"Gå til hovedinnhold"

Støtte til et pliktig norsk sertifikatmarked for energi

februar 22, 2005, 07:00 CET

Hydro støtter lovforslaget om et pliktig sertifikatmarked for energi i Norge. Med vår satsing på fornybar energi, og med tanke på miljøet, ønsker vi at denne nye loven trer i kraft, sier Jørgen C. Arentz Rostrup, leder av enheten Ny Energi i Hydro.

Bakgrunnen for det norske lovforslaget er EU-kommisjonens vedtak om en økt andel fornybar elektrisitet i Europa, fra 14 prosent av forbruket i 2000 til 22 prosent i 2010.

For Norges del har planen vært å vedta loven i Stortingets vårsesjon 2005, med oppstart 1. januar 2006. I et møte mellom norske og svenske myndigheter 11. februar ble et norsk-svensk marked for el-sertifikater drøftet.

Det ble klart at man fra svensk side tar sikte på et slikt marked fra 1. januar 2007. Dette blir dermed også oppstartsdatoen for det felles norsk-svenske markedet.

Hydro har arbeidet aktivt mot myndighetene for å legge til rette for et godt fungerende marked for el-sertifikater.

– I Europa følges vår løsning med stor interesse. Hvis vi får til et velfungerende marked, vil den på sikt kunne utvikles for hele Europa, fremholder Rostrup.

Nødvendig støtteordning
– Å produsere fornybar energi er i dag ikke lønnsomt uten støtteordninger. Såkalte innmatingstariffer er en måte å løse dette på, mens pliktige sertifikatmarkeder er en annen, forklarer Marianne Waage Fougner, avdelingssjef i Ny Energi i Hydro.

Hun har arbeidet med denne problemstillingen i to og et halvt år og sitter i en arbeidsgruppe som gir innspill til EU-kommisjonen i saken.

EU-kommisjonen har latt de forskjellige EU-landene selv velge hvordan de vil støtte fornybar energi.

Tyskland har valgt et system med innmatingstariffer, der produsentene av fornybar elektrisitet inngår avtaler med tyske myndigheter.

For hver produserte kilowattime får eierne en fast pris. Denne ordningen har vist seg effektiv og har fått opp vindkraftproduksjon i Tyskland, men er regnet som ganske kostbar.

En annen måte å inspirere til økt produksjon av fornybar energi, som vind- og vannkraft, er å danne pliktige sertifikatmarkeder.

Ved produksjon av fornybar energi, som vind- og vannkraft, får man ut to produkter – fysisk kraft for strømnettet og grønne sertifikater.

For hver produserte megawattime utstedes et "elsert" som produsenten kan omsette.

Myndighetene pålegger strømleverandørene å kjøpe en viss mengde sertifikater i året (kvoteplikt), men prisen på sertifikatene blir avgjort i forhandlinger mellom produsent og leverandør.

Slik oppstår det et marked for salg og kjøp av sertifikater.

Ekstrautgiften blir fordelt på sluttbrukerne. Regningen behøver likevel ikke bli så stor, fordi ordningen bringer mer kraft inn i markedet. En undersøkelse i Sverige i fjor viste en økning på tre øre pr. kilowattime for sluttbrukeren.
 
– Et pliktig sertifikatmarked er en langt bedre og billigere ordning enn det som praktiseres i Tyskland. Den bidrar til å utvikle de beste og billigste løsningene først, sier Waage Fougner.

Forutsigbarhet
Samtidig peker hun på at prisene i dette markedet må være forutsigbare. Produsentene trenger inntektene for å nå tilstrekkelig lønnsomhet i produksjonen av fornybar elektrisitet, og forutsigelige prisforventninger må kunne legges til grunn for ytterligere investeringer i fornybar energi.

Hun trekker også fram en annen side ved det norske lovforslaget som er viktig for Hydro:

– Det er foreløpig ikke tatt stilling til om kraftkrevende industri, som våre aluminiumverk, skal unntas ordningen. Det legges i forslaget opp til et felles sertifikatmarked med Sverige, og i den svenske ordningen er kraftkrevende industri unntatt. Det bør ikke innføres ordninger som ytterligere forverrer rammevilkårene for norsk industri.