07 41 (mobil), 51 99 79 17 (kontor)

Informasjonssjef Kai Nielsen, 97 04 13 32 (mobil), 51 99 18 27 (kontor)