Nye metoder er tatt i bruk for å kartlegge livet på havbunnen i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen i Norskehavet. Et fjernstyrt kjøretøy med kamera er blitt brukt og har gitt et svært mye rikere bilde enn vanlige bunnprøver ville ha gitt.
Omfattende undersøkelser har gått over flere år i forkant av utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange, der Hydro er operatør i utbyggingsfasen. Det er blant annet gjort kartlegging av koraller langs rørtraseer og i området der bunnrammene skal stå.
Undersøkelsene har påvist forekomster av kaldtvannskoraller (Lophelia), spesielt i Eggakanten og nær land, blant annet i Bjørnsundet i traseen inn til Nyhamna.
Lophelia finnes bare ned til 500-600 meter fordi vannet blir for kaldt når en kommer enda dypere. Ved bunnen på Ormen Lange-feltet faller temperaturen til -1 o Celsius.
Viktige bidrag
– Dette har vært et betydelig bidrag til kartlegging av korallforekomster på midtnorsk sokkel, og informasjonen vår er lagt inn i Havforskningsinstituttets samlede oversikt over koraller på norsk sokkel, forteller Jon Rytter Hasle, HMS-leder i Utforsking i Hydro Olje & Energi.
– Vi forholder oss til forekomstene ved å legge rørtraseene utenom, legger han til.
Grunnlagsundersøkelsen på feltet omfatter området der det er mulighet for sedimentering av borekaks og boreslam fra fremtidig produksjonsboring, og skal gi grunnlinjen for å overvåke eventuelle effekter fra fremtidige boreutslipp. Området vi har undersøkt er ca 10 km nord-sør, og 4 km øst-vest.
Ellers på norsk sokkel består disse undersøkelsene bare av prøvetaking av bunnen med grabb og artsidentifisering og opptelling av individer av bunnfaunaen vi får opp i grabbene.
– I Nordsjøen er bunnen gjerne så jevn og flat at dette er en god metode - selv om vi vet at noen områder, for eksempel Gullfaks, har så mye stein i sedimentet at det kan være vanskelig å få tatt prøver. Andre områder er erosjonsområder, for eksempel sør i Nordsjøen, som betyr at slam og kaks vil flytte seg langs bunnen over tid.
Mer komplisert
På Ormen Lange er forholdene svært mye mer kompliserte fordi vi ligger i rasgropen fra Storegga-raset. Bunnen består av "bassenger" med fin leire, mellom "åsrygger" som i stor grad er bygd opp av svære, harde leirblokker. Bunnfaunaen varierer kolossalt mellom disse områdene, fra bløtbunnsfauna som stort sett sitter nede i sedimentet (børstemark, muslinger, krepsdyr) til typiske hardbunnsarter som sitter oppå sedimentet (slangestjerner, sjøliljer, sjøanemoner, sjøfjær, crinoider).
– Derfor brukte vi i Ormen Lange-undersøkelsen et fjernstyrt kjøretøy (ROV) med kamera for å se også de dyrene vi ikke får opp i en grabb. Det ga et svært mye rikere bilde enn bunnprøvene alene ville ha gitt - blant annet fordi disse større dyrene sitter så spredt at det er svært liten sannsynlighet for å komme borti dem med en grabb.
Grunnlagsundersøkelsen skal følges opp med overvåkingsundersøkelser første år etter borestart, og deretter hvert tredje år.
Kartleggingen får likevel liten innvirkning på hvordan boring og utslipp fra boring gjennomføres. Vi visste på forhånd at det ikke lå store korallrev i nærområdet, som ville ha stilt helt andre krav til boreaktiviteten. Tiltakene vi iverksetter er de samme som for andre nye utbygginger på norsk sokkel, det vil si å fase ut miljøfarlige kjemikalier og å unngå miljøskade.
Bedring siden 1993
Den store endringen skjedde allerede i 1993, da utslipp av oljebasert borevæske ble forbudt etter at det var registrert uakseptabelt omfattende endring i bunnfauna på Statfjord som følge av utslipp. Med dagens utslipp av vannbasert borevæske finnes ingen effekter på bunnfauna utenfor 250 meter, og stort sett bare 50-100 meter fra utslippsstedet.
– Denne utvidete grunnlagsundersøkelsen er i tråd med Hydros policyen for biologisk mangfold ved at vi gjør en best mulig kartlegging før vi går inn, og skaffer en basis for videre overvåking av biologisk mangfold. Grunnlagsundersøkelsen på Ormen Lange bidrar til ny kunnskap om faunaen på dypt vann på midtnorsk sokkel, fremholder Jon Rytter Hasle.