Hydros planer om å utvikle nye vindkraftprosjekter i Norge, Storbritannia og andre land går framover med full fart.
– Vi har en hel portefølje med prosjekter, fra Båtsfjordfjellet i nord til Karmøy i sør, sier Knut Øvreås, leder for Olje & Energis enhet for fornybar energi. – Vi vurderer også mulige oppkjøp og strategiske allianser med energiselskaper i Storbritannia og andre land.
Og med god grunn; for vindkraft er i kraftig utvikling. Globalt er veksten i denne sektoren verdsatt til åtte milliarder US-dollar i året. Vindkraftindustrien har økt med 500 prosent på verdensbasis siden 1997, med sterkest vekst i Europa. Dette skyldes EUs energidirektiv som krever at 22 prosent av elektrisitetsforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2010.
I vinden
Bare det å rekke halvveis i forhold til EUs mål innebærer bygging av 1.600 vindparker på størrelse med Hydros anlegg på Havøygavlen i Finnmark, forklarer Bjørn Drangsholt, assisterende direktør innen fornybar energi og ansvarlig i Hydro for vindkraft i Norge.
Havøygavlen eies av joint venture-selskapet Arctic Wind, der Hydro har en eierandel på 44 prosent og det nederlandske energikonsernet Nuon har 56 prosent. Anlegget har installert effekt på 40 megawatt og leverer ca. 120 gigawatt timer elektrisitet per år til mellom 5.000 og 6.000 husholdninger (basert på et forbruk på 20.000 KWh pr. husholdning).
Hydro innviet også nylig verdens første kraftanlegg basert på vindkraft og hydrogen på øya Utsira. Det toårige testprosjektet vil levere strøm til 10 husholdninger og vil vise om det lar seg gjøre å bruke uavhengige energisystemer basert på vindkraft, hydrogenelektrolysører og brenselceller.
Nyskaping innen fornybar energi
Glimrende vindforhold og store landområder gjør Norge til et svært konkurransedyktig land når det gjelder bygging av vindkraftanlegg, men manglende investeringsincentiver legger en demper på utviklingen.
– Hovedårsaken til manglende investeringer er at vi ikke har noen støtteordning, sa Hydros generaldirektør Eivind Reiten i sin tale til deltakerne på konferansen Nordic Energy Summit i Oslo nylig.
Kostnadene forbundet med vindkraft går stadig nedover, men er likevel fortsatt høyere enn for kraft som produseres på tradisjonelle måter.
– For å skape god økonomi må nye vindkraftverk leve av en kombinasjon av elektrisitetsprisen og en eller annen form for støtte, helst et system med omsettelige sertifikater, hevder Reiten.
Etter at liknende programmer ble iverksatt i Storbritannia og Tyskland, har investeringene skutt fart. Havøygavlen ligger godt an i benchmarkingen i forhold til andre vindkraftanlegg, men paradoksalt nok er det nederlandske sertifikater som har vært medvirkende til at anlegget ble bygd.
Tar tak
Energiindustrien har i flere år bedt den norske regjeringen om å legge fram en plan for handel med grønne sertifikater. I august ble det endelig lagt fram et forslag om et felles norsk/svensk marked som skal starte i januar 2006.
– Vi ønsker dette tiltaket velkommen og setter pris på at regjeringen foreslår å inkludere både vind- og vannkraftprosjekter innenfor et pålitelig nordisk rammeverk, sier Reiten. – Likevel må det iverksettes en operativ plan snarest hvis vi skal få utvikling av nye prosjekter.
Øvreås påpeker at enkelte EU-land er bundet til å oppfylle energidirektivets mål om bruk av fornybar energi innen 2010. Selv om Norge ikke har underskrevet EU-avtalen om fornybar energi må vi likevel holde oss til disse målene for å legitimere et internasjonalt marked for grønne sertifikater.
Storbritannia langt framme
I likhet med Norge har Storbritannia og Irland noen av de beste vindforholdene I Europa. Men i motsetning til Norge har Storbritannia vært mer proaktiv når det gjelder å oppmuntre til utvikling av vindkraftprosjekter.
– De har sterk politisk støtte og ambisiøse mål som er nedfelt i lov, sier Øvreås. – De har også planer om å bli verdensledende innen vindkraft, og et mål om at 15 prosent av kraftproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder innen 2015.
Storbritannia har også høye markedspriser på fornybar elektrisitet og er rangert øverst på Ernst & Youngs "vindkraftindeks".